Hvor må beredskapen settes inn i Norge?
Situasjonen er en helt annen ved direkte overføring av pasienter fra helseinstitusjoner i utlandet. Det europeiske Medevac-systemet ble etablert få måneder etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, og Norge tok imot de første medisinsk evakuerte pasientene i juni samme år. Dette medførte raskt et rekordhøyt antall tilfeller av karbapenemaseproduserende organismer (CPO) i MSIS. Karbapenemaseproduserende organismer er en samlebetegnelse for E. coli, Klebsiella penumoniae, Pseudomonas aeruginosa, Acinetobacter baumannii og andre gramnegative bakterier med resistens mot karbapenemer, og ofte også andre viktige antibiotikaklasser.
I løpet av juni 2022 ble det rapportert 63 tilfeller av karbapenemaseproduserende organismer, over tre ganger flere enn det som noen gang var registert på en måned tidligere (18 tilfeller). Det var også tilfeller av MRSA, vancomycinresistente enterokokker (VRE) og den resistente gjærsoppen Candida auris hos disse pasientene, men økningen var mest markant for karbapenemaseproduserende organismer. En betydelig andel av CPO-isolatene var ikke følsomme for noen av de antibiotikaene som inngår i norske retningslinjer, og infeksjonene måtte derfor behandles med midler man har lite erfaring med i Norge. I noen tilfeller ble behandlingen forsinket fordi egnede antibiotika ikke var tilgjengelige i landet og måtte innføres på registreringsfritak.
Etter de første erfaringene med Medevac-pasientene ble det innført nasjonale anbefalinger om utvidet screening for resistente mikrober og rask isolering av pasienter overført direkte fra sykehus i utlandet til norske sykehus. I 2023 var 38 % av alle de MSIS-innmeldte tilfellene av karbapenemaseproduserende organismer rapportert som smittet i Ukraina, og Ukraina er fortsatt det landet som hyppigst rapporteres som smittested (11). Antallet CPO-tilfeller har økt betraktelig i Norge de siste årene. Dette kan imidlertid ikke forklares av Medevac-pasientene alene, men pasientgruppen illustrerer tydelig hvordan alvorlige krigsskader og et helsevesen ved væpnet konflikt kan være driver for resistensutvikling og bidra til spredning på tvers av landegrenser. Norske sanntidsbaserte overvåkingssystemer viste at de hadde verdi da de tidlig fanget opp signaler om økende forekomst av resistens og man fikk satt i verk nødvendige smitteverntiltak for å få situasjonen under kontroll.
Norske overvåkingssystemer viste at de hadde verdi da de tidlig fanget opp signaler om økende forekomst av resistens og man fikk satt i verk nødvendige smitteverntiltak