- 1.
Alford JD. The "Forensication" of Public Sector Mental Health. Psychiatr Rehabil Skills 2002; 6: 64–72. [CrossRef]
- 2.
Kilden S, Eidhammer G, Narud K. Sikkerhetspsykiatri i Norge 2023. En statusrapport. Oslo: SIFER, 2024. https://www.oslo-universitetssykehus.no/4a3ce4/contentassets/7cbf7150814b4b05acb60df8822a20a2/sikkerhetspsykiatri-i-norge-2023---en-statusrapport-isbn-978-82-692218-3-1-pdf.pdf Accessed26.11.2025.
- 3.
Helse Sør-Øst RHF. Overordnet plan for sikkerhetspsykatri og øvrige tiltak for personer dømt til tvungent psykisk helsevern. https://www.oslo-universitetssykehus.no/493758/contentassets/31e7001ccf494ece8e59986a0e72eeba/07.09.2023-overordnet-plan-for-sikkerhetspsykiatri-...-rettet.pdf Accessed 26.11.2025.
- 4.
Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern. Årsrapport 2024. Oslo universitetssykehus HF, 2025. https://www.oslo-universitetssykehus.no/493ffa/contentassets/7a900501868240aa957092a013762f45/arsrapport-2024---nasjonal-koordineringsenhet---for-pdf.pdf Accessed 26.11.2025.
- 5.
Helse Sør-Øst RHF. Framskrivningsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. https://www.helse-sorost.no/497adf/siteassets/documents/styret/styremoter/2022/1216/framskrivningsmodell-phv-og-tsb.pdf Accessed 26.11.2025.
- 6.
Holst Ø, Kilden S. Justissektorens inntog i norsk psykiatri. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0222. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Justis- og politidepartementet. NOU 1990: 5. Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091904028 Accessed 26.11.2025.
- 8.
Helse- og omsorgsdepartementet. St. meld. nr. 25 (1996-1997). Åpenhet og helhet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/st-meld-nr-25_1996-97/id191086/ Accessed 26.11.2025.
- 9.
Helse- og omsorgsdepartementet. St. prp. nr. 63 (1997-1998). Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006 Endringer i statsbudsjettet for 1998. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-63-1997-98-/id201915/ Accessed 26.11.2025.
- 10.
Justis- og beredskapsdepartementet. Prop. 154 L (2016-2017). Endringer i straffeloven. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-154-l-20162017/id2557006/?ch=1 Accessed 26.11.2025.
- 11.
Eriksen HM, Kvamme HJ, Gross-Benberg A. Utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien – en kartlegging av utskrivningsprosessen fra sikkerhetsavdeling til kommune, Trondheim: SIFER, 2020. https://sifer.no/wp-content/uploads/2022/02/Utskrivningsklare-pasienter-i-sikkerhetspsykiatrien-en-kartlegging-av-utskrivelsesprosessen-fra-sikkerhetsavdeling-til-kommune-1.pdf Accessed 26.11.2025.
- 12.
Hansen ILS, Markussen TE, Bråthen K. I grenseland. Samfunnsvern og sikkerhetspsykiatri i et kommunalt perspektiv. https://www.fafo.no/publikasjoner/fafo-rapporter/i-grenseland-samfunnsvern-og-sikkerhetspsykiatri-i-et-kommunalt-perspektiv Accessed 26.11.2025.
- 13.
Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 1 S (2025–2026) For budsjettåret 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20252026/id3123533/ Accessed 26.11.2025.
- 14.
Riksadvokaten. Innhenting av helseopplysninger fra siktede i forbindelse med rettspsykaitriske virksomhet - spørsmål om taushetsplikt mv, Brev til Den rettsmedisinske Kommisjon 31.1.2007. https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2020/10/Brev-av-31.01.07-Innhenting-av-helseopplysninger.pdf Accessed 26.11.2025.
- 15.
Helse- og omsorgsdepartementet. Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf Accessed 26.11.2025.
- 16.
Justis- og beredskapsdepartementet. NOU 2025: 2. Samfunnsvern og omsorg. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-2/id3092109/ Accessed 26.11.2025.
()
Profesjonskamp er sjelden til pasientens eller samfunnets beste. Vi mener et godt tverretatlig samarbeid kan sikre både god behandling av pasienten og beskytte samfunnet mot nye lovbrudd – i tillegg til å hindre belastning på flere offentlige sektorer.
