20.04.2026: Gjennom hele den medisinske historien har det vært en kamp mellom overnaturlige og biologiske forklaringer på sykdommer, og i den debatten har epilepsi stått sentralt. Først på slutten av 1800-tallet ble det gradvis aksept for at epileptiske anfall var knyttet til forstyrrelser i hjernen. Det er med ord som med tiden, de forandrer seg. Gamle sykdomsbetegnelser er interessante fordi de sier noe om hvordan man så på sykdommen på den den tiden ordene var i bruk. Epilepsi kan tjene som et godt eksempel. Ikke bare fallesyke De eldste skriftlige kildene vi har om sykdommer stammer fra de babylonske...

23.03.2026: Vi er i ei tid med store investeringar i stråleterapi i Noreg. Da kan det vera relevant å ha kjennskap til to pionerar, begge med røter i Noreg, som la grunnlaget for utviklinga av både fotonterapi og protonterapi: Rolf Widerøe, ingeniøren som konstruerte verdas fyrste fungerande partikkelakselerator, og Ernest Lawrence, fysikaren som fann opp syklotronen og seinare fekk nobelprisen. Det har vore ei stor utvikling i stråleterapi her i landet. I 2025 opna det nye sjukehuset i Drammen med ei kreftavdeling med 60 tilsette og tre maskiner til stråling mot kreftsvulstar. Desse er av dei mest...

19.01.2026: Henry Molaison var pasienten som uten å vite det ga oss ny kunnskap om epilepsikirurgi og hukommelsesfunksjoner. Han levde et liv uten mulighet til å huske. I 1953 ble Henry Molaison operert på grunn av legemiddelresistent epilepsi. Kirurgen fjernet mediale deler av begge tinninglappene, inkludert størsteparten av hippocampus og amygdala. Inngrepet påførte ham alvorlig anterograd amnesi. Han er i litteraturen kjent under forkortelsen «HM», og i nevrovitenskapen er han blitt den aller mest studerte enkeltpasienten. I medisinen er det flere eksempler på at enkeltkasuistikker har gitt opphav til...

15.12.2025: Om lag 250 000 sivile tyskere flyktet til Danmark de siste månedene av andre verdenskrig. Mange var syke og medtatte. Likevel bestemte Den danske legeforeningen at danske leger ikke skulle gi medisinsk hjelp. Det bidro til at 13 000 tyske flyktninger, blant dem 7 000 barn, døde. Da tyskernes østfront brøt sammen og Den røde armé rykket fram mot slutten av andre verdenskrig, flyktet den tyske sivilbefolkningen i panikk. Noen av dem klarte å komme seg med skipene som evakuerte sårede soldater til nordtyske havner og Danmark. Fra februar til mai 1945 kom rundt 250 000 flyktninger over den danske...

15.12.2025: Svangerskapets slutt kan registreres nøyaktig, men det er vanskeligere å vurdere når det starter. Skal det regnes fra det befruktende samleiet, eggløsningen, befruktningen eller implantasjonen? Det begynner i hvert fall ikke ved siste menstruasjons første dag, slik man lenge har regnet fra. Moderne svangerskapsovervåking og fødselshjelp kan vanskelig tenkes uten kunnskap om svangerskapets varighet (1). Fra slutten av 1950-årene ble det mulig å undersøke fosteret i livmoren ved hjelp av ultralyd (2), og videreutvikling av teknologien har siden 1970-årene gjort det mulig å fastslå fosterets...

30.09.2025: Christian Munch, Edvard Munchs far, var militærlege i Christiania på 1800-tallet og interesserte seg for nye behandlingsmetoder. I en artikkel i Norsk Magazin for Lægevidenskaben skriver han i 1866 om nysepulver brukt mot epilepsi og om hvordan nysing kunne påvirke anfallstendensen. For å forebygge og stoppe anfall hos personer med epilepsi har det opp gjennom historien vært forsøkt tallrike remedier. Stoffer som man mente hadde antiepileptiske egenskaper, var blant annet misteltein fra eik (tatt ved fullmåne), oppmalt menneskebein (helst fra atlas, 1. vertebra), geitelever, genitalier fra sel...

14.08.2025: Andreas Vesalius (1515–64) er kjent for sitt anatomiske atlas, De Humani Corporis Fabrica, fra 1543. Boka markerte et vendepunkt i vitenskapshistorien og ble grunnlaget for moderne anatomi. I Norge finnes ett eksemplar av førsteutgaven. Hvordan og hvorfor havnet den her? Skulle man velge seg ett bemerkelsesverdig år i vitenskapshistorien, er 1543 en god kandidat. I dette året endret synet seg både på det fjerne og det nære. Et nytt verdensbilde ble beskrevet i hovedverket til Copernicus (1473–1543), og menneskekroppens oppbygning ble demonstrert av Andreas Vesalius (1). Vesalius var født i...

