- 1.
Fretheim A, Lie AK, Slagstad K. Utsetting av puberteten. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0079. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Levine SB, Abbruzzese E. Current Concerns About Gender-Affirming Therapy in Adolescents. Curr Sex Health Rep 2023; 15: 113–23. [CrossRef]
- 3.
Rosenthal SM. Challenges in the care of transgender and gender-diverse youth: an endocrinologist's view. Nat Rev Endocrinol 2021; 17: 581–91. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Cohn J. Some Limitations of "Challenges in the Care of Transgender and Gender-Diverse Youth: An Endocrinologist's View". J Sex Marital Ther 2023; 49: 599–615. [PubMed][CrossRef]
- 5.
de Vries ALC, McGuire JK, Steensma TD et al. Young adult psychological outcome after puberty suppression and gender reassignment. Pediatrics 2014; 134: 696–704. [PubMed][CrossRef]
- 6.
van der Loos MATC, Klink DT, Hannema SE et al. Children and adolescents in the Amsterdam Cohort of Gender Dysphoria: trends in diagnostic- and treatment trajectories during the first 20 years of the Dutch Protocol. J Sex Med 2023; 20: 398–409. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Thompson L, Sarovic D, Wilson P et al. A PRISMA systematic review of adolescent gender dysphoria literature: 3) treatment. PLOS Glob Public Health 2023; 3. doi: 10.1371/journal.pgph.0001478. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Wiepjes CM, den Heijer M, Bremmer MA et al. Trends in suicide death risk in transgender people: results from the Amsterdam Cohort of Gender Dysphoria study (1972-2017). Acta Psychiatr Scand 2020; 141: 486–91. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Shelemy L, Cotton S, Crane C et al. Systematic review of prospective adult mental health outcomes following affirmative interventions for gender dysphoria. Int J Transgender Health 2024; 26: 480–500. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Doyle DM, Lewis TOG, Barreto M. A systematic review of psychosocial functioning changes after gender-affirming hormone therapy among transgender people. Nat Hum Behav 2023; 7: 1320–31. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Cheng PJ, Pastuszak AW, Myers JB et al. Fertility concerns of the transgender patient. Transl Androl Urol 2019; 8: 209–18. [PubMed][CrossRef]
- 12.
de Nie I, van Mello NM, Vlahakis E et al. Successful restoration of spermatogenesis following gender-affirming hormone therapy in transgender women. Cell Rep Med 2023; 4. doi: 10.1016/j.xcrm.2022.100858. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Delemarre-van de Waal HA, Cohen-Kettenis PT. Clinical management of gender identity disorder in adolescents: a protocol on psychological and paediatric endocrinology aspects. Eur J Endocrinol 2006; 155 (suppl 1): S131–7. [CrossRef]
- 14.
Hembree WC, Cohen-Kettenis PT, Gooren L et al. Endocrine Treatment of Gender-Dysphoric/Gender-Incongruent Persons: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline. J Clin Endocrinol Metab 2017; 102: 3869–903. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Stevenson MO, Tangpricha V. Osteoporosis and Bone Health in Transgender Persons. Endocrinol Metab Clin North Am 2019; 48: 421–7. [PubMed][CrossRef]
- 16.
Rahman SU, Manasrah N, Kumar N et al. Impact of Gender-Affirming Hormonal Therapy on Cardiovascular Risk Factors in Transgender Health: An Updated Meta-Analysis. JACC Adv 2024; 3. doi: 10.1016/j.jacadv.2024.101265. [PubMed][CrossRef]
- 17.
van Zijverden LM, Wiepjes CM, van Diemen JJK et al. Cardiovascular disease in transgender people: a systematic review and meta-analysis. Eur J Endocrinol 2024; 190: S13–24. [PubMed][CrossRef]
- 18.
Totaro M, Palazzi S, Castellini C et al. Risk of Venous Thromboembolism in Transgender People Undergoing Hormone Feminizing Therapy: A Prevalence Meta-Analysis and Meta-Regression Study. Front Endocrinol (Lausanne) 2021; 12. doi: 10.3389/fendo.2021.741866. [PubMed][CrossRef]
- 19.
Masumori N, Nakatsuka M. Cardiovascular Risk in Transgender People With Gender-Affirming Hormone Treatment. Circ Rep 2023; 5: 105–13. [PubMed][CrossRef]
- 20.
