26.05.2026: Legemiddelmyndighetene har strammet inn bruken av valproat hos menn på grunn av bekymring for nevroutviklingsforstyrrelser hos barna deres. Nye analyser reiser spørsmål om anbefalingene var riktige. Valproat brukes mot epilepsi, bipolar lidelse og migrene, lidelser som ofte rammer personer i en alder der familieplanlegging er aktuelt. Samtidig er legemiddelet svært fosterskadelig ved bruk under graviditet, og behandling av fertile kvinner er derfor strengt regulert. I 2024 sendte legemiddelmyndighetene i Europa (EMA) ut nye advarsler mot medikamentet, men denne gangen rettet mot menn (1)...

15.03.2026: Trond Sødal 40 råd etter 40 år som barnepsykiater. Hvordan få gitt hjelp til de barna som trenger det? 97 s, ill. Kolofon forlag, 2024. Pris NOK 264 ISBN 978-82-300-2722-6 I en tid hvor luftig teori og store ord blir overvurdert og erfaring nedvurdert, viser denne boken betydningen av lang erfaring kombinert med refleksjon. Trond Sødal har, som tittelen sier, lang tid i BUP og i egen praksis. Målgruppen er selvsagt barnepsykiatere, men alle som møter barn som trenger hjelp, vil ha glede av den. Boken burde også bli pensum for legestudenter. Rådene handler, med hans egne ord, «... mest om...

05.02.2026: Et kollektivt samtykke ved forskning på og med samer er et krav fra det samiske samfunnet og kommer i tillegg til andre nødvendige godkjenninger. Kravet er ikke lovfestet, og det rokker heller ikke ved enkeltindividets rett til å samtykke til, eller avslå, å delta i et forskningsprosjekt. Les hele den inviterte kommentaren på samisk Førkrigstidens forskning på samer var preget av rasisme og diskriminering (1). Det bidro til en dyp mistillit til forskning, som fortsatt eksisterer blant samer i dag. I moderne tid ble fortidens rasehygieniske forskning erstattet med usynliggjøring. Fram til 1990...

06.01.2026: Leger står i en nøkkelposisjon for å avdekke vold. Hvordan kan dere lykkes bedre? Hver dag oppsøker barn og voksne helsevesenet med plager som i realiteten kan være uttrykk for vold i nære relasjoner. Likevel er leger blant dem som sjeldnest melder bekymring til barnevernet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at leger, sykehus og tannleger samlet står for under 100 meldinger i året om psykisk mishandling av barn, og rundt 150 om fysisk mishandling – i et land der over 100 000 barn utsettes for vold (1, 2). Mange av disse er vitne til at den ene forelderen utsetter den andre for vold, noe...

01.01.2026: Har psykiateren gitt bort grunnmuren i fagfeltet, psykoterapien, til psykologen? Vi må hente tilbake interessen for psykoterapien. Da min oldefar arbeidet som psykiater, hadde han et brennende engasjement for faget. Som psykiater på 1940-tallet var samtaleterapi fortsatt grunnmuren i faget. Psykiateren hadde da en faglig integritet som jeg lurer på om vi er i ferd med å miste. Det står ikke lenger «psykiater» på kontordøren, men «overlege» eller «LIS-lege». Det første foredrag på grunnkurset i spesialistutdanningen het «legerollen i BUP». Kollegaene mine introduserer seg som «leger», også til...

11.11.2025: Gravide betaler prisen når politisk retorikk møter vitenskapelig evidens. I september anbefalte Trump-administrasjonen gravide å unngå paracetamol grunnet en påstått kobling til autisme (1). Det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) initierte deretter en prosess for å endre merkingen av paracetamolprodukter og sendte brev til leger om å anbefale begrenset bruk av paracetamol under graviditet (2). Dette til tross for tiår med forskning som støtter trygg bruk i svangerskapet. Påstanden bygger på en selektiv tolkning av observasjonsstudier. Slike studier kan som kjent vise assosiasjoner, men...