23.06.2025: De siste årene av andre verdenskrig satt rundt 650 norske studenter i fangeleirer i Nazi-Tyskland, blant annet i konsentrasjonsleiren Buchenwald. 17 av dem mistet livet. Høsten 1943 ble rundt 650 mannlige studenter ved Universitetet i Oslo arrestert av okkupasjonsmyndighetene og sendt til fangeleirer i Nazi-Tyskland etter at tyskerne hadde stengt universitetet (1–3). Deportasjonen var en følge av en økende konflikt mellom universitetet og den tyske okkupasjonsmakten, og stort sett alle mannlige studenter som ikke hadde nazisympatier, ble arrestert (4). Min far, Oddvar Berild (1918–94)...

23.06.2025: Gjennom sin interesse for fysiologi og forskning brakte Roberto Caldeyro-Barcia ny kunnskap til perinatalomsorgen. Han studerte fosterovervåkning og rienes effekt på barnet under fødsel, men var også opptatt av at den fødende og familien skulle møtes med respekt og støtte. At fødselsovervåkning med fokus på fremgang er viktig for å unngå alvorlige komplikasjoner, er i dag godt kjent. Sånn har det ikke alltid vært, ettersom god fødselsomsorg blant annet krever grunnleggende forståelse av fysiologien til den føtoplacentære enheten og kunnskap om betydningen av sosiale og miljømessige forhold...

24.03.2025: I 2024 var det 100 år siden den tyske psykiateren Hans Berger foretok den første registreringen av cerebral aktivitet hos mennesket. Han kalte metoden elektroencefalografi, forkortet EEG. I dag har EEG en helt sentral plass innen epilepsiutredningen, inkludert utredning for epilepsikirurgi, søvndiagnostikk og monitorering av cerebral aktivitet på nevrointensiv- og neonatalavdelinger. Kunnskapen om hjernens oppbygning og funksjon var i tidligere tider svært begrenset. Eksempelvis trodde grekeren Hippokrates (ca. 460–370 fvt.) at hjernen var en slimproduserende kjertel, mens den innflytelsesrike...

10.03.2025: Historien om det norske idrettshjertet starter på slutten av 1800-tallet da man begynte å måle skiløperes puls og hjertestørrelse. Men hvem var den første langrennsløperen med atrieflimmer? Idrettshjerte kjennetegnes av symmetrisk hypertrofi av atrier og ventrikler, økt kapasitet under belastning og påvirkning av hjertets elektrisitet (1). Det observeres hyppigst blant utøvere av utholdenhetsidretter, som langrenn. Fenomenet anses som et resultat av godartet fysiologisk tilpasning til økt hemodynamisk belastning under trening. Imidlertid har studier vist en overhyppighet av atrieflimmer blant...

19.12.2024: Skikken med å henge opp misteltein over døra er mange hundre år gammel, og bruk av misteltein i medisinsk behandling er enda eldre. Det første tanken som dukker opp i hodet ved ordet misteltein, er romantiske julesanger og kyssing, som «Underneath the Misteltoe» av Sia og «Misteltoe» av Justin Bieber. Menn hadde lov til å kysse kvinner under mistelteinen, men veksten brakte ikke bare kjærlighet, den vernet huset og de som bodde der mot sykdom, trolldom og ulykker. Det bygger antakelig på en britisk skikk: Etter tradisjonen skulle man henge opp mistelteinen på nyttårsaften og la den henge til...

16.12.2024: At vår nasjonalsport de senere år har vært knyttet til spiseforstyrrelser, astma, giftig skismøring og doping, gir grunn til bekymring. Like fullt gleder vi oss til vinterens verdensmesterskap i Trondheim. Og noe var verre før. Under det første internasjonale skirennet i Lahti i 1926, krøp temperaturen ned mot minus 40 grader, og en av datidens beste skiløpere døde kort tid etter. De første olympiske vinterleker ble avholdt i Chamonix i 1924. Til tross for at arrangementet ble en stor suksess, var Norges Skiforbund i 1926 likevel motstandere av lekene (1). De var også skeptiske til...

09.09.2024: Det er blitt hevdet at det er den russiske barnepsykiateren Grunya Efimovna Sukhareva som burde ha fått æren for den opprinnelige beskrivelsen av autismespekterforstyrrelse. Medisinsk historie er full av personer som har blitt hedret for sine bidrag til originale kliniske beskrivelser av en medisinsk sykdom eller tilstand. Eksempelvis har Leo Kanner (1894–1981) og Hans Asperger (1906–80) fått æren av å beskrive autisme for første gang i medisinsk litteratur. Hvorvidt de var først ute, har i økende grad blitt bragt i tvil. Det er nå over 80 år siden den amerikanske psykiateren Leo Kanner...

