Profesjonskamp er sjelden til pasientens eller samfunnets beste. Vi mener et godt tverretatlig samarbeid kan sikre både god behandling av pasienten og beskytte samfunnet mot nye lovbrudd – i tillegg til å hindre belastning på flere offentlige sektorer.
Vi kjenner igjen beskrivelsen av konsekvensene av særreaksjonsreformen og det økende antall dommer på tvungent psykisk helsevern. Utfordringene knyttet til rammebetingelser, kompetanse og dimensjonering dette medfører for spesialisthelsetjenesten, merkes også i justissektoren.
I Sør-Øst politidistrikt har vi forsøkt å utvikle et fast strukturert samarbeid med helseforetak og kommuner om alvorlig psykisk syke personer som kan utgjøre en samfunnsfare. Gjennom samarbeidet mener vi å kunne bringe inn noen perspektiver inn i debatten.
Sentralt er at spesialisthelsetjeneste og kommune har faste kontaktpunkter hos politiet og tett dialog om hendelser knyttet til enkeltpersoner som påvirker behandlingen og/eller samfunnsvernet. Ofte er dette to sider av samme sak. Gjentatte alvorlige eller plagsomme lovbrudd kan være tegn på at de rette tiltakene ikke er iverksatt i behandling eller i straffesakskjeden. Da trenger vi å snakke sammen på tvers av etatene.
Behovet for godt samarbeid om alvorlig psykisk syke som kan utgjøre en samfunnsfare har vært påpekt fra mange, herunder politiets åpne trusselvurdering fra 2021 (1), Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) (2), og i rundskriv fra Helsedirektoratet og politiet (3).
Politiet har god anledning til dele relevant informasjon til helsetjenesten gjennom regelverket. Politiregisterloven § 27 gir oss anledning til å dele informasjon til offentlige organer for å forebygge lovbrudd. Politiregisterloven § 30 og § 31 gir politiet adgang til å dele opplysninger som er nødvendige for å fremme mottakerorganets lovpålagte oppgaver eller for å hindre at deres virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte (4). Vi må sikre at vi benytter det handlingsrommet vi har etter lovverket. Vi har erfaring med at informasjon som deles med spesialisthelsetjenesten og kommunen, med hjemmel i politiregisterloven, kan være viktig for tiltakssetting for pasienter som er underlagt administrativt tvungent vern. I enkelte tilfeller bidrar dette til at særreaksjon ikke blir nødvendig, fordi helsetjenestens og kommunens tiltak bidrar til å fremme samfunnsvernet.
Når kapasiteten er knapp er et tverrsektorielt forebyggende samhandlingsperspektiv enda viktigere. Målsetningen må være å sammen sørge for at så få som mulig havner i et livsløp som «kasteball» mellom helsevesenet, kommunale tjenester og strafferetten. Ved samlet god ivaretakelse av mennesket bak pasienten kan vi unngå gjentatte innleggelser, gjentatte lovbrudd og skaden det gjør på samfunnet vårt.
Forensikasjon av psykiatrien – godt samarbeid om felles mål?
Profesjonskamp er sjelden til pasientens eller samfunnets beste. Vi mener et godt tverretatlig samarbeid kan sikre både god behandling av pasienten og beskytte samfunnet mot nye lovbrudd – i tillegg til å hindre belastning på flere offentlige sektorer.
Vi kjenner igjen beskrivelsen av konsekvensene av særreaksjonsreformen og det økende antall dommer på tvungent psykisk helsevern. Utfordringene knyttet til rammebetingelser, kompetanse og dimensjonering dette medfører for spesialisthelsetjenesten, merkes også i justissektoren.
I Sør-Øst politidistrikt har vi forsøkt å utvikle et fast strukturert samarbeid med helseforetak og kommuner om alvorlig psykisk syke personer som kan utgjøre en samfunnsfare. Gjennom samarbeidet mener vi å kunne bringe inn noen perspektiver inn i debatten.
Sentralt er at spesialisthelsetjeneste og kommune har faste kontaktpunkter hos politiet og tett dialog om hendelser knyttet til enkeltpersoner som påvirker behandlingen og/eller samfunnsvernet. Ofte er dette to sider av samme sak. Gjentatte alvorlige eller plagsomme lovbrudd kan være tegn på at de rette tiltakene ikke er iverksatt i behandling eller i straffesakskjeden. Da trenger vi å snakke sammen på tvers av etatene.
Behovet for godt samarbeid om alvorlig psykisk syke som kan utgjøre en samfunnsfare har vært påpekt fra mange, herunder politiets åpne trusselvurdering fra 2021 (1), Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) (2), og i rundskriv fra Helsedirektoratet og politiet (3).
Politiet har god anledning til dele relevant informasjon til helsetjenesten gjennom regelverket. Politiregisterloven § 27 gir oss anledning til å dele informasjon til offentlige organer for å forebygge lovbrudd. Politiregisterloven § 30 og § 31 gir politiet adgang til å dele opplysninger som er nødvendige for å fremme mottakerorganets lovpålagte oppgaver eller for å hindre at deres virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte (4). Vi må sikre at vi benytter det handlingsrommet vi har etter lovverket. Vi har erfaring med at informasjon som deles med spesialisthelsetjenesten og kommunen, med hjemmel i politiregisterloven, kan være viktig for tiltakssetting for pasienter som er underlagt administrativt tvungent vern. I enkelte tilfeller bidrar dette til at særreaksjon ikke blir nødvendig, fordi helsetjenestens og kommunens tiltak bidrar til å fremme samfunnsvernet.
Når kapasiteten er knapp er et tverrsektorielt forebyggende samhandlingsperspektiv enda viktigere. Målsetningen må være å sammen sørge for at så få som mulig havner i et livsløp som «kasteball» mellom helsevesenet, kommunale tjenester og strafferetten. Ved samlet god ivaretakelse av mennesket bak pasienten kan vi unngå gjentatte innleggelser, gjentatte lovbrudd og skaden det gjør på samfunnet vårt.
Litteratur:
1. Politiet. Politiets trusselvurdering 2021. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/politiets-trusselvurdering-ptv/2021-02-12-o-ptv-2021.pdf Lest 7.1.2026.
2. Ukom. Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand? Stavanger: Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, 2021. https://ukom.no/rapporter/hva-kan-vi-laere-etter-et-drap-begatt-i-psykotisk-tilstand/sammendrag Lest 7.1.2026.
3. Helsedirektoratet. Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid. Rundskriv. https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsetjenestens-og-politiets-ansvar-for-personer-med-psykisk-lidelse Lest 7.1.2026.