Vi kjenner igjen beskrivelsen av konsekvensene av særreaksjonsreformen og det økende antall dommer på tvungent psykisk helsevern. Utfordringene knyttet til rammebetingelser, kompetanse og dimensjonering dette medfører for spesialisthelsetjenesten, merkes også i justissektoren.
I Sør-Øst politidistrikt har vi forsøkt å utvikle et fast strukturert samarbeid med helseforetak og kommuner om alvorlig psykisk syke personer som kan utgjøre en samfunnsfare. Gjennom samarbeidet mener vi å kunne bringe inn noen perspektiver inn i debatten.
Sentralt er at spesialisthelsetjeneste og kommune har faste kontaktpunkter hos politiet og tett dialog om hendelser knyttet til enkeltpersoner som påvirker behandlingen og/eller samfunnsvernet. Ofte er dette to sider av samme sak. Gjentatte alvorlige eller plagsomme lovbrudd kan være tegn på at de rette tiltakene ikke er iverksatt i behandling eller i straffesakskjeden. Da trenger vi å snakke sammen på tvers av etatene.
Behovet for godt samarbeid om alvorlig psykisk syke som kan utgjøre en samfunnsfare har vært påpekt fra mange, herunder politiets åpne trusselvurdering fra 2021 (1), Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) (2), og i rundskriv fra Helsedirektoratet og politiet (3).
Politiet har god anledning til dele relevant informasjon til helsetjenesten gjennom regelverket. Politiregisterloven § 27 gir oss anledning til å dele informasjon til offentlige organer for å forebygge lovbrudd. Politiregisterloven § 30 og § 31 gir politiet adgang til å dele opplysninger som er nødvendige for å fremme mottakerorganets lovpålagte oppgaver eller for å hindre at deres virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte (4). Vi må sikre at vi benytter det handlingsrommet vi har etter lovverket. Vi har erfaring med at informasjon som deles med spesialisthelsetjenesten og kommunen, med hjemmel i politiregisterloven, kan være viktig for tiltakssetting for pasienter som er underlagt administrativt tvungent vern. I enkelte tilfeller bidrar dette til at særreaksjon ikke blir nødvendig, fordi helsetjenestens og kommunens tiltak bidrar til å fremme samfunnsvernet.
Når kapasiteten er knapp er et tverrsektorielt forebyggende samhandlingsperspektiv enda viktigere. Målsetningen må være å sammen sørge for at så få som mulig havner i et livsløp som «kasteball» mellom helsevesenet, kommunale tjenester og strafferetten. Ved samlet god ivaretakelse av mennesket bak pasienten kan vi unngå gjentatte innleggelser, gjentatte lovbrudd og skaden det gjør på samfunnet vårt.
Litteratur:
1. Politiet. Politiets trusselvurdering 2021. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/politiets-trusselvurdering-ptv/2021-02-12-o-ptv-2021.pdf Lest 7.1.2026.
2. Ukom. Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand? Stavanger: Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, 2021. https://ukom.no/rapporter/hva-kan-vi-laere-etter-et-drap-begatt-i-psykotisk-tilstand/sammendrag Lest 7.1.2026.
3. Helsedirektoratet. Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid. Rundskriv. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsetjenestens-og-politiets-ansvar-for-personer-med-psykisk-lidelse Lest 7.1.2026.
Jeg er overrasket over at Tidsskriftet innfører nye engelske termer som må forklares i selve artikkelen, og da uten at dette tilfører noe nytt eller er en form for presisering som ikke er mulig på norsk.
Jeg likte denne artikkelen godt, og holdt selv et innlegg på Kontrollkommisjonskonferansen for 15 måneder siden over samme tema.
Det foredraget hadde tittelen: «Strafferettens ekspansjon inn i psykisk helsevern». Og det er både hva denne artikkelen beskriver og hvor forfatterne da burde anvendt en norskspråklig tilnærming. Vi har ikke 'forensic psychiatry' i norsk rett, men det begynner å se sånn ut i de psykiatriske institusjonene. Da er det greit å bruke et språk som folk oppfatter og som gir god mening som en advarsel om hvilken utvikling som skjer i psykisk helsevern, og denne utviklingen synes bare å øke på.
Ressursbruk må med nødvendighet flyttes fra behandling til kontroll. Og dette skjer uten at psykisk helsevern kompenseres. Snarere tvert imot blir flere behandlingsplasser fylt opp av personer på et strafferettslig eller straffeprosessuelt grunnlag, og behandlingsoppholdene for behandlingstrengende pasienter må med nødvendighet bli kortere og kortere.