Liv Birkeland Flugsrud

Liv Birkeland Flugsrud døde 21. desember 2025, 96 år gammel. Hun avla medisinsk embetseksamen i 1954 og turnustjeneste ved Tromsø sykehus og i Lensvik distrikt. Mot slutten av 1950-tallet begynte hun en lang og betydningsfull karriere ved landets første virusavdeling ved Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) / Folkehelseinstituttet, først som assistentlege og senere som overlege og assisterende avdelingsoverlege. Hun arbeidet der helt frem til hun ble pensjonist i 1999.

Da Liv begynte på SIFF, var poliomyelitt et stort folkehelseproblem. Vaksine ble endelig tilgjengelig i 1956, og Liv var sterkt engasjert i vaksinasjon som forebygging av polio og senere av andre virussykdommer. Hennes diagnostiske arbeid var viktig for hvilke typer poliovaksiner som ble brukt i Norge opp gjennom årene. Da den levende poliovaksinen overtok i 1965, påviste hun de påfølgende årene flere tilfeller av poliolammelser som skyldtes vaksineviruset. Dette bidro til at vi i Norge tidlig gikk tilbake til inaktivert poliovaksine. Liv var også sterkt involvert i innføringen av vaksiner mot meslinger, kusma og røde hunder. I tillegg arbeidet hun med tiltak for å hindre røde hunder i svangerskapet, blant annet ved etablering av diagnostikk av medfødte virusinfeksjoner.

Liv arbeidet bredt innen medisinsk virologi, men først og fremst som klinisk virolog. Den gang SIFF hadde landets eneste virologiske avdeling, måtte leger som skulle bli spesialister i medisinsk mikrobiologi, ha noen måneders tjeneste der. Liv var engasjert i dette og brukte mye tid sammen med spesialistkandidaten. Hun satte slik sitt preg på en generasjon av norske medisinske mikrobiologer.

Liv var i mange år leder for influensalaboratoriet, som er nasjonalt influensasenter for Verdens helseorganisasjons globale overvåking, den som blant annet sørger for at influensavaksinen oppdateres årlig. Hun var instituttets trygge autoritet om influensa i pressen. Mye av det hun fikk på plass i influensaovervåkingen, danner fortsatt grunnmuren som instituttet baserer slik overvåking på. I tillegg til å dyrke og undersøke influensavirus bidro hun til å etablere et system for årlig innsamling av blodprøver fra hele landet, slik at man kunne følge med på befolkningens immunitet mot influensa fra år til år. Systemet har også blitt brukt til å kartlegge immunitet mot andre smittestoffer og er fortsatt i drift.

Vi husker med takknemlighet Liv som en svært kompetent og god kollega, som villig delte av sin kunnskap om virusinfeksjoner og vaksiner. Hun var fortsatt faglig engasjert i mange år etter at hun ble pensjonist og viste interesse for hvordan instituttet og faget utviklet seg.