20.05.2025: Helsetilbudet til pasienter med funksjonelle lidelser varierer rundt om i landet og er manglende eller utilstrekkelig flere steder. Det er på tide med en nasjonal opprydning. Funksjonelle lidelser er en internasjonalt anerkjent betegnelse på ulike kroppslige plager som ikke samsvarer med kjente sykdommer, for eksempel hodepine, magesmerter, ryggplager og slitenhet (1–3). Vanlige symptommønstre inkluderer irritabel tarm, fibromyalgi og kronisk utmattelse (1). Funksjonelle symptomer forekommer ofte sammen med angst og depressive symptomer, ved langvarig sykdom som nyre-, hjerte-, ledd- eller...

24.03.2025: I 2024 var det 100 år siden den tyske psykiateren Hans Berger foretok den første registreringen av cerebral aktivitet hos mennesket. Han kalte metoden elektroencefalografi, forkortet EEG. I dag har EEG en helt sentral plass innen epilepsiutredningen, inkludert utredning for epilepsikirurgi, søvndiagnostikk og monitorering av cerebral aktivitet på nevrointensiv- og neonatalavdelinger. Kunnskapen om hjernens oppbygning og funksjon var i tidligere tider svært begrenset. Eksempelvis trodde grekeren Hippokrates (ca. 460–370 fvt.) at hjernen var en slimproduserende kjertel, mens den innflytelsesrike...

27.01.2025: En ny definisjon av funksjonell lidelse viser til endret funksjon i nervesystemet og andre organsystemer. En slik forståelse har nå vunnet økt aksept blant pasienter og fagmiljøer, men fortsatt skaper bruk av utdaterte betegnelser forvirring og misforståelser. I medisinen har ordet funksjonell beskrevet kroppslige plager der vanlig utredning ikke påviser patologi i tradisjonell biomedisinsk forstand (1–3). Slike plager er utbredt og utgjør omtrent en tredel av konsultasjonene i både primær- og spesialisthelsetjenesten (4, 5). Eksempler er plager som hodepine, mageplager, svimmelhet, utmattelse...

22.01.2025: Med hjemmesykehus får barn og unge med alvorlige psykiske vansker intensiv hjelp fra spesialisthelsetjenesten uten å bli tatt ut av egen hverdag. Ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg diakonale sykehus har vi siden sommeren 2022 hatt god erfaring med akuttambulant hjemmesykehus. Når tilstanden er akutt og alvorlig, går hjemmesykehuset inn med hjelp samme dag og følger opp pasient og familie i opptil åtte uker. Familien kan få daglige hjembesøk. Ved akutt behov på kveld, natt og helg er det avtale om at familiene kan ta direkte kontakt med akutt døgnavdeling ved Oslo universitetssykehus for...

02.01.2025: Ved akutt selvmordsfare hos mennesker i alvorlige livskriser må intensiv psykoterapeutisk og farmakologisk behandling startes umiddelbart. Til tross for nasjonale forebyggingskampanjer og retningslinjer, viser data fra mange land at forekomsten av selvmord er økende (1). Problemstillingen er svært vanlig. Fare for selvmord er helt eller delvis årsak til innleggelse i flere enn 70 % av tilfellene ved norske psykiatriske akuttavdelinger (1). Ansikt til ansikt med personen i krise må klinikeren prøve å skille mellom to hovedgrupper: én gruppe pasienter med tendens til gjentatte episoder med...

03.12.2024: Forekomsten av autismespektertilstander øker, og det er uklart hva dette skyldes (1). Endring av diagnosekriteriene og økt oppmerksomhet på diagnosen kan forklare mye av økningen, men en reell økt forekomst kan ikke utelukkes (2). Autismespekterdiagnoser er en samlebetegnelse for tilstander der det tidlig er avvik i gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjonsmønster, repetitiv sensorisk-motorisk atferd og begrensede interesser (3). Forekomsten varierer mellom geografiske områder (4, 5). Det er vanskelig å sammenlikne forekomst av autismespekterdiagnoser, blant annet fordi data hentes fra...

