Artikkel
Legeforeningen har en stor jobb å gjøre for å skape varige forbedringer i kampen mot rasisme i medisinen.
Norsk medisinstudentforening vedtok nylig en resolusjon mot rasisme i medisinsk utdanning (1, 2) . Jeg støtter denne resolusjonen fullt ut og oppfordrer Den norske legeforening til formelt å tilslutte seg – og i praksis etterleve – Verdens legeforenings erklæring om rasisme i medisin (3) .
Samfunnsrollen en lege har som behandler og påvirker av helsepolitikken, er unik. Legens holdninger formes tidlig, gjennom legestudiet og yrkeskarrieren. En spørreundersøkelse blant medisinstudenter i Oslo viste at 12 % har opplevd diskriminering, trakassering eller rasisme i undervisningssituasjoner, og her er det trolig mørketall (4) . Dette er bekymringsfullt og krever rask handling.
Bevisste og ubevisste fordommer
Bevisste og ubevisste fordommer
Rasisme omfatter både eksplisitte handlinger og subtile, ubevisste holdninger. Klassiske eksperimenter har vist hvordan negative forventninger kan formidles nonverbalt og svekke prestasjoner hos minoritetsstudenter (5) . Det avdekkes fordommer også hos dem som eksplisitt tar avstand fra rasisme (6) . Når slike holdninger får fotfeste i arbeidslivet, systematiseres diskrimineringen: Kvalifiserte kandidater med fremmed etnisk bakgrunn får færre jobbtilbud og dårligere karrieremuligheter (7) . Ofre for diskriminering har et umulig valg mellom å akseptere urettferdige utfall eller å gå inn i en kostbar og risikofylt kamp de sjelden vinner.
Når slike holdninger får fotfeste i arbeidslivet, systematiseres diskrimineringen: Kvalifiserte kandidater med fremmed etnisk bakgrunn får færre jobbtilbud og dårligere karrieremuligheter
Disse skjevhetene hemmer både individuell og faglig utvikling, skaper langvarig mistrivsel og øker risikoen for stressrelaterte helseplager. Langvarig eksponering for rasistisk stress akselererer den allostatiske belastningen og øker risikoen for både psykiske og somatiske sykdommer som depresjon, angst, hypertensjon, hjerte- og karsykdom samt metabolsk syndrom (8–11) . For samfunnet medfører dette betydelige kostnader i form av tapt produktivitet, redusert arbeidsdeltakelse og økte helseutgifter.
Fra ord til handling
Fra ord til handling
For å skape varige forbedringer må Legeforeningen gjøre en rekke grep. Først må omfanget av rasisme kartlegges. Det bør gjennomføres en anonym, landsdekkende undersøkelse blant medlemmer, inkludert studenter, om opplevd rasisme. Basert på kartleggingen bør det utvikles konkrete handlingsplaner for forebygging og oppfølging.
Ord må følges av handling. Det er på høy tid at Legeforeningen ikke bare uttrykker støtte, men også fører erklæringen ut i praksis
Det er også viktig at Legeforeningen formelt tilslutter seg og praktiserer Verdens legeforenings erklæring om rasisme i medisin (3) . Ikke minst må det aktivt rekrutteres leger med ulik etnisk bakgrunn til sentrale tillitsverv og styrer i Legeforeningen, slik at beslutningstakerne speiler mangfoldet i legekorpset. Ord må følges av handling. Det er på høy tid at Legeforeningen ikke bare uttrykker støtte, men også fører erklæringen ut i praksis – for en mer inkluderende, trygg og rettferdig medisinsk utdanning og yrkesutøvelse.