Hadj-Moussa M, Ohl DA, Kuzon WM. Evaluation and Treatment of Gender Dysphoria to Prepare for Gender Confirmation Surgery. Sex Med Rev 2018; 6: 607–17. [PubMed][CrossRef]
- 21.
Amend B, Seibold J, Toomey P et al. Surgical reconstruction for male-to-female sex reassignment. Eur Urol 2013; 64: 141–9. [PubMed][CrossRef]
- 22.
Bouman MB, van Zeijl MCT, Buncamper ME et al. Intestinal vaginoplasty revisited: a review of surgical techniques, complications, and sexual function. J Sex Med 2014; 11: 1835–47. [PubMed][CrossRef]
- 23.
van der Sluis WB, Bouman MB, de Boer NKH et al. Long-Term Follow-Up of Transgender Women After Secondary Intestinal Vaginoplasty. J Sex Med 2016; 13: 702–10. [PubMed][CrossRef]
- 24.
Hadj-Moussa M, Agarwal S, Ohl DA et al. Masculinizing Genital Gender Confirmation Surgery. Sex Med Rev 2019; 7: 141–55. [PubMed][CrossRef]
- 25.
Becerra-Culqui TA, Liu Y, Nash R et al. Mental Health of Transgender and Gender Nonconforming Youth Compared With Their Peers. Pediatrics 2018; 141. doi: 10.1542/peds.2017-3845. [PubMed][CrossRef]
- 26.
Katz-Wise SL, Ranker LR, Gordon AR et al. Sociodemographic Patterns in Retrospective Sexual Orientation Identity and Attraction Change in the Sexual Orientation Fluidity in Youth Study. J Adolesc Health 2023; 72: 437–43. [PubMed][CrossRef]
- 27.
Dhejne C, Lichtenstein P, Boman M et al. Long-term follow-up of transsexual persons undergoing sex reassignment surgery: cohort study in Sweden. PLoS One 2011; 6. doi: 10.1371/journal.pone.0016885. [PubMed][CrossRef]
- 28.
Bränström R, Pachankis JE. Reduction in Mental Health Treatment Utilization Among Transgender Individuals After Gender-Affirming Surgeries: A Total Population Study. Am J Psychiatry 2020; 177: 727–34. [PubMed][CrossRef]
- 29.
Kalin NH. Reassessing Mental Health Treatment Utilization Reduction in Transgender Individuals After Gender-Affirming Surgeries: A Comment by the Editor on the Process. Am J Psychiatry 2020; 177: 764. [PubMed][CrossRef]
- 30.
Bränström R, Pachankis JE. Toward Rigorous Methodologies for Strengthening Causal Inference in the Association Between Gender-Affirming Care and Transgender Individuals' Mental Health: Response to Letters. Am J Psychiatry 2020; 177: 769–72. [PubMed][CrossRef]
- 31.
Littman L. Individuals Treated for Gender Dysphoria with Medical and/or Surgical Transition Who Subsequently Detransitioned: A Survey of 100 Detransitioners. Arch Sex Behav 2021; 50: 3353–69. [PubMed][CrossRef]
- 32.
Vandenbussche E. Detransition-Related Needs and Support: A Cross-Sectional Online Survey. J Homosex 2022; 69: 1602–20. [PubMed][CrossRef]
- 33.
Erikson EH. Identity, youth and crisis. New York, NY: Norton, 1968.
- 34.
Vrouenraets LJJJ, de Vries ALC, Arnoldussen M et al. Medical decision-making competence regarding puberty suppression: perceptions of transgender adolescents, their parents and clinicians. Eur Child Adolesc Psychiatry 2023; 32: 2343–61. [PubMed][CrossRef]
- 35.
Liu H, Wilkinson L. Marital Status and Perceived Discrimination among Transgender People. J Marriage Fam 2017; 79: 1295–313. [PubMed][CrossRef]
- 36.
Marshall E, Glazebrook C, Robbins-Cherry S et al. The quality and satisfaction of romantic relationships in transgender people: A systematic review of the literature. Int J Transgender Health 2020; 21: 373–90. [PubMed][CrossRef]
- 37.
Regjeringen. Fallende fødselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne. https://www.regjeringen.no/contentassets/65e2b59e934640dfb7015fe295bc72e5/no/pdfs/q-1262_fallende-fodselstall-i-norge.pdf Accessed 15.7.2025.
- 38.
Wierckx K, Van Caenegem E, Pennings G et al. Reproductive wish in transsexual men. Hum Reprod 2012; 27: 483–7. [PubMed][CrossRef]
- 39.
