Hvordan redusere passiv ventetid
Den passive ventetiden kan reduseres uten at kvaliteten på beslutningene svekkes. Tiden som brukes til analyser og faglige vurderinger, er nødvendig. Kravene til dokumentasjon må derfor tydeliggjøres: Klare krav til data, endepunkter og modellforutsetninger fra første dag vil gjøre industrien i stand til å kunne levere mer presist og dermed unngå runder med ekstra innhenting.
Faste oppstartsmøter bør innføres. Erfaringene fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia viser at slike avklaringsmøter har dokumentert effekt ved å redusere behovet for senere justeringer (5). Her møtes myndigheter, fagmiljøer og industri tidlig i prosessen for å enes om metodevalg, identifisere relevante pasientgrupper og sikre felles forståelse av hvilke data som må ligge til grunn. En tilsvarende ordning i Norge ville gitt økt forutsigbarhet for alle aktører og bidratt til færre opphold i prosessen – uten å gå på akkord med kvaliteten.
En mer helhetlig prosesskalender, tettere koordinering på tvers og systematisk statusdeling kan bidra til bedre flyt
Koordineringen mellom aktørene må styrkes. Nye metoder involverer mange ledd: Bestillerforum, Direktoratet for medisinske produkter, Sykehusinnkjøp og Beslutningsforum, i tillegg til sekretariat og underprosesser som forbereder sakene. Hver instans har egne rutiner, frister og møtesykluser. Når så mange aktører skal samordnes, blir prosessen sårbar for forskyvninger som kan forlenge ventetiden uten å tilføre mer kvalitet. En mer helhetlig prosesskalender, tettere koordinering på tvers og systematisk statusdeling kan bidra til bedre flyt. For å få til dette trengs også en felles definisjon av hva ventetid faktisk er, slik at omfanget kan måles og forbedringene følges opp over tid (2).