Artikkel
Legeforeningen svikter sitt samfunnsoppdrag med måten Rådet for legeetikk behandler inhabilitet og malpraksis.
Nylig fikk legemidlene lekanemab og donanemab markedsføringstillatelse av European Medicines Agency (EMA) etter kontroverser og utsettelser (1) . Dette er såkalte bremsemedisiner for behandling av Alzheimers sykdom. Legemidlene er svært dyre. Bruk av lekanemab koster ca. 270 000 kroner årlig per pasient (2) . I tillegg er det en betydelig kostnad for sykehusene knyttet til administrering av legemidlene og pasientoppfølging for overvåkning av bivirkninger. Kun i noen få europeiske land dekker det offentlige helsevesenet behandlingsutgiftene for noen pasienter delvis eller helt, og da ut fra spesielle kriterier (3) . Legemidlene har utvilsomt stor kommersiell interesse, og Rådet for legeetikk spiller en nøkkelrolle vedrørende kjøp av innflytelse.
Legemidlene har utvilsomt stor kommersiell interesse, og Rådet for legeetikk spiller en nøkkelrolle vedrørende kjøp av innflytelse
Spesielt det siste året har Legemiddelindustrien (LMI), bransjeforeningen for legemiddelindustrien, markedsført disse medisinene samtidig med omtale fra faglig ledende leger. I et innlegg i Dagens Medisin i år omtalte to faglig ledende nevrologer de nye bremsemedisinene mot Alzheimers sykdom (4) . De viste til godkjenningen av den første bremsemedisinen mot multippel sklerose (MS) på midten av 1990-tallet, som de mente var et paradigmeskifte og at nevrologene nå praktisk talt har full kontroll på MS-sykdommen. Nå kan det være et tilsvarende fremtidig paradigmeskifte for Alzheimer-behandling, uttalte de. Jeg mener at uttalelsene er helt misvisende.
I strid med fagkunnskap
I strid med fagkunnskap
Ifølge den anerkjente medisinske databasen UpToDate mangler dokumentasjon for at de tidligste bremsemedisinene reduserer funksjonsnedsettelse ved MS. Videre er det oppsummert at mer effektive bremsemedisiner som kom senere – hovedsakelig etter 2015 – også har begrenset effekt, og at forventet levetid kan være redusert med 7–14 år (5) .
Dokumentasjonen for nye bremsemedisiner mot Alzheimers sykdom viser usikker og ikke klinisk meningsfull effekt, samt farlige bivirkninger
Dokumentasjonen for nye bremsemedisiner mot Alzheimers sykdom viser usikker og ikke klinisk meningsfull effekt, samt farlige bivirkninger (6) . Bremsemedisinene mot Alzheimers sykdom er basert på amyloid-hypotesen som fortsatt mangler dokumentasjon, og som er en av mange hypoteser for Alzheimers sykdom.
Habilitet og kjøp av innflytelse
Habilitet og kjøp av innflytelse
De to faglig ledende nevrologene oppga å ha vært involvert i legemiddelstudier fra alle firmaene som driver med kliniske studier på MS. De multinasjonale legemiddelselskapene som står bak de nye bremsemedisinene mot Alzheimers sykdom, driver også med kliniske studier på MS. En av nevrologene mottok ca. 250 000 kr i 2017, ca. 300 000 kr i 2020, ca. 250 000 kr i 2021 og ca. 250 000 kr i 2022 i honorarer fra legemiddelselskaper, ifølge Dagens Medisin (7, 8) .
Ikke før 2020, i en avtale mellom Legeforeningen og Legemiddelindustrien, ble legemiddelselskaper pålagt å offentliggjøre honorarer til leger (9) . Ingen uavhengig tredjepart kontrollerer at honorarene som oppgis, er korrekte. Det gir høy risiko for manglende transparens.
Kommersiell interesse er utslagsgivende
Kommersiell interesse er utslagsgivende
MS-bremsemedisiner innenfor godkjent indikasjon koster 95 000–250 000 kroner per pasient årlig (10, 11) . Cellegiftbehandling med stamcellestøtte, en engangsbehandling som koster ca. 500 000 kr – hvor isolatopphold i sykehus genererer mesteparten av kostnadene – er kommersielt uinteressant for multinasjonale legemiddelselskaper, siden patentene på cellegiftene har utløpt (12, 13) .
Cellegift med stamcellestøtte er sannsynligvis en mer effektiv behandling ved MS enn bremsemedisiner, men i motsetning til bremsemedisiner ledsages ikke denne behandlingen av honorarer fra multinasjonale legemiddelselskaper (14) . Faglig ledende nevrologer har satt så strenge kriterier at svært få tilbys behandlingen. Siden 2010 har kun ca. 100 MS-pasienter fått behandlingen i Norge (15) .
Rådet for legeetikk
Rådet for legeetikk
Ifølge legeforeningens etiske regelverk (16) : «En lege bør etter sine forutsetninger medvirke til at almenheten og myndigheter får saklig informasjon om medisinske spørsmål...» og «En lege skal i sin virksomhet ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi og til miljøet. Unødige eller overflødig kostbare metoder må ikke anvendes. En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til at tilliten til legens faglige vurderinger svekkes...». Men i reglementet for Rådet for legeetikk står det følgende: «…Rådet behandler ikke saker som gjelder den faglige delen av medisinsk virksomhet eller juridiske spørsmål.» (min kursivering).
Jeg sendte klage på de to faglig ledende nevrologene for inhabilitet og malpraksis til Rådet for legeetikk i april 2025. Svaret kom i juni: «…Rådet for legeetikk vedtok på møte 7. mai 2025 å avvise saken, fordi den faller utenfor virkeområdet...»
Mitt inntrykk er at Rådet for legeetikk ikke realitetsbehandler inhabilitet og malpraksis. Legeforeningen svikter derved sitt samfunnsoppdrag.