Pasternack I, Söderström I, Saijonkari M et al. Lääketieteelliset menetelmät sukupuolivariaatioihin liittyvän dysforian hoidossa. Systemaattinen katsaus. https://app.box.com/s/y9u791np8v9gsunwgpr2kqn8swd9vdtx Accessed 15.7.2025.
- 40.
Council for Choices in Health Care in Finland. Recommendation of the Council for Choices in Health Care in Finland (PALKO / COHERE Finland). Medical Treatment Methods for Dysphoria Related to Gender Variance In Minors. https://segm.org/sites/default/files/Finnish_Guidelines_2020_Minors_Unofficial%20Translation.pdf Accessed 15.7.2025.
- 41.
Statens beredning för medicinsk och social utvärdering. Hormonbehandling vid könsdysfori - barn och unga. https://www.sbu.se/contentassets/ea4e698fa0c4449aaae964c5197cf940/hormonbehandling-vid-konsdysfori_barn-och-unga.pdf Accessed 15.7.2025.
- 42.
Socialstyrelsen. Uppdaterade rekommendationer för hormonbehandling vid könsdysfori hos unga. https://www.socialstyrelsen.se/om-socialstyrelsen/pressrum/press/uppdaterade-rekommendationer-for-hormonbehandling-vid-konsdysfori-hos-unga Accessed 15.7.2025.
- 43.
NICE. Nice Evidence Reviews. https://cass.independent-review.uk/nice-evidence-reviews/ Accessed 15.7.2025.
- 44.
NHS England. Interim service specification: Specialist service for children and young people with gender dysphoria (phase 1 providers) 20 October 2022. https://www.engage.england.nhs.uk/specialised-commissioning/gender-dysphoria-services/user_uploads/b1937-ii-specialist-service-for-children-and-young-people-with-gender-dysphoria-1.pdf Accessed 15.7.2025.
- 45.
Helsedirektoratet. Kjønnsinkongruens. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kjonnsinkongruens Accessed 15.7.2025.
- 46.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens. https://ukom.no/rapporter/pasientsikkerhet-for-barn-og-unge-med-kjonnsinkongruens/sammendrag Accessed 15.7.2025.
()
I kronikken rettes kritikk mot en artikkel vi opprinnelig skrev om pubertetsutsettende behandling i Tidsskriftet (1). Vi påpekte at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for politiske og medisinske beslutninger om å innskrenke tilgangen til pubertetsutsettende behandling til transungdom, ignorerer det viktigste primære utfallsmålet, nemlig å forhindre utvikling av sekundære kjønnskarakteristika. Dette bryter med det grunnleggende prinsippet i evidensbasert praksis om å legge stor vekt på det utfallsmålene som er viktigst for pasientene. I en kritikk av vår artikkel publisert i Dagens Medisin hevdet flere av forfatterne av den aktuelle artikkelen i Tidsskriftet, at det var medisinsk og etisk «svært problematisk» å la behandling styres av pasientens ønske (2). I vårt tilsvar, også i Dagens Medisin (3), påpekte vi at kritikken var misforstått: Vi har slett ikke tatt til orde for at leger skal «etterkomme pasientenes bestilling», men at også i behandling av transungdom må grunnleggende vitenskapelige prinsipper legges til grunn i vurdering av effekter av legemidler. Forfatterne har ikke imøtegått vårt argument, ei heller i det aktuelle innlegget.
Litteratur:
1. Fretheim A, Lie AK, Slagstad K. Utsetting av puberteten. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0079
2. Berg SF, Buhl ES, Oure BE, Strand AMR. Medisinens ansvar i en vanskelig pubertet. Dagens Medisin 24.06.2025. https://www.dagensmedisin.no/barn-og-unge-kjonnsinkongruens-legeetikk/medisinens-ansvar-i-en-vanskelig-pubertet/694346 Lest 2.9.2025.
3. Fretheim A, Lie AK, Slagstad K. Misforstått om pubertetsutsettende behandling. Dagens Medisin 07.07.2025. https://www.dagensmedisin.no/kjonnsinkongruens/misforstatt-om-pubertetsutsettende-behandling/697009 Lest 2.9.2025.
Vi takker for kommentaren. Vi deler oppfatningen av at brukererfaringer er viktige, og vi understreker i vår kronikk at pasientens stemme må lyttes til. Vårt anliggende er imidlertid at pasientønsker ikke må stå alene i medisinske vurderinger, særlig ikke når det gjelder barn og ungdom.
