Diskusjon
Blant pasienter behandlet for nekrotiserende bløtdelsinfeksjon i hode-hals-området ved Rikshospitalet var det oppvekst av gruppe A-streptokokkmikrober hos 18/25 i en periode på snaut to år etter covid-19-pandemien, mot 8/21 de vel tre årene forut for pandemien. Økt forekomst av nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner etter covid-19-pandemien er rapportert fra flere land (7–9).
Dette gjelder også Sverige, der smitteverntiltakene var mindre inngripende enn i Norge (7, 9). Årsaken til økningen er ikke kjent, men det har vært spekulert i svekket flokkimmunitet mot gruppe A-streptokokkbakterier som følge av redusert eksponering under pandemien, endring i bakteriestammenes virulensfaktorer samt at individer med gjennomgått covid-19-infeksjon er mer mottakelige for bakterieinfeksjoner (12–14).
Betalaktamresistens hos gruppe A-streptokokker er svært sjelden på verdensbasis. Siden alle stammene i vår studie var følsomme for penicillin, kan det antas at resistensutvikling ikke kan forklare antallet pasienter med nekrotiserende bløtdelsinfeksjon innlagt hos oss etter pandemien. Klindamycinresistente gruppe A-streptokokker ble ikke påvist i vårt materiale, og sett i lys av NORM-rapporten for 2023, der det er beskrevet 2,9 % klindamycinresistens (382 blodkulturisolater), anser vi dette som et marginalt problem i klinisk empirisk behandling (15). I desember 2022 ble nasjonal veileder for antibiotikabruk i sykehus revidert, og piperacillin-tazobaktam og klindamycin anbefales ved alvorlige bløtvevsinfeksjoner i hode-hals-området (16). Antibiotikabruken ved vår avdeling har vært i tråd med gjeldende retningslinjer i studieperioden.
I alder, kjønn og komorbiditet fant vi ingen åpenbar variasjon blant pasientene før, under og etter pandemien (tabell 1). I Helse Sør-Øst behandles pasienter med nekrotiserende bløtdelsinfeksjon i hode-hals-området i hovedsak på Øre-, nese- og halsavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. I studieperioden, som var relativt kort, var det ikke innført endringer i opptaksområde eller henvisningsrutiner og heller ikke etablert nye diagnosekriterier. Det er derfor lite trolig at endring i klinisk praksis eller i pasientseleksjon kan ha påvirket resultatene.
Svakheter ved studien var retrospektivt design og at data ble hentet fra ustrukturert pasientjournal. Data var begrenset til Helse Sør-Øst sitt opptaksområde, og antall pasienter før, under og etter covid-19-pandemien var dermed små. Vi kan derfor ikke uttale oss om endringer i insidens, og resultatene må tolkes med forsiktighet. Likevel mener vi at funnene er interessante. Vi kjenner ikke til andre publiserte data om denne pasientgruppen i Norge i samme periode, og mer kunnskap om pasientgruppen er etterspurt av fagmiljøet (6).
Selv etter intensiv og omfattende behandling har pasienter med nekrotiserende bløtdelsinfeksjon betydelig morbiditet og mortalitet. Nasjonale prospektive studier med samarbeid på tvers av helseregioner, spesialiteter og fagmiljøer trengs for øke forståelsen av årsaker og få bedre diagnostikk og mer effektiv behandling for disse alvorlig syke pasientene.