03.12.2024: Barn som får autismediagnose i skolealder skiller seg på flere områder fra barn som diagnostiseres i førskolealder. Røe og medforfattere publiserer nå i Tidsskriftet en studie av barn i alderen 10–16 år med en autismediagnose (1). Journalgjennomgangen viste ingen overhyppighet av mødre med ikke-norsk landbakgrunn, slik man fant i en tidligere studie av førskolebarn i samme område og periode (2). I studien av førskolebarn ble 42 % diagnostisert med barneautisme og kun 4 % med Aspergers syndrom. De fleste førskolebarna fikk diagnosen i habiliteringstjenesten. I den aktuelle studien var over...

11.11.2024: Spising og måltider er utfordrende for mange barn og unge med autismespekterforstyrrelse. Noen trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Hos andre er det riktig å ikke ha for mye oppmerksomhet på spisingen. I en ny oversiktsartikkel publisert i Tidsskriftet setter Mørdre og medarbeidere søkelys på selektive spisemønstre hos barn og unge med autismespekterforstyrrelse (1). Med selektive spisemønstre mener de «å nekte inntak av mat, angst for ny mat, sterk preferanse for noen typer mat og/eller et sterkt begrenset matrepertoar». Temaet er aktuelt og viktig. Det er økt oppmerksomhet på...

11.11.2024: Autismespekterforstyrrelser viser seg ved vedvarende vansker med sosial kommunikasjon og samhandling samt begrensede, repetitive atferdsmønstre og interesser (1). I den internasjonale diagnoseklassifikasjonen ICD-10 deles tilstanden inn i undergrupper (barneautisme, Aspergers syndrom, atypisk og uspesifisert) på grunnlag av debuttidspunkt, symptomer og hvorvidt det foreligger forsinket språklig og kognitiv utvikling (evnenivå). Aspergers syndrom brukes når barnet har normalt språk og evnenivå (intelligenskvotient (IQ) ≥ 70). I Norge utredes dem med antatt evnenivå i normalområdet oftest ved...

05.09.2024: En positiv diagnosestrategi anbefales for funksjonell nevrologisk lidelse. Det gir raskere utredning og sikrere diagnostikk. Funksjonell nevrologisk lidelse er en tilstand med endret funksjon av nervesystemet snarere enn entydig påvisbar patofysiologi (1). Personen har nevrologiske symptomer og funn som ikke passer med andre kjente somatiske eller psykiatriske tilstander. Vanlige undergrupper er funksjonelle anfall (tidligere kalt psykogene ikke-epileptiske anfall), funksjonell motorisk forstyrrelse og funksjonell svimmelhet (også betegnet persisterende postural-perseptuell svimmelhet)...

27.08.2024: Helsedirektoratet har publisert en ny nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging. Den kunne vært enda bedre. I april 2024 utga Helsedirektoratet en nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (1). Det er bra at det kommer oppdaterte anbefalinger, de forrige er fra 2008 (2). Retningslinjen får fint fram en rekke kliniske forhold som må avklares, og det står også mye godt om ledelsens ansvar samt tiltak overfor pårørende, etterlatte, ansatte og medpasienter som blir berørt av selvmordshandlinger. På den positive...

27.05.2024: Det er akutt behov for å samle brukere og behandlere til felles innsats for å bedre helsetilbudet til unge transpersoner. Flere europeiske land har i senere tid innskrenket medisinsk kjønnsbekreftende behandling til unge transpersoner og kjønnskreative ungdommer. Storbritannia er sist ut etter at en rapport forfattet av Hilary Cass konkluderte med at evidensen for pubertetsutsettende og hormonell kjønnsbekreftende behandling til ungdom er svak (1), tilsvarende konklusjonene i en nylig svensk oppsummering (2). I tråd med britiske og svenske helsemyndigheter har helseforetakene i Norge besluttet...

