Artikkel
Hvorfor slår stadig flere leger opp med jobben?
Illustrasjonsfoto: Samfoto / NTB
«Det er ikke deg, det er meg». Helt til siste slutt påtok jeg meg skylda. Sett utenfra var vi en perfekt match. Vi kunne blitt uovervinnelige, og selv etter at båndet ble kuttet, bestod du som en knute inni meg.
I begynnelsen var jeg stolt over at du hadde sveipet til høyre på nettopp meg i rekken av beilere. Du forførte meg. Sammen lærte vi om hva kroppen er i stand til, og jeg fikk utforske alle dine korridorer. Alt jeg ville, var å tilbringe tid med deg. Med kunnskap og selvtillit bar du meg frem og holdt meg i hånden. Helt til du slapp. Du vekslet mellom intens kjærlighet og avvisning, og jeg ble usikker. Om natten hvisket du meg i øret at det var oss to for alltid, men neste morgen forlot du meg som etter en dårlig one night stand.
Du var gjerrig. Jeg måtte betale for kaffen selv, og jeg fikk ikke lønn for strevet når jeg i time etter time jobbet for å oppnå din gunst. Stadig ble du mer krevende, du kunne ringe på de mest ugunstige tidspunkter på døgnet med en forventning om at jeg stilte opp. Hvis jeg var med andre, ble du sjalu. Jeg unnskyldte deg overfor familien, forsvarte hvorfor jeg måtte prioritere deg og gikk med konstant dårlig samvittighet mens mitt sosiale liv fordampet som etter en het elskovsnatt. Du sa du kom til å gå under uten meg.
Til slutt innså jeg at det ikke var meg. Du hadde viklet meg inn i et nettverk av tomme løfter, og uten at jeg merket det hadde stadig mer av min personlighet blitt flettet sammen med din.
I alle sunne forhold er det tre: Et jeg , et du og et vi. Å slå opp med jobben setter punktum for et kjærlighetsforhold som har preget deg i store deler av voksenlivet. Når stadig flere leger velger å slutte på sykehus, er det fordi «du» og «vi» tar for stor plass og man mister seg selv.