Det er etter vårt syn en misforståelse av både vitenskapelige prinsipper og evidensbasert medisin når Fretheim, Lie og Slagstad hevder at det viktigste primære utfallsmålet ved pubertetsutsettende legemidler er stanset utvikling av sekundære kjønnskarakteristika, fordi dette er det pasientene selv oppgir som viktigst (1). Innen evidensbasert medisin må de primære utfallsmål alltid være objektivt målbare og validerte helseutfall (2) – f.eks. depresjon, suicidalitet, seksuell og psykososial funksjon, beintetthet, blodpropper og fertilitet. Subjektive pasientrapporterte mål (PROMs) er viktige supplementer, men kan aldri alene erstatte objektive endepunkter (2). PROMs må vurderes med samme strenge krav til metodisk kvalitet, validering og langtidsoppfølging, og deres verdi ligger nettopp i å supplere – ikke å erstatte – objektive mål for behandlingens nytte og risiko. Å gjøre selve inngrepet – det å hindre pubertetsutvikling – til måloppnåelsen, er å forveksle prosedyreeffekt med helseeffekt.
Når prosedyreeffekt og helsegevinst blandes sammen, undergraves legeløftets grunnprinsipp om primum non nocere. Dersom stansing av puberteten i seg selv defineres som måloppnåelse, uten dokumentert langsiktig helsegevinst, flyttes oppmerksomheten bort fra pasientens reelle helseutfall. Da aksepteres risiko for alvorlig skade uten samtidig å kreve at behandlingen sannsynliggjør objektiv nytte. Dermed brytes den vitenskapelige forankringen, og resultatet blir ikke forsvarlig medisin, men et brudd med profesjonens kjerneoppdrag. Tilsvarende legger Cass-rapporten (3), samt restriksjoner i Finland og Sverige (4, 5), nettopp vekt på at subjektive mål ikke kan erstatte objektive, langsiktige helseutfall.
La oss illustrere med en analogi: Dersom en voksen pasient ber om et omfattende plastikkirurgisk inngrep, kan prosedyreeffekten – at kroppen endres i tråd med pasientens ønske – oppfattes som selve behandlingsmålet. Men dersom inngrepet innebærer høy risiko og mangler dokumentert helsegevinst, vil de fleste leger vurdere det som uforsvarlig å gjennomføre, selv om pasienten ønsker det. Å forveksle prosedyreeffekt med helsegevinst innebærer å akseptere uforholdsmessig høy risiko. Derfor: Hvordan kan noen være i tvil når det gjelder barn og unge, der informert samtykke i seg selv kan være problematisk?
Etter vårt syn bør leger i denne situasjonen ikke være i tvil. Når medisinsk fagpersonell likevel bringer tvil om grunnleggende forsvarlighetsprinsipper, er det ikke bare uhensiktsmessig, men et brudd med profesjonens ansvar.
Litteratur:
1. Fretheim A, Lie AK, Slagstad K. Utsetting av puberteten. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0079.
2. Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/kunnskapsbaserte-retningslinjer Lest 8.9.2025.
3. Cass H. Independent Review of Gender Identity Services for Children and Young People: Final Report. The Cass review, 2024. https://cass.independent-review.uk/home/publications/final-report/ Lest 8.9.2025.
4. Recommendation of the Council for Choices in Health Care in Finland (PALKO / COHERE Finland). Medical Treatment Methods for Dysphoria Related to Gender Variance In Minors. Helsinki: Council for Choices in Health Care in Finland, 2020. https://segm.org/sites/default/files/Finnish_Guidelines_2020_Minors_Unofficial%20Translation.pdf Lest 8.9.2025.
5. Socialstyrelsen. Uppdaterade rekommendationer för hormonbehandling vid könsdysfori hos unga. https://www.socialstyrelsen.se/om-socialstyrelsen/pressrum/press/uppdaterade-rekommendationer-for-hormonbehandling-vid-konsdysfori-hos-unga Lest 8.9.2025.
Vårt anliggende i diskusjonen om pubertetshemmere til transungdom dreier seg om det vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger om å innskrenke behandlingstilbudet. Vi har påpekt at det grunnleggende prinsippet innen kunnskapsbasert praksis, om å legge stor vekt på de utfallsmålene som er viktigst for pasientene, har blitt avveket i utarbeidelsen av de systematiske oversiktene som ligger til grunn for de politiske beslutningene.