24.06.2024: Under tyskernes okkupasjon av Norge ble to unge motstandskjempere innsatt på Grini og sendt til konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Neuengamme. Senere tok disse mennene medisinutdannelse ved Universitetet i Zürich og banet vei for utenlandsutdannede medisinere som ønsket å praktisere i Norge i en tid da slik utdannelse ikke ble godkjent. Flere av legestudentene ved Universitetet i Oslo etter den andre verdenskrig hadde opphold i de tyske konsentrasjonsleirene Sennheim, Buchenwald og Neuengamme bak seg (1). Det samme gjaldt noen av de som valgte å studere medisin i utlandet (2). To av disse...

24.06.2024: I 2023 var det 50 år siden det første statinet ble isolert fra sopp og strukturbestemt. Funnet er en fascinerende parallellhistorie til oppdagelsen av penicillin. Da det ble klart at kolesterol i plasma var en viktig risikofaktor for utvikling av ateromatose i arterier, ble det utviklet flere strategier for å redusere kolesterolkonsentrasjonen i plasma. En rekke ulike medikamenter har blitt utviklet for dette formålet. Kanskje kom det viktigste medikamentelle fremskrittet da man fant medikamenter som hemmet leverens produksjon av kolesterol, det vil si statiner. I 2023 var det 50 år siden...

18.03.2024: Den niende mars 1872 døde distriktslege Jonas Collin Boye i Frosta av skarlagensfeber og tyfus, etter å ha blitt smittet i tjenesten. Hans kone pleiet ham på dødsleiet. Hun nedkom med deres sjette barn fire dager før mannen døde, og døde selv før måneden var omme. Bistand til seks etterlatte småbarn ble en sak for departement, konge og storting. Våren 1872 varslet tidligere sogneprest Iver Nilsson von Hadeln Bull (1799–1885) amtmannen i Søndre Trondhjems Amt om den hjerteskjærende tragedien som hadde rammet hans datter Christiane Emilie (1834–72), hennes ektefelle distriktslege Jonas Collin...

12.12.2022: I 1832 søkte August Anton Lædel om å slutte som skarpretter av helsemessige årsaker, men fikk avslag. Hans neste henrettelser ble offentlige skandaler. Var Lædel den første i Norge som søkte om uførhet på grunn av Parkinsons sykdom? Helsemessige begrensninger i arbeidsevnen har vært en samfunnsutfordring opp gjennom historien. Spørsmålet om innføring av en generell uføretrygd i Norge ble tatt opp på slutten av 1800-tallet (1), men fortsatt var det lenge et uklart og svært mangelfullt regelverk. Medisinsk vurdering av helse og arbeidsevne var også preget av begrenset kunnskap. Parkinsons sykdom...

27.06.2022: Gjennom historien er cannabis blitt foreslått som behandling for svært mange sykdommer. Til tross for at cannabis har vært i bruk i over 5 000 år, er stoffet fortsatt svært omdiskutert og gjenstand for politiske og faglige diskusjoner. De første omtalene av cannabis er fra Kina for rundt 5 000 år siden, der cannabisplanten ble tatt i bruk som medisin. Det kinesiske tegnet ma ble brukt om fiber fra hamp. Tegnet hadde to konnotasjoner: en mening var mange eller kaotisk, som trolig stammet fra utseendet til plantefibrene. Den andre var nummenhet eller sanseløshet, som trolig har opphav i effekten...

27.06.2022: Hvem var modell for kirurgen og romanhelten Jonas Fjeld? Det kan ha vært doktor Tandberg på Lillehammer. I årene 1911–35 skrev Øvre Richter Frich (1872–1945) 21 bøker om den fiktive kirurgen og helten over alle helter, Jonas Fjeld, «den blonde kjempe». Spenningsserien oppnådde en fantastisk popularitet. Mange har spekulert på hvem som kan ha vært modell for Jonas Fjeld (1). Forfatteren har gitt ulike forklaringer. I et intervju i 1932 uttalte Frich at han ikke hadde brukt noen direkte modell, men nevnte Tandberg som en blant flere som hadde bidratt til å gi Jonas Fjeld-skikkelsen «form og...

04.04.2022: På «Den gamle Anatomen» ved Universitetet i Oslo ble samfunnets utstøtte etter døden tildelt det ærefulle oppdrag å bringe den medisinske vitenskap videre til nye generasjoner. Anatomisk institutt opptok det meste av plassen i den sentrale universitetsbygningen i Oslo sentrum. For å få innpass på dette privilegerte sted måtte man finne fram til den beskjedne døra på baksiden, til venstre for Aulafløyen, og legitimere seg for damen bak glassvinduet i porten, populært kalt Pylorus. Utenfra kunne man på kveldstid skimte studenter bøyd over lærebøkene gjennom opplyste vinduer i etasjen over. Her...

