Artikkel
Forskning og klinisk virksomhet kan ha det til felles at rettlinjet ikke alltid fører til målet. Mange medisinske fremskritt har oppstått fordi en forsker lette etter én informasjon eller sammenheng, men fant en helt annen. Alexander Flemings oppdagelse av penicillinet er bare ett blant mange eksempler på serendipitet – å finne noe uventet mens du leter etter noe annet.
Når boken ved siden av den du egentlig skulle ha i biblioteket viser seg å være mer interessant og viktig enn den du så etter, eller når et Google- eller PubMed-søk sender deg til uventede kilder – som igjen leder til andre kilder, kan det være tidkrevende og frustrerende. Men av og til kan det gi kreative resultater. Serendipitet er ikke bare flaks. For det er sjelden den uforberedte som finner det uventede. Derfor kan serendipitet trenes og kultiveres.
Tradisjonelle søk og informasjonsinnhenting erstattes nå mer og mer av store språkmodeller som ChatGPT eller Googles KI-modus. Disse gir deg konsise svar på nøyaktig det du spør om. De snakker deg etter munnen og oppfordrer deg aldri til å spørre om noe annet eller gå i andre retninger. Det er effektivt og tilfredsstillende, for når vi ikke lenger må gå via primærkilder, slipper vi både omveier og blindveier. Men kanskje går vi også glipp av en og annen vei til ukjente og fruktbare steder.