Artikkel
Rocatinlimab hemmer aktiverte T-cellers OX40-reseptor og har god effekt ved atopisk dermatitt hos voksne.
T-lymfocytter og kreftcelle, elektronmikroskopi. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB De siste årene har det kommet flere nye legemidler med god effekt på atopisk dermatitt. Nå er rocatinlimab, et monoklonalt antistoff rettet mot OX40-reseptorene på aktiverte T-celler, prøvd ut i to store internasjonale fase 3-studier med voksne pasienter med moderat til atopisk dermatitt. Studiene er nylig publisert i én og samme artikkel i The Lancet (1) .
I den ene studien ble 769 pasienter randomisert til subkutane injeksjoner med 300 mg eller 150 mg rocatinlimab eller placebo. I den andre studien ble 726 pasienter randomisert til 300 mg rocatinlimab eller placebo. Injeksjonene ble gitt ved uke 0, 2 og 4 og deretter hver 4. uke. Etter 24 uker var effekten av rocatinlimab signifikant bedre enn effekten av placebo, med en respons på minst 75 % reduksjon i EASI-skår hos henholdsvis 42 %, 36 % og 13 % av pasientene i den ene studien (p < 0,001) og 33 % og 14 % i den andre studien (p < 0,001). Det samme gjaldt effekten målt med en sykdomsspesifikk investigatorskår. Samlet insidens av uønskete hendelser var omtrent lik i alle gruppene. Vanligste bivirkning i rocatinlimab-gruppene var feber (12 %), frysninger (2–6 %) og aftøse ulcerasjoner (3–4 %).
Annen virkningsmekanisme
Annen virkningsmekanisme
– Disse studiene dreier seg om et legemiddel med en annen molekylær virkningsmekanisme enn andre monoklonale antistoffer og småmolekylære JAK-hemmere, sier Olav Sundnes, som er førsteamanuensis og overlege ved Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus.
– Rocatinlimab kan derfor bli et aktuelt alternativ til pasienter som ikke responderer godt nok på slike midler, eller der det er kontraindikasjoner for slik behandling, mener han.
– Ved å hemme OX40-reseptoren, som regulerer proliferasjon og overlevelse av Th2-celler, har rocatinlimab en bredere effekt på den immunologiske prosessen ved atopisk dermatitt enn antistoffer som er rettet mot spesifikke cytokiner, blant annet interleukin (IL)-4 og IL-13, sier han.
Uklarheter
Uklarheter
– To forhold er verdt å merke seg, påpeker Sundnes.
– Det ene er at effekten av rocatinlimab synes å være svakere og å inntre langsommere enn effekten av antistoffer rettet mot spesifikke interleukiner, og av JAK-hemmere. Det andre er at tre pasienter som fikk rocatinlimab-injeksjoner, måtte seponere behandlingen pga. gastrointestinal ulcerasjon. Vi trenger derfor både sammenliknende studier og flere langtidsdata.
– Uansett er dette spennende tider for oss som behandler pasienter med alvorlig atopisk dermatitt, sier Sundnes.