04.04.2022: Historien om syv år gamle Bjørn Oscar som ble innlagt på tuberkulosesanatorium, viser hvordan legene i 1950-årene hadde makt til å gjennomføre tvilsomme behandlingsopplegg – uten innblanding fra pasient eller pårørende, påtale fra helsemyndighetene eller frykt for kritiske oppslag i media. Barnets emosjonelle og fysiske plager ble heller ikke tungt vektlagt. 30. juni 1954 ble syv år gamle Bjørn Oscar Hoftvedt innlagt på Sanitetsforeningens Folkesanatorium Grefsen med tuberkulose og deretter overført til Rikshospitalets barneavdeling (1). Pasienten er medforfatter av artikkelen. Journalene, som...

13.12.2021: I 1814 fikk Norge sitt første medisinske fakultet. Hvordan hadde datidens studenter det? Hvordan var deres sosiale omgang? Og hvordan klarte de seg økonomisk i en tid hvor Lånekassen var et ukjent begrep? Universitetet i Oslo – eller Det Kongelige Frederiks Universitet, som det het frem til 1939 – ble grunnlagt i 1811 og var i 135 år det eneste i sitt slag i Norge. Før den tid måtte man reise til København, som var det nærmeste stedet man kunne få en akademisk utdannelse. Opprinnelig hadde det vært tvil om hvorvidt et medisinstudium i det hele tatt lot seg gjennomføre i Norge «for at uddanne...

22.03.2021: Historien om forskningen på multippel sklerose i Norge begynner i 1945 ved en privat katolsk klinikk på Hamar. Her blir øyelegen Marius Haarr engasjert i pasienter med retinal periflebitt og nevrologiske symptomer. Han gjennomfører sitt doktorgradsprosjekt som enkemann med to små barn. «I 1945 ble der på St Torfinns klinikk i Hamar innlagt en pasient som hadde et interessant sykdomsbilde ... En tid etter fant jeg abducensparese hos en pasient som 2 år i forveien hadde hatt retinal periflebitt. Det var disse 2 pasienter som satte meg på ideen til dette arbeid. Finnes der sykdommer i...

22.02.2021: Rettsmedisin har vært undervisningsfag på medisinstudiet siden 1814. Snart kan faget endelig bli en legespesialitet i Norge. I 2018 stilte daværende nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Olaug Bollestad, et spørsmål til helseminister Bent Høie om hva statsråden ville gjøre for å sikre at hele landet har kompetente rettsmedisinere, og hva han ville gjøre for å motivere leger til å velge rettsmedisin som fag. Helsedepartementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å utrede spørsmålet, og to år senere kom direktoratets konklusjon og anbefaling: «Det opprettes en spesialitet i rettsmedisin...

22.01.2021: I 1912 ble det etablert en epilepsikoloni i Bærum inspirert av lignende kolonier i andre land. Trang økonomi og begrensede behandlingsmuligheter preget de første årene. I kjelleren på Spesialsykehuset for epilepsi i Bærum kom vi nylig over flere historiske dokumenter. Disse gir et innblikk i de første årene av det som kan kalles en organisert epilepsiomsorg i Norge, og omfatter sykeprotokoller for perioden 1913–20, fem kopibøker for perioden 1905–23 og en regningsbok for perioden 1905–20 (figur 1). Før 1920 hadde ikke pasientene egne sykejournaler slik vi kjenner det i dag. Kopibøkene og...

14.12.2020: Medicine's finest hour is the dawn of its dilemmas (1) Oppdagelsen av insulinet i Toronto, Canada, for hundre år siden var en av de største begivenhetene i moderne medisinsk historie. Tidligere hadde diagnosen diabetes vært ensbetydende med en tidlig død. Nå fremsto insulin som en livreddende behandling for tusener av mennesker. Og oppdagelsen ble behørig belønnet med nobelprisen. Oppdagelsen The production of insulin originated in a wrongly conceived, wrongly conducted and wrongly interpreted series of experiments (2) Medisinsk historie kan være like fascinerende som en detektivroman. En bok...

29.06.2020: Selv i vårt Europa, med et teknifisert og velutstyrt helsevesen, har det under covid-19-pandemien til tider oppstått en følelse av hjelpeløshet og frykt for sykdom som er uvant for nåtidens mennesker. Kanskje kan det være interessant med et historisk tilbakeblikk til fortidens epidemier? Koronaviruspandemien har flere paralleller i fortiden, hvor menneskene har hatt den samme angsten for sykdom og død, og kanskje stilt de samme spørsmålene som vi gjør nå. Hvordan kan man begrense smitte? Hvorfor blir noen mer syke enn andre, eller ikke syke i det hele tatt? Hvorfor angripes ikke barn på lik...