Store konsekvenser
Hvilke konsekvenser dette har for befolkningens tilgang til nødvendig spesialistbehandling, er uklart. Blant annet er det reist bekymring for tilbudet til barn og pasienter med alvorlige øyelidelser (9, 8). Risikoen ved nedbemanning og annet tap av helsepersonell er heller ikke diskutert politisk, selv om sykehusberedskapen har betydning også for andre sektorer og for nasjonal sikkerhet (10).
I varselet som er sendt til statsforvalteren, fremgår det at varselet internt til ledelsen fra april 2024 ikke er besvart. Varslene er heller ikke kommunisert til styret i Helse Nord eller Helse- og omsorgsdepartementet. Dermed overlates det til den lokale ledelsen å kutte i sykehustilbudet og omprioritere ressurser fra pasientbehandling til andre formål.
I tillegg blir fakta etter min mening skjult: Sykehusledelsen verken kommuniserer ut sentrale opplysninger eller praktiserer nødvendig åpenhet og offentlig innsyn, som pålagt av forvaltningsloven og offentleglova. Dette fremkommer av flere uttalelser fra ledelsen på den ene siden, uttalelser fra ansatte og pasienter på den andre siden samt i innholdet i varsler. Mens ledelsen erklærer at de har stor suksess (11), beskriver ansatte at de er på veien mot et havari (12). Offentleglova forutsetter at styret, eier og regjeringen er informert.
Stortinget har vedtatt plikter og rettigheter for en offentlig helsetjeneste som befolkningen skal kunne ha store forventninger til som følge av de økonomiske overføringene fra Stortinget. Det er Stortinget som fører kontroll med regjeringen for å påse at befolkningens behov for spesialisthelsetjenester dekkes og at lovene overholdes.
Mangel på kapasitet i spesialisthelsetjenesten vil føre til at rettigheter og plikter ikke overholdes. Det vil gi overbelastning på kommunene, som må yte tjenester som «har preg av» å være spesialisthelsetjenester. Det gir i sin tur risiko for at sykehuset ikke kan ta imot akuttpasienter og økte erstatningsutbetalinger som følge av svikt i tilgangen til helsehjelp.
Mangel på kapasitet i spesialisthelsetjenesten vil føre til at rettigheter og plikter ikke overholdes. Det vil gi overbelastning på kommunene
Situasjonen ved Finnmarkssykehuset føyer seg inn i rekken av alvorlig styringssvikt i helseforetakene, uten nødvendige korreksjoner. Riksrevisjonen har gjentatte ganger pekt på systemsvikt, at styrene ikke tar sitt ansvar og at nødvendig risikostyring ikke er på plass (13). Til tross for dette gripes det ikke inn i hvordan Finnmarkssykehuset forvalter våre fellesressurser. Vi kan ut fra historikken de siste par årene ikke forvente at Helse Nord foretar seg noe. Når statsråden har svart på spørsmål om Finnmarkssykehuset, vises det til hva Helse Nord har uttalt (14) – altså foretas det ingen vurdering fra øverste eier.
Når Finnmarksykehuset ikke ledes og styres slik Stortinget og befolkningen har forutsatt ut fra lovpålegg, må ledelsen skiftes ut. Ledere som gir villedende informasjon og ikke forholder seg til Stortingets vedtak, representerer en trussel mot demokratiet og tilgangen til spesialisthelsetjenester. Stortinget «kjenner» bare regjeringen. Regjeringen lar seg ikke kontrollere når statsråden lar være å gripe inn i styringen.
Situasjonen ved Finnmarkssykehuset føyer seg inn i rekken av alvorlig styringssvikt i helseforetakene, uten nødvendige korreksjoner
Beslutninger av stor betydning for befolkningen treffes uten kontroll fra Stortinget. Grunnleggende statsrettslige spilleregler nedfelt i Grunnloven settes dermed til side. Når ingen griper inn, blir utfordringene tydelliggjort: Den fører til vilkårlig nedbygging av sykehustilbud uten offentlig og politisk diskusjon.