Buhl mener vi har misforstått vitenskapelige prinsipper og evidensbasert medisin fordi «innen evidensbasert medisin må de primære utfallsmål alltid være objektivt målbare og validerte helseutfall» og viser til Helsedirektoratets veileder om utarbeiding av kunnskapsbaserte retningslinjer (1). Her er vi grunnleggende uenige. I veilederen som det refereres til står det blant annet: «Pasienter bør være representert i arbeidsgruppen, helst med mer enn én deltaker. De bør involveres i alle stadier av retningslinjeutviklingen, og spesielt i tidlig fase under utforming av effektmål/utfallsmål ettersom helsepersonell og pasienter i mange tilfeller kan vektlegge betydningen av ulike utfallsmål forskjellig.» (1) Helsedirektoratets veileder gir med andre ord støtte til vårt argument.
Nestor innen kunnskapsbasert medisin, Gordon Guyatt, er medforfatter på en fersk systematisk oversikt om pubertetshemmere. Heller ikke hans team hadde utvikling av sekundære kjønnskarakteristika med som utfallsmål. Vi kritiserte dette, og i sitt tilsvar gav han oss full støtte: «future work in this area should include this crucial outcome as it is not a given that all patients will respond equally to treatment. We, therefore, feel remiss in not including this outcome» (2).
Å sette objektive og subjektive utfallsmål opp mot hverandre er et sidespor. Dessuten: Utvikling av sekundære kjønnskarakteristika er langt enklere å måle «objektivt» enn for eksempel grad av kjønnsinkongruens eller psykososial funksjon, som er den type utfall som inngår i de systematiske oversiktene vi har kritisert.
Når en innfører neologismen «prosedyreeffekt» til forskjell for helseeffekt om effekten av pubertetsutsettende behandling, er det vanskelig å lese dette som annet et forsøk på å utdefinere pasientenes perspektiver og ønsker.
Vi har aldri hevdet at pasientønsker alene skal styre medisinsk behandling, ei heller at bivirkninger ikke skal tillegges verdi i medisinske beslutninger. Vi skrev: «Det er ingen tvil om at pubertetsutsettende behandling reiser komplekse medisinske og etiske spørsmål» (3).
Litteratur:
1. Helsedirektoratet, Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer; 2012. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/kunnskapsbaserte-retningslinjerLest 17.9.2025.
2. Guyatt. G. Re: Patient important outcomes should take centre stage [response]. Arch Dis Child. 2025; 110: 429-436. https://adc.bmj.com/content/110/6/429.responses#re-patient-important-outcomes-should-take-centre-stage Lest 17.9.2025.
3. Fretheim A, Lie AK, Slagstad K. Utsetting av puberteten. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0079.
Fretheim mfl. hevder at Helsedirektoratets veileder (1) legitimerer pubertetsstans som primært utfallsmål ved bruk av pubertetsblokker. Dette er en kontekstuell manipulasjon.
Primære utfall skal besvare sentrale kliniske forskningsspørsmål. Der er ikke pubertetsstans som er det sentrale spørsmålet, men hvorvidt behandlingen er helsegavnlig og sikker. Pubertetsstans er derfor uegnet som primært utfallsmål for å vurdere nytte og risiko. Veilederen (kap. 3.8) slår fast at retningslinjer må utarbeides i samsvar med lovverket, herunder forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, helse- og omsorgstjenesteloven § 4‑1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2‑2. Barn under 18 år kan dertil ikke samtykke til irreversible inngrep uten tungtveiende medisinsk grunn (pasientrettighetsloven § 4‑5a). Derfor må de retningslinjer som regulerer dette fagfeltet først og fremst bygge på de utfall som klargjør nytte og risiko.
Fretheim et al. viser til Guyatts motsvar som støtte (2, 3), men utelater at han samtidig understreker at utfallene ble valgt primært for å avklare behandlingens nytte: «Improvement in mental health has historically been the rationale for this treatment. Thus, the outcomes we chose are not obscure and reflect important outcomes for patients, themselves».
Å kalle «prosedyreeffekt» en neologisme avleder fra det metodologiske hovedpoenget. Begrepet er nettopp brukt for å tydeliggjøre skillet mellom en forventet fysiologisk virkning og dokumentert helsegevinst. Selv om pubertetsstans kan måles objektivt, kan det ikke likestilles med utfall som dokumenterer sikkerhet og effekt på psykisk helse, funksjon eller livskvalitet. Å hevde det er en paralogisme.