21.05.2024: Mange ungdommer lever med en diagnose som medfører synlige kjennetegn. Et nytt selvhjelpsverktøy kan styrke psykososial mestring hos denne gruppen. Somatiske diagnoser kan være synlige for andre, som hudsykdommer (f.eks. vitiligo, akne), medfødte tilstander (f.eks. leppe-kjeve-ganespalte, dysmeli, kortvoksthet) eller ervervede skader (f.eks. brannskader, behandlingsrelaterte skader). Synlige kjennetegn kan føre til nysgjerrighet, spørsmål eller stirrende blikk. Dette kan være psykisk belastende, spesielt for ungdom, i et samfunn med et sterkt fokus på «det perfekte utseendet». Sosiale...

08.05.2024: Rapporten fra Statsforvalteren i Vestland etter at tvillingene Mina og Mille døde er sjokkerende lesning om et system som ikke er i stand til å ta vare på de mest utsatte menneskene i landet vårt. To unge jenter dør av overdose mens de er i barnevernets omsorg, og fortellingen om svikten i tjenestene er brutal. Det handler først og fremst om manglende samhandling og evne til å gi integrerte tjenester. Den tragiske historien er blitt fortalt gjennom media det siste året, og ingen har kunnet unngå å la seg berøre. Statsforvalteren påpeker at der det først og fremst har sviktet i denne saken, der...

16.04.2024: Dystrofia myotonika type 1 er en dominant arvelig multiorgansykdom som kan affisere mennesker i alle aldre. Det er den hyppigst forekommende arvelige muskelsykdommen blant voksne. Sen diagnostikk tyder på begrenset kunnskap blant kolleger om at andre symptomer enn typisk muskulære kan dominere. Tilstanden forverres ofte for hver generasjon, og enkeltfamilier blir hardt rammet. Tar det lang tid før diagnosen blir satt, er det risiko for mer alvorlig utvikling og mangelfull symptomatisk behandling. Vi håper at denne kliniske oversiktsartikkelen kan bidra til raskere diagnostikk og bedre...

08.03.2024: Det vanlige er det vanligste. Jente (16) sovnet på fest. Våknet uten klær på underkroppen, fornemmer at det har «skjedd noe», husker følelsen av at noen dro av henne buksa. Følges til overgrepsmottaket av en god venninne, vil helst hjem og glemme hele hendelsen. Ønsker ikke at vi kontakter foreldrene, tenker hun skal klare å gå på skolen på mandag. 16 % av jenter og 4 % av gutter i videregående skole i Norge har blitt voldtatt (1). Antallet overgrep har økt, spesielt i den yngre delen av befolkningen (2). Ringer pasienten etter noen dager for å informere om positiv klamydiaprøve. Hun har ikke...

12.02.2024: Mange jenter med autisme oppdages ikke av helsevesenet. Manglende diagnose kan ha betydelige negative konsekvenser for helse, utdanning, sysselsetting og selvstendighet. Hvor mange flere autistiske jenter skal vi overse? I selvbiografien Kunsten å feike arabisk deler Lina Liman sine erfaringer med å ha autismespekterforstyrrelse. Som 31-åring oppdaget hun selv at hun hadde tilstanden etter å ha hørt på et radioprogram som handlet om kvinner med autisme. Autismespekterforstyrrelse er en kompleks nevroutviklingsforstyrrelse som inkluderer et stort mangfold av individer. Leo Kanner og Hans...

23.11.2023: De nærmeste ukene vil norske kommuner ta imot barn og voksne utsatt for krigshandlinger i Gaza. Hvordan kan vi best hjelpe dem? Ved krig, katastrofer og kriser har de overlevende og familiene deres behov for hjelp og støtte for å gjenopprette trygghet og komme tilbake til daglige rutiner (1–4). For noen vil ikke dette være tilstrekkelig til å hindre vedvarende reaksjoner og plager, som ved uttalte symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon, traumatisk sorg eller rusproblemer. Da kan traumefokuserte tiltak og behandling være nyttig (5). Kommunenes kriseberedskap i samarbeid med primær...