Ingen fakta, bare tolkninger?
Da jeg gravde meg dypere ned i forskningen, kom det også fram at det heller ikke fantes én eneste randomisert studie der man hadde sammenliknet antipsykotika med placebo hos pasienter med førstegangspsykose. Dette vakte stor bekymring hos ledende psykiatere og ledet til en debatt i Tidsskriftet høsten 2018 (4, 5). I 2021 kom det en ny rapport fra Folkehelseinstituttet om effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose (6). Heller ikke her hadde forfatterne funnet noen placebokontrollerte studier, men tre mindre, randomiserte studier der antipsykotika ble sammenliknet med kognitiv atferdsterapi eller andre psykososiale tiltak.
Våren 2025 blusset debatten opp igjen (7, 8). Partene tolker den samme litteraturen helt ulikt. Den ene parten mener blant annet at det er uetisk å ikke gi antipsykotika, mens den andre parten synes det er uetisk å gi antipsykotika.
Jeg opplevde at gruppen var ensidig orientert mot en biologisk forståelsesmodell for psykiatri, med liten vilje til å åpne for et bredere psykososialt perspektiv
Jeg ble i 2020 utlånt fra min forskerstilling i Folkehelseinstituttet for å delta i arbeidsgruppen i Helsedirektoratet som skulle oppdatere legemiddelkapittelet. Formålet til arbeidsgruppen var «å bidra til trygg og god behandling med antipsykotika for personer med psykoselidelser.» Dette ble feil utgangspunkt for meg. Mens jeg undret meg over hvorvidt man bør gi antipsykotika til personer med psykoselidelser eller ikke, oppfattet jeg at arbeidsgruppen startet med et premiss om at pasienter med psykoselidelse bør tilbys behandling med antipsykotika. Et slikt premiss kan gi stor fare for at kunnskapsoppsummeringen preges av en bekreftelsesskjevhet. Jeg valgte å trekke meg fra arbeidet, da jeg opplevde at gruppen var ensidig orientert mot en biologisk forståelsesmodell for psykiatri, med liten vilje til å åpne for et bredere psykososialt perspektiv.