Fretheim mfl. hevder at skillet mellom objektive og subjektive utfall er et sidespor. Vi mener tvert imot at dette skillet ofte er nødvendig. Men det er ikke nok at utfall er objektive og målbare – de må også egne seg til å avklare om behandlingen faktisk er helsefremmende og trygg. Dette må danne grunnlaget for kunnskapsbasert og forsvarlig praksis, ikke pasient ønsker alene.
Når pubertetsstans fremheves som viktigste utfallsmål, følger det logisk at man støtter behandlingens bruk – med mindre man samtidig eksplisitt avviser den. Det gjør ikke Fretheim mfl. Når de samtidig skriver at «Vi har aldri hevdet at pasientønsker alene skal styre medisinsk behandling» og «pubertetsutsettende behandling reiser komplekse medisinske og etiske spørsmål», fremstår dette som bevisst dobbeltkommunikasjon: et retorisk grep som skaper uklarhet og undergraver troverdige kilder – så som Guyatt og Cass (3, 4) – for å forsvare fortsatt behandling, men uten å ville ta det faglige eller etiske ansvaret.
Når behandlingen mangler dokumentert nytte og samtidig medfører betydelig risiko for skade, er det ikke lenger et komplekst spørsmål – verken etisk, faglig eller rettssikkerhetsmessig – om den bør videreføres. Norske retningslinjer bør derfor revideres.
Litteratur:
1. Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/kunnskapsbaserte-retningslinjer Lest 1.10.2025.
2. Guyatt GH. Response to: Fretheim A. Arch Dis Child. 2025; 110: 429-36. https://adc.bmj.com/content/110/6/429.responses#re-patient-important-outcomes-should-take-centre-stage Lest 7.10.2025.
3. Miroshnychenko A, Roldan Y, Ibrahim S. et al. Puberty blockers for gender dysphoria in youth: A systematic review and meta-analysis. Arch Dis Child 2025;110: 429-36. doi: 10.1136/archdischild-2024-327909.
4. Cass H. Independent Review of Gender Identity Services for Children and Young People: Final Report. The Cass review, 2024. https://cass.independent-review.uk/home/publications/final-report/ Lest 1.10.2025.
Vi er enige med E. S. Buhl i flere av poengene som fremmes i siste svar, ikke minst at kunnskap om nytte og risiko må stå helt sentralt når det vurderes om en behandling skal tilbys. Det gjelder både i klinisk praksis og på myndighetsnivå (f.eks. i kliniske retningslinjer).
Det vi primært synes å være uenige om er i hvilken grad den aktuelle pasientgruppen skal involveres når «nytte» defineres. Vi mener brukerperspektivet bør stå sentralt ettersom det er brukerne som bærer konsekvensene av ev. behandling. Dette er et veletablert og ukontroversielt prinsipp innen kunnskapsbasert praksis (1,2). Vår kritikk av bl.a. Cass-rapporten dreier seg om at dette prinsippet ikke ble fulgt når kunnskapsoppsummeringer om effekt (nytte) av pubertetshemmere ble utarbeidet.
Så vil vi igjen understreke: Det at en behandling er effektiv i betydning av at den fører til ønsket effekt (f.eks. bremsing av pubertetsutvikling) betyr ikke automatisk at helsetjenesten bør tilby den. Vi er enige i at ev. risiko ved en behandling må tillegges vekt i slike vurderinger. Samtidig er det ikke uvanlig at det hersker usikkerhet om risiko knyttet til medisinsk behandling, og slik usikkerhet innebærer ikke nødvendigvis at behandlingen bør holdes tilbake. En kan få inntrykk av at det blir stilt spesielt strenge krav til dokumentasjon for behandling rettet mot transungdom (3).
Et viktig spørsmål for alle som er engasjert i å sikre best mulig behandling for denne gruppen er hva slags studier som trengs for å sikre tilstrekkelig avklaring om forholdet mellom nytte og risiko ved bruk av pubertetshemmere.
Litteratur:
1. Fretheim A, Lie AK, Slagstad K. Utsetting av puberteten. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0079.
2. Guyatt GH. Response to: Fretheim A. Arch Dis Child. 2025; 110: 429-36. https://adc.bmj.com/content/110/6/429.responses#re-patient-important-outcomes-should-take-centre-stage Lest 17.10.2025.
3. Slagstad K, Lie AK. Et forskningsbasert helsetilbud til unge transpersoner krever tillit. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0272.