Isolert i isødet
Da muligheten til å kombinere jobb og eventyr på Antarktis dukket opp, var det faktisk kona som tipset om jobbannonsen, og som understreket at det var bedre at han reiste før alle de tre barna hadde flyttet hjemmefra. Arbeidsgiveren syntes også at Bondi passet godt til stillingen.
– Jeg var eneste lege på den norske polarstasjonen Troll i tretten måneder. I åtte av dem var vi bare seks personer, helt isolert på stasjonen midt ute i polarisen.
– Hvordan var det?
– Det var en fantastisk opplevelse, hvor man lærer mye om seg selv, men også et år med mye savn. Jeg savnet familie og venner, men også det å kunne gå på butikken og velge seg mat man har lyst på.
– Hva var jobben din?
– Jeg hadde medisinsk ansvar for alt som foregikk på stasjonen. I fire av månedene var vi opp mot hundre mennesker der. Det er både røntgen- og ultralydapparat der, samt muligheter for telemedisin.
En gang måtte han gjøre en ultralydundersøkelse av en mulig miltruptur, under veiledning fra radiolog ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Kunne du operert en sprukken milt?
– Det er en operasjonsstue der, men det er vanskelig med både anestesi og operasjon helt alene. En nødløsning ville være at pasienten brukte en spray med fentanyl og ga seg selv anestesi, i alle fall for noen mindre inngrep.
TRANSPARENS: – Det er en umiddelbar forbindelse mellom det vi gjør som kirurger og hvordan det går med pasienten. Foto: Leikny Havik
– Det er ikke optimalt, understreker han. Løsningen var at alle hadde totalforbud mot å slå seg i hodet, brystkasse eller mage. For selv om det er opplegg for å kunne gjøre større inngrep, ville det vært ekstremt utfordrende. En miltskade høyere enn grad 3 kunne vært livstruende.
– Hva gjør man med en hjerneblødning i Antarktis?
– Om sommeren kan du evakuere innen et døgn, hvis du er heldig. Om vinteren er ikke flystripa åpen. Det er helt mørkt og 40–50 minusgrader. Det tar flere uker å måke flystripa med beltevogner. Det er mildt sagt en vanskelig situasjon, konkluderer han.
– Om sommeren er det bare syv timer til Cape Town, og da hender det at vi henviser folk til behandling der.
Flere land har stasjoner i Antarktis, men de ligger langt fra hverandre.
– Jeg hadde litt kontakt med min tyske kollega på den tyske stasjonen, men det var ikke mulig å reise til hverandre i hverdagen. Stasjonene lå vel 50 mil unna hverandre.
Mens det fortsatt var sommer og mulig å fly, var Bondi med på et inspeksjonsoppdrag. Traktaten for Antarktis slår fast at det er et kontinent for fred og samarbeid, og at det ikke skal være kommersiell eller militær virksomhet.
– Det betyr også at det er fritt frem for å inspisere hverandre. Vi fløy til tre nabolagstasjoner, og det var interessant å få se hvordan den tyske stasjonen var. Den var mye større enn den norske, og den hadde en diger sykestue.
– Alle land kan ha en stasjon på Antarktis?
– Ja, i prinsippet, og det er mange stasjoner der. Men det er ikke så mange som har helårsdrift og overvintringsteam.
Troll ligger i Dronning Maud Land, et område som er seks ganger større i areal enn Norges fastland. En leges oppgaver der går utover det å være helsepersonell.
– Jeg hadde blant mye annet også ansvar for fugleregistrering. Det er noen fuglekolonier der som følges tett. Jeg vandret mye og registrerte reir, egg og kyllinger. Fantastiske opplevelser, understreker han.
– Et karrigere landskap finnes vel knapt, og plutselig dukker det opp en liten loddenhvit kylling som venter på at foreldrene skal komme tilbake. Foreldrene er ute og flyr i to til tre uker av gangen for å hente mat. Det tror jeg er en av de tøffeste oppvekstene på jorda. Det var vel også en av grunnene til at BBC var og filmet til serien Planet Earth mens vi var der.