15.05.2026: Et protrahert smerte- og utmattelsessyndrom oppstått i tiden etter vaksinasjon mot SARS-CoV-2 er trolig knyttet til dysfunksjonell regulering av immunsystemet. I forløpet av massevaksinasjonen mot covid-19 mottok helsemyndighetene i flere land rapporter om pasienter som hadde utviklet vedvarende plager i form av utmattelse, hodepine, muskelsmerter og kognisjonsproblemer. Et estimat på forekomst gis ved tall fra Norge der det i perioden desember 2020 til mars 2025 ble satt over 13 896 000 doser covid-19-vaksiner og meldt inn 448 bivirkninger knyttet til vedvarende hodepine (> 6 måneder) og 67...

29.04.2026: En rekke nyere observasjonsstudier og naturlige eksperimenter har antydet at helvetesildvaksinasjon kan være assosiert med lavere demensrisiko. Samtidig vet vi foreløpig ikke om sammenhengen er kausal, eller om den helt eller delvis skyldes skjevheter i hvem som vaksinerer seg. Folkehelseinstituttet har nylig vurdert om den rekombinante helvetesildvaksinen, Shingrix, bør inn i voksenvaksinasjonsprogrammet for å forebygge herpes zoster, også kalt helvetesild (1). Tilstanden kjennetegnes av smerter, oftest i kombinasjon med utslett, og skyldes reaktivering av viruset som forårsaker vannkopper...

07.04.2026: Forslaget til ny smittevernlov tar på alvor erfaringene fra kampen mot lepra, aids og covid-19. Etter at Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) i 1873 fant ut at lepra var en smittsom sykdom (1), arbeidet han for en lov som påla pasientene å leve isolert fra andre mennesker slik at de ikke lenger kunne smitte andre. Dette var overgrep mot lidende pasienter, mente flere. Armauer Hansen anerkjente utfordringen (2): «At isolasjon i og for seg alltid må medføre en viss ulempe for den som skal isoleres, er selvsagt: men det lar seg nå ikke unngå. Man må i denne henseende veie mot hverandre denne ulempe...

05.03.2026: Antimikrobiell resistens forverres ved krig og konflikt. I en verden med økt konfliktnivå bør norsk helsevesen bedre beredskapen for å håndtere utenlandske pasienter med multiresistente mikrober. Den tette sammenhengen mellom væpnet konflikt og antimikrobiell resistens er kjent, men har fått lite oppmerksomhet. Resistensutviklingen akselererer når helsetjenesten bryter sammen og grunnleggende smittevern svekkes. Pasienter fra Ukraina som ble evakuert til Norge i forbindelse med krigen, medførte uforutsette utfordringer i håndtering av resistens på norske sykehus. I en verden med økt...

23.02.2026: En nyfødt gutt ble innlagt med feber, slapphet, dårlig matlyst og etter hvert kramper. Etter et utfordrende forløp ble det avdekket en alvorlig og viktig årsak til sykdom hos spedbarn, som krever rask diagnostikk for å unngå unødvendig behandling. Mor til en seks dager gammel gutt tok kontakt med barselavdelingen. Gutten hadde vært slapp og lite interessert i å spise siden utskrivning, med feber det siste døgnet målt til 38,4 °C rektalt. Han ble derfor henvist til barnemedisinsk avdeling. Han hadde blitt født i uke 39 etter induksjon på grunn av redusert fosteraktivitet på kardiotokografi...

10.02.2026: Komplikasjoner etter injeksjonsbehandling krever klinisk årvåkenhet og samarbeid mellom ulike spesialiteter for å unngå forsinket pasientbehandling. En kvinne i 50-årene ble henvist til øre-nese-hals-avdeling etter fire uker med rødme, smerte og hevelse på neseryggen. Pasienten hadde skadet nesen i en trafikkulykke 30 år tidligere. Nesen ble rekonstruert 15 år etter skaden med et silikonimplantat langs neseryggen. To måneder før symptomdebut hadde hun fått injeksjoner med hyaluronsyrefiller i nese og kinn. All behandling var utført utenlands. Før henvisning hadde hun blitt behandlet av...

