Homo sapiens bør rødlistes

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Den globale og nasjonale nedgangen i fødselsrate og fødselstall viser at Homo sapiens er i en utvikling som for andre arter karakteriseres som en krise. Selvutslettelse kan bli resultatet.

    Carl Ruth, Mensch und Gorilla (1878) Gift of the heirs of C.J.J.G. Vosmaer, Leiden. Foto: Rijksmuseum / Public domain.
    Carl Ruth, Mensch und Gorilla (1878) Gift of the heirs of C.J.J.G. Vosmaer, Leiden. Foto: Rijksmuseum / Public domain.

    Selvutslettelse av Homo sapiens kan bli en realitet, slik World Wildlife Fund (WWF) advarer om for andre arter. Arter som nærmer seg et kritisk punkt for utslettelse, er satt på organisasjonens rødliste (1). I Norge gjelder dette 2 752 arter. Homo sapiens mangler imidlertid på rødlisten, både nasjonalt og globalt.

    Det fødes for få barn

    Det fødes for få barn

    Verdens befolkning har vokst kraftig de siste hundre årene. Overbefolkning, økt levealder og matmangel har derfor vært temaer i den politiske og samfunnsrelaterte debatten. Verdens befolkning vokser imidlertid nå med den laveste takten siden 1950, og levealderen synker i mange land (2–6).

    Verdens befolkning vokser nå med den laveste takten siden 1950, og levealderen synker i mange land

    For at en tokjønnet art som Homo sapiens skal ha en stabil befolkning, kreves det at hvert par produserer to avkom til neste generasjon. Siden det er hunkjønnet som produserer avkommet, må altså hvert hunkjønn av Homo sapiens føde minst to barn. Siden spedbarnsdødeligheten er lav, er grensen minst 2,1 barn per kvinne. Alle land i Europa har nå en fødselsrate på mellom 1,8 og 1,1 (Norge 1,4), og det er bare Afrika av verdensdelene som har en fødselsrate > 2,1.

    Klimakrisen og naturødeleggelser har ikke den samme innvirkningen på fødselsraten og levealderen til Homo sapiens som det har på andre dyrearter. Selvstendige valg spiller en større rolle. Miljøforurensning kan imidlertid ha redusert menns sædkvalitet og reproduksjonsevne (7). Førstegangsfødendes alder har økt, og fruktbarheten har derfor gått ned. I 2023 var nesten 10 % av fødslene i Norge resultat av assistert befruktning (8). Arbeidsforholdene er også viktige for om kvinner blir gravide (9). Det har derfor blitt stilt spørsmål ved om arbeidslinjen har betydning for den lave fødselsraten. Mange kvinner og menn ønsker heller ikke å føde barn inn i en utrygg verden med klimakrise. De økonomiske kostnadene som følger med barn, kan i tillegg virke avskrekkende.

    Står vi foran selvutslettelse?

    Står vi foran selvutslettelse?

    Trusselen mot bestanden av Homo sapiens har fått mindre oppmerksomhet enn hos andre arter. Selvutslettelse av Homo sapiens har blitt påpekt av flere (10), men også blitt avvist av mange. Ut fra økonomiske betraktninger hevdes det at en fødselsrate på mellom 1,48 og 1,78 er det ideelle i høyinntektsland, fordi arbeidsinnvandring veier opp for befolkningsnedgangen (11, 12). Man ser da bort fra at Homo sapiens blir tilsvarende redusert i det landet innvandrerne kommer fra. Man ser også bort fra at den lave fødselsraten kan bli videreført, og at det derfor blir færre fruktbare kvinner i hver generasjon. Med en fødselsrate i Norge på 1,4, vil det (gitt 50–50-kjønnsfordeling) bare fødes 0,7 kvinner. Hvis disse 0,7 kvinnene i sin tur føder 1,4 barn, vil det i neste generasjon da bare bli 0,49 fruktbare kvinner, og slik fortsetter det. Kombinasjonen av lav fødselsrate og færre fruktbare kvinner vil etter noen generasjoner redusere befolkningen i Norge til under en tredel.

    Med en fødselsrate i Norge på 1,4, vil det bare fødes 0,7 kvinner. Hvis disse 0,7 kvinnene i sin tur føder 1,4 barn, vil det i neste generasjon da bare bli 0,49 fruktbare kvinner

    Med klimakrisen som bakteppe kan en reduksjon av jordens befolkning være ønskelig og dessuten ha økonomiske og klimatiske fordeler. Dersom befolkningen etter noen generasjoner er halvert, vil utslippene være tilbake til nivået for 100 år siden. Klimakrisen vil være løst, og klimatiltak kan brukes på andre områder. Deretter kunne fødselsraten økes til 2,1 for å stabilisere befolkningen på ønsket nivå.

    Utviklingen har imidlertid vist at dette kan være vanskelig. Kina har nå en fødselsrate på 1,2 etter en streng ettbarnspolitikk. Her ser man nå en alvorlig reduksjon i befolkningens størrelse. Fra 2015 ble det derfor tillatt med to barn, og kinesiske kvinner anbefales nå å få tre barn. Imidlertid sier 30 % nei til å få mer enn ett barn, og befolkningsreduksjonen har blitt en politisk hovedsak (13). Russland og Japan, med fødselsrate på hhv. 1,4 og 1,3 – og minimal innvandring – er i samme situasjon.

    Homo sapiens – en truet art

    Homo sapiens – en truet art

    Homo sapiens er sammen med andre av jordens arter i en befolkningskrise. Arten må derfor rødlistes som truet. Imidlertid har Homo sapiens muligheter til å løse krisen selv. En rødlisting vil derfor kunne medvirke til at globale ledere, institusjoner og enkeltmennesker bedre forstår alvoret i denne situasjonen og aktivt setter i verk tiltak for å snu utviklingen før det er for sent.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler