- 1.
eMunch. Munchmuseet, MM T 2759. Ikke datert. Skissebok. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_T2759.xhtml#ENo-MM_T2759-53r Accessed 10.7.2025.
- 2.
de Figueiredo I. Stormen: en biografi om Edvard Munch. Bd. 1. Oslo: Aschehoug, 2023.
- 3.
Munchmuseet. Livsblod. Edvard Munch. https://www.munch.no/utstillinger/livsblod-edvard-munch/ Accessed 10.7.2025.
- 4.
Hem E. Munch og medisin. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1376–7. [CrossRef]
- 5.
Sikko Y. En rett og slett strålende utstilling. Aftenposten 5.7.2025: 14.
- 6.
Høgestøl SJ. Melankoli, tæring – og vitenskap. Vårt Land 4.7.2025: 32–3.
- 7.
Elton L. Sykdom, død og Munch. Dagsavisen 3.7.2025: 22–3.
- 8.
Bulie K. De sykes rike. Klassekampen 2.7.2025: 28.
- 9.
Bjerke MP. Drukner nesten i ting og tang. NRK 14.7.2025. https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_livsblod_-av-edvard-munch-ved-munchmuseet-1.17483285 Accessed 13.8.2025.
- 10.
Ingebrigtsen E. I monter post mortem: metodiske og etiske utfordringer for medisinhistoriske utstillinger. I: Natvig JB, Swärd ET, Hem E, red. Historier om helse. Oslo: Den norske legeforening, 2009: 120–33.
- 11.
Museum for universitets- og vitenskapshistorie. Universitetet i Oslo. Universitetets vitenskapelige ansatte 1813–1984. https://www.muv.uio.no/samlinger/vitans/ Accessed 10.7.2025.
- 12.
Digitalt museum. Norsk teknisk museum. Operasjon og forelesning ved Rikshospitalet omkring 1910. https://digitaltmuseum.no/011014275175/operasjon-og-forelesning-ved-rikshospitalet-omkring-1910 Accessed 10.7.2025.
- 13.
Digitalt museum. Oslo museum. Undervisning under ledelse av professor Hagbarth Strøm. https://digitaltmuseum.no/011014582118/undervisning-under-ledelse-av-hagbarth-strom Accessed 10.7.2025.
- 14.
Schiøtz A. Medisinsk historie som glede og fjell. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137. doi: 10.4045/tidsskr.17.0891. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Hem E. Ni bind som burde vært tre? Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1791–2. [CrossRef]
- 16.
Kyllingstad JR, Rørvik TI. 1870–1911: Vitenskapenes universitet. I: Collett JP, red. Universitetet i Oslo 1811–2011. Bd. 2. Oslo: Unipub, 2011.
- 17.
Morehead A, Amundsen HB, red. Livsblod Edvard Munch. Oslo: Munchmuseet, 2025.
- 18.
eMunch. Munchmuseet, MM N 945. Datert 5.12.1908. Brev til Karen Bjølstad. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0945.xhtml#ENo-MM_N0945-02 Accessed 10.7.2025.
- 19.
eMunch. Munchmuseet, MM T 1976. Datert 1908–1909. Notat. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_T1976.xhtml#ENo-MM_T1976-00-01r Accessed 10.7.2025.
- 20.
Aarli JA. Medisinsk behandling i utlandet. Hvorfor Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris 1910. Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 3740–4. [PubMed]
- 21.
Moksnes KM. Krampeterapier ved Dikemark sykehus. Michael 2024; 21: 425–45. [CrossRef]
- 22.
Finger S, Sirgiovanni E. The electrified artist: Edvard Munch's demons, treatments, and sketch of an electrotherapy session (1908-1909). J Hist Neurosci 2024; 33: 241–74. [PubMed][CrossRef]
- 23.
eMunch. Munchmuseet, MM N 29. Datert 1890–1892. Notat. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0029.xhtml#ENo-MM_N0029-03 Accessed 10.7.2025.
()
MUNCH setter stor pris på at Hem har besøkt utstillingen Livsblod – Edvard Munch flere ganger, og omtaler den som en suksess. Han stiller viktige spørsmål og kommer med gjennomtenkte innvendinger – noe vi er takknemlige for, og som vi gjerne vil svare på her.
Vi var klar over at Edvard Munch aldri brukte ordet livsblod i sine egne tekster da vi valgte dette som tittel. Det nære slektsordet hjerteblod, som Munch faktisk bruker, oversettes gjerne til lifeblood på engelsk. Livsblod som norsk tittel er derfor ikke et direkte sitat, men et bevisst grep – et nikk til Munchs opprinnelige ordvalg, samtidig som det åpner for en bredere tolkning av utstillingens hovedtemaer: helse, velvære og omsorg.
Videre, utstillingen inkluderer et menneskelig skjelett, og dette valget ble gjort med stor omtanke. MUNCH fulgte ICOMs (International Council of Museums) retningslinjer, rådførte seg med kolleger ved Norsk Teknisk Museum og førte omfattende interne og eksterne etiske drøftinger før beslutningen ble tatt. Teksten som ledsaget skjelettet ble utformet med mål om å formidle verdighet, ikke sensasjon. Likevel er spørsmålet Hem stiller – «Er det greit å vise frem et skjelett som dette?» – et viktig og åpent spørsmål vi mener bør diskuteres videre.
Angående begrepsbruk og faktuelle feil, kan vi si at selv om begrepet «elektrosjokk» ikke forekommer på veggene i utstillingen, beklager vi at det feilaktig ble brukt på utstillingens tilgjengelighetsnettside. Dette er nå er rettet opp. Anmelderen gir også ny informasjon om et fotografi i utstillingen, der en lege ser ut til å ha blitt feilidentifisert i Digitalt Museums database. Dette er en god påminner om at forskningen på dette materialet er et pågående arbeid.
I sine kommentarer om Livsblod-publikasjonen hevder Hem at det å la forfattere dyrke «hver sin subjektive assosiasjonsverden» er et «dårlig utgangspunkt for en museal formidlingsstrategi». MUNCH har som mål å gi ut publikasjoner som støtter og utvider utstillingsopplevelsen, og som kan leve videre og nå et bredt og variert internasjonalt publikum. Livsblod-publikasjonen kombinerer bevisst kunsthistoriske og kuratoriske perspektiver med tekster fra blant annet medisinhistorikere, helsepersonell og skjønnlitterære forfattere. Vår erfaring er at denne strategien gir nye innganger til Munchs kunst og at dette engasjerer lesere som ellers ikke ville oppsøkt den.
At Hem avslutter sin anmeldelse med et ønske om at utstillingen forlenges, oppfatter vi som den beste anerkjennelsen et museum kan få. Vårt håp er at Livsblod – Edvard Munch fortsetter å leve – ikke bare gjennom visningen, men i de viktige samtalene den setter i gang.