27.01.2026: Krattyfus er en rickettsiose som sjelden forekommer som importsykdom i Norge. Viktige kliniske funn er feber, utslett og eschar. Diagnosen bekreftes retrospektivt, og klinisk mistanke er avgjørende for valg av riktig empirisk behandling. En tidligere frisk kvinne i 30-årene ble innlagt på sykehus grunnet redusert allmenntilstand, feber og utslett åtte dager etter hjemkomst fra Sørøst-Asia. Hun ble syk dagen før hjemreise, med feber og dårlig form, og utviklet senere magesmerter og et generalisert utslett. På reisen oppholdt hun seg i jungel og landsbygder under enkle boforhold, og hun brukte...

19.01.2026: En kvinne ble innlagt gjentatte ganger med ulike medisinske problemstillinger. Den bakenforliggende årsaken skulle vise seg å være en potensielt livstruende komplikasjon til en sykdom som antageligvis er underdiagnostisert i Norge. En kvinne i 60-årene ble akutt innlagt med magesmerter, lav hemoglobin, mørk avføring og mistanke om gastrointestinal blødning. Hun var opprinnelig fra Sørøst-Asia, hadde bodd i Norge i flere tiår, men besøkte hjemlandet regelmessig. Hun hadde kjent alfatalassemi, urinsyregikt, kostregulert diabetes mellitus 2 og hypertensjon. Året før hadde hun vært innlagt med...

22.12.2025: En mann i 60-årene med kjent immunsvikt ble innlagt med hepatitt. Utredningen avdekket en hyppig forekommende tilstand som sannsynligvis er underdiagnostisert i Norge. En overvektig mann i 60-årene med kjent hypogammaglobulinemi og benmargssvikt ble innlagt i sykehus for utredning av hepatitt. Han hadde nylig vært innlagt med en ukomplisert luftveisinfeksjon. Det ble da bemerket forhøyede leverenzymer med alaninaminotransferase (ALAT) 160 U/L (referanseområde 10–70), alkalisk fosfatase (ALP) 220 U/L (35–105) og gammaglutamyltransferase (γ-GT) 330 U/L (15–115). Ultralyd av lever og galleveier...

23.10.2025: Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner er alvorlige og potensielt dødelige bakterielle hud- og bløtvevsinfeksjoner. Pasienter med komorbiditet som diabetes eller immunsvikt er særlig utsatt (1, 2). Internasjonalt aksepterte diagnosekriterier mangler, og nomenklaturen er uklar, da nekrotiserende former for cellulitt, fasciitt og myositt har vært inkludert i betegnelsen (3). Fravær av entydige diagnosekriterier vanskeliggjør sammenligning på tvers av studier, men en forekomst på 2–5 per 100 000 innbyggere per år er rapportert i Skandinavia (1). Felles for nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner er et...

30.09.2025: Heller ikke personer med hivinfeksjon trenger flere doser med penicillin mot tidlig syfilis. Syfilis er ikke like vanlig som før, men forekomsten er økende, særlig blant menn som har sex med menn og som lever med hivinfeksjon. Anbefalt behandling ved primær syfilis, både i USA og Norge, er en engangsdose med 2,4 millioner enheter benzylpenicillinbenzatin intramuskulært. Er dette nok? I en amerikansk studie ble 249 personer med primær, sekundær eller tidlig latent syfilis randomisert til behandling med enten én injeksjon eller tre ukentlige injeksjoner med 2,4 millioner enheter...

15.09.2025: En tidligere stort sett frisk mann ble innlagt med akutte magesmerter og feber. Tilstanden utviklet seg raskt og pasienten døde, til tross for intensiv behandling. Dødsårsaken ble først sikker da blodkultur viste oppvekst av et mindre vanlig agens. En mann i 70-årene med magesmerter ble innlagt på kirurgisk avdeling. Han var frisk, med unntak av medikamentelt behandlet hypertensjon. Han hadde tre uker før innleggelsen avsluttet en kur med prednisolon grunnet uveitt. Dagen før innleggelsen var pasienten i fin form. Samme natt våknet han med frostrier og feberfølelse. Ut over dagen fikk han...

10.06.2025: Bildet viser to karbunklar på seteregionen hos ein pasient som hadde vore på ferie i Vest-Afrika. Sentralt på karbunklane er det hol på 3 mm som leier ned til kanalar på 1–2 cm. Pasienten merka hevelsane på veg heim då dei vart ømme, kløande og byrja å sive. To dagar etter heimkomsten oppdaga ho gulkvite larver som kraup ut av såra (sjå video). Såra vart vaska og eksplorerte for fleire larver. Såra grodde og kløen vart betre utan infeksjonsutvikling. Pasienten hadde klassisk furunkulær myiasis forårsaka av flugelarver av typen Cordylobia anthropophaga, ofte kalla mangofluge eller tumbu fly...

02.06.2025: Antibiotikas påvirkning på mennesker og miljø er sammensatt og gjenspeiles ikke tydelig nok i dagens kategorisering av antibiotika. Det er behov for en ny kategorisering tilpasset norske forhold. Antibiotikaresistens utgjør en alvorlig trussel mot den globale folkehelsen (1) og er også et økende problem i Norge (2). Antibiotikabruk betraktes som en hovedårsak til denne utviklingen. I Norge reduserte vi det totale forbruket av antibiotika hos mennesker med 30 % fra 2012 til 2020, men målet om en 30 % reduksjon av bredspektrede antibiotika i norske sykehus ble ikke innfridd (3). Riktig bruk...

02.06.2025: Denne kliniske oversikten omtaler epidemiologi, diagnostikk og behandling av Clostridioides difficile-infeksjon, en fryktet årsak til diaré etter antibiotikabruk. En tredjedel av tilfellene påvises utenfor sykehus, og hver fjerde pasient får tilbakefall til tross for tilsynelatende vellykket behandling. Norske og internasjonale retningslinjer har nylig endret sine anbefalinger om antibiotikavalg ved førstegangsinfeksjon. Leger både i og utenfor sykehus bør kjenne til risikofaktorer, diagnostikk og behandlingsprinsipper. Clostridioides difficile (tidligere Clostridium difficile) er en...

01.05.2025: Virus er molekylære parasitter som befinner seg i grenseland mellom liv og ikke-liv. I løpet av det siste tiåret har ny teknologi for gensekvensering gitt oss en langt dypere forståelse av virus' slektskapsforhold og evolusjon. Fremskrittene har også forandret vår oppfatning av virus' rolle i historien om livet på jorda. Det genetiske mangfoldet blant virus overgår alt annet i biosfæren. De har for eksempel ingen gener som er felles for dem alle. Bakterier har over 100 slike gener, og eukaryote organismer har enda flere. Når økosystemers totale viruspopulasjon undersøkes, er det vanlig at den...

19.04.2025: Bøker om menneskets historie beskriver ofte enkeltpersoner eller grupper som søker å forme våre omgivelser og våre samfunn. Samtidig er vi biologiske vesener underlagt naturens prosesser. Kosmiske fenomener, jordskjelv og vulkanutbrudd, klimaendringer og epidemier har gjentatte ganger påvirket historiens gang. I boken Patogenese skriver sosiologen Jonathan Kennedy spennende om det siste, men gir – etter min vurdering – mikrobene litt for stor makt. Sommeren 1698 seilte fem skip fra Leith i Skottland med kurs mot Panama. De 1 200 menneskene om bord skulle bygge Caledonia som skotsk koloni...

01.04.2025: Rundt 250 barn fødes årlig i Norge med cytomegalovirusinfeksjon, og opptil 20 % får permanente sekveler. Forebyggende tiltak kan forhindre mange av disse tilfellene. Medfødt cytomegalovirusinfeksjon (CMV-infeksjon) har potensielt alvorlige konsekvenser for et barn. Kunnskapen om slik infeksjon i svangerskapet oppleves som lav, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt. Få virker å være kjent med at CMV-infeksjoner i svangerskapet, som man tidligere ikke hadde noen form for behandling for, nå kan både behandles og forebygges. Det finnes effektive og veldokumenterte tiltak for å...

21.10.2024: Nirsevimab, et monoklonalt antistoff, reduserer antall sykehusinnleggelser forårsaket av RS-virus blant spedbarn. I vinterhalvåret blir mange barn syke av RS-virus, og 2–3 % av alle spedbarn innlegges på sykehus med bronkiolitt før fylte ett år. Inntil nylig har eneste forebyggende tiltak vært intramuskulære injeksjoner med antistoffet palivizumab (Synagis), men behandlingen er dyr og har begrenset effekt. Derfor brukes palivizumab kun hos barn med spesielt høy risiko for alvorlige følger av RS-virusinfeksjoner, dvs. premature barn og barn med alvorlig hjertefeil og visse andre misdannelser...

09.09.2024: Alveolær ekinokokkose er en fryktet parasittær zoonose som forårsakes av larvestadiet til revens dvergbendelmark, Echinococcus multilocularis. Fastlands-Norge er smittefritt, men alveolær ekinokokkose importeres en sjelden gang fra endemiske områder. Infiserte personer utvikler langsomtvoksende og multicystiske tumorer, som klinisk og radiologisk minner om malign sykdom. Sykdommen angriper i hovedsak leveren. Behandlingen består ofte av omfattende reseksjonskirurgi i kombinasjon med langvarig bruk av albendazol. I denne kliniske oversiktsartikkelen oppsummerer vi livssyklus, kliniske funn...

09.09.2024: Helse- og omsorgstjenesten kan forebygge infeksjoner like effektivt med lavere klima- og miljøavtrykk. Et viktig sted å starte er forbruket av engangshansker. Helsesektoren har et betydelig avtrykk på natur og miljø, og forårsaker omkring 5 % av det globale klimagassavtrykket (1). For å redusere dette klimaavtrykket har Helsedirektoratet nylig laget et utkast til veikart mot en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor (2). Å redusere helsetjenestens klimaavtrykk innebærer både å redusere unødig forbruk og aktivitet, og å forebygge sykdom. De regionale helseforetakene har derfor vedtatt...

10.06.2024: Kasuistikken beskriver en pasient med cystisk ekinokokkose og behov for omfattende kirurgisk behandling. Tilstanden er sjelden i Norge, men utgjør et betydelig folkehelseproblem globalt. På grunn av økende innvandring fra høyendemiske land, bør norske leger kjenne til denne zoonosen. En tidligere frisk mann i 40-årene, oppvokst i Midtøsten og bosatt i Norge de siste årene, ble akutt innlagt på medisinsk avdeling ved lokalsykehuset, etter to døgn med respirasjonsavhengige smerter i høyre hemitoraks. I forkant av innleggelsen hadde han hatt fem ukers sykehistorie med høyresidige flankesmerter...

25.04.2024: En immunsupprimert kvinne i 70-årene ble innlagt etter et krampeanfall. Etter innleggelsen utviklet hun feber og forvirring. Utredningen avdekket en sjelden tilstand. Pasienten var en kvinne i 70-årene. Hun vokste opp i Latin-Amerika, men hadde bodd i Norge i flere tiår. Hun ble hjertetransplantert på grunn av Chagas' kardiomyopati ti år før den aktuelle hendelsen og var immunsupprimert med mykofenolat, ciklosporin og prednisolon. Hun hadde implantert hjertestarter (ICD) på grunn av arytmi. Pasienten ble akuttinnlagt ved medisinsk avdeling ved lokalsykehuset etter å ha blitt funnet bevisstløs...

04.04.2024: Intravenøs antibiotikabehandling i pasientens eget hjem bør skje på en standardisert måte. Flere og flere norske sykehus tilbyr intravenøs antibiotikabehandling til pasienter i hjemmet (1, 2). Dette skjer ofte i samarbeid med sykehusapotek, men på ulike måter. I Storbritannia brukes en modell som kalles Out patient antimicrobial therapy. Denne modellen er basert på strukturerte, tverrfaglige og spesialiserte team som gir anbefalinger om valg av antibiotika, dosering og behandlingsvarighet (1). Det er etablert systemer for trening av personale og pasienter. Så langt det er mulig, følges vanlige...

28.03.2024: En ung kvinne fikk smerter og hevelse i et ikke-lakterende bryst. Dyrkningssvaret påviste en uvanlig mikrobe, som har økende utbredelse nasjonalt og internasjonalt. En tidligere frisk kvinne i 20-årene tok kontakt med legevaktlege på grunn av fem dagers sykehistorie med smerter og hevelse under og rundt areola på venstre bryst. Det var ingen forutgående traume mot brystet. Pasienten hadde målt feber med temperatur rundt 38 °C og vært i nedsatt allmenntilstand de to første dagene, deretter var hun afebril. Hun bemerket siving av blod og gul væske fra mamillen. Pasienten hadde tatt piercing i...

26.02.2024: Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner rammer hud, subkutant vev, overfladisk fascie, dyp fascie eller muskulatur. Infeksjonene er alvorlige, sprer seg hurtig og kan medføre omfattende vevstap. De er sjeldne, men har høy morbiditet og mortalitet. Tidlig klinisk gjenkjennelse er avgjørende for utfallet, og rask infeksjonskontroll med kirurgi og målrettet antibiotikabehandling er livreddende. Det er få prospektive behandlingsstudier rundt denne infeksjonstypen. Særlige utfordringer er rask identifikasjon av tilstanden og usikker effekt av flere behandlingsalternativer. I denne kliniske...