Omvendt undervisning – en kvalitativ studie blant medisinstudenter

Diskusjon

I denne studien undersøkte vi medisinstudentenes erfaringer med forberedelsesoppgaver i omvendt undervisning og hvordan disse påvirket motivasjonen, engasjementet og læringsutbyttet.

Flere uttrykte at det var avgjørende at forberedelsesoppgavene ikke var for omfattende. De ble mer motiverte dersom det de hadde forberedt ble brukt aktivt i undervisningen. Samtidig fremkom det variasjon i hvordan studentene opplevde undervisningen, og enkelte opplevde at krav om omfattende forberedelse kunne virke demotiverende. Flere mente at omvendt undervisning gav dem en følelse av å bli bedre forberedt både til eksamen og til sin fremtidige yrkesutøvelse som lege.

Tidkrevende forberedelser førte til redusert engasjement, og flere var tydelige på at de foretrakk korte videoer, podkaster og oversikter fremfor lange artikler. Dette samsvarer med tidligere forskning som antyder at en overveldende mengde forberedelsesoppgaver kan føre til demotivasjon og utmattelse (12). I en studie der man undersøkte hvorfor medisinstudenter ikke forberedte seg, fant man at dersom ikke forberedelsesoppgavene var tilgjengelig på det tidspunktet studentene hadde dedikert tid til dem, eller de var for omfattende i forhold til studentenes timeplan, ble de ikke utført (12). Dette viser at forberedelser til omvendt undervisning fungerer mest effektivt når disse er tidsmessig godt tilpasset (4, 6, 8). Studentenes preferanser for alternativer til tradisjonelle forskningsartikler kan sees i sammenheng med at dagens studenter tilhører den digitale generasjonen, som i løpet av oppveksten har brukt mindre tid på å lese og mer tid på skjermbruk enn tidligere generasjoner (13).

Noen studenter mente at omvendt undervisning var mest hensiktsmessig ved komplekse temaer. Forkunnskapen fra forberedelsesoppgavene muliggjorde da dypere diskusjon og refleksjon i undervisningen. Enklere temaer kunne undervises effektivt gjennom tradisjonell forelesning. Dette støttes av studier med anbefaling om en fleksibel metodebruk i undervisningen, der omvendt undervisning er den foretrukne formen for å opprettholde interesse og læringsutbytte (4, 6).

Studentene ønsket at egen kunnskap ble testet i undervisningen, for eksempel i form av en quiz, slik at de selv kunne se om innsatsen ga resultater og om de faktisk husket det de hadde forberedt seg på. Et tilsvarende funn er rapportert av DeVaul og Goldman: Studentene ble mer motiverte til å forberede seg når underviserne tydelig kommuniserte forventninger, mens de i klasserommet konsentrerte seg om hovedpunktene uten å repetere forberedelsesoppgavene (12). Samtidig ble ikke kontrasten mellom et ønske om tydelige krav og motstanden mot tidkrevende forberedelser videre utforsket i vår studie. Det temaet kan være relevant for videre forskning om selvstudium og overveldende studieplaner (curriculum overload).

Slik «pensumvegring» kan potensielt hemme dypere læring, men kan også ses som et uttrykk for behov for bedre prioritering og struktur i forberedelsesoppgavene, snarere enn manglende vilje hos studentene.

Flere av studentene ønsket også at det ble brukt interaktive elementer med kasuistikker og diskusjoner for å stimulere til kritisk tenkning og refleksjon rundt temaet de hadde forberedt seg til.

Fra forskningen vet vi at læring knyttet til praktisk anvendelse og økt studentinvolvering styrker motivasjonen og gir et dypere og mer varig læringsutbytte (6, 10). Ifølge kognitiv belastningsteori kan læring hemmes når den kognitive belastningen overstiger studentens tilgjengelige kapasitet, mens strukturert og målrettet tilrettelegging kan frigjøre kognitive ressurser til meningsbearbeiding og forståelse (14). Våre resultater tyder på at tydelige og avgrensede forberedelsesoppgaver kan bidra til å redusere unødvendig kognitiv belastning og dermed legge bedre til rette for aktiv deltakelse i undervisningen. Funnene kan også forstås i lys av selvbestemmelsesteori, hvor tilfredsstillelse av behovene for autonomi og kompetanse fremmer indre motivasjon for læring.

Mange av deltakerne opplevde en bedre forståelse av stoffet med omvendt undervisning enn ved tradisjonell undervisning, fordi de møtte til timen med forkunnskaper som ble diskutert i klasserommet. Et flertall sa også at de følte seg bedre rustet til å møte utfordringer både under eksamen og i klinisk arbeid. Selv om dette er en intervjustudie, samsvarer funnene med flere randomiserte studier som har vist at aktive læringsstrategier, som omvendt undervisning, kan gi større læringsutbytte enn tradisjonelle forelesninger (1). Dette skyldes sannsynligvis at studentene aktivt engasjerer seg med materialet før timene og anvender kunnskapen under klasseaktiviteter. Tilnærmingen motiverer til en dypere forståelse, i tråd med kognitiv teori for multimedielæring, som beskriver hvordan læring kan forbedres med lyd og bilder via teknologiske undervisningsverktøy (4, 15).

Opplevelsen av økt kompetanse og selvtillit er viktig for utviklingen av profesjonell identitet, noe som kan ha langvarige fordeler for studentene i deres fremtidige yrkesutøvelse. I en randomisert studie der man sammenlignet omvendt undervisning med tradisjonelle forelesninger (kontrollgruppe) i geriatri, fant forfatterne at medisinstudentene i gruppen med omvendt undervisning to år etter studien hadde høyere skår på empati og kunnskap sammenlignet med kontrollgruppen (16).

En begrensning ved vår studie er at deltakerne utgjorde en relativt liten gruppe medisinstudenter ved Campus Sør. Det kan ha introdusert skjevheter dersom disse studentene var spesielt positive til nye undervisningsformer. Fokusgruppeintervjuene kan også innebære en viss grad av sosial tilpasning, der deltakerne tilpasset svarene til flertallet eller til det de oppfatter som intervjuerens forventninger. For å redusere denne risikoen ble intervjuene gjennomført av den av forfatterne som ikke hadde møtt studentene tidligere (HETM).

Studien belyser ikke hvordan studenter opplever undervisningen når de selv ikke har forberedt seg eller når det er ulik grad av forberedelse i gruppen. Dette temaet fremkom ikke i de to fokusgruppene. Slike situasjoner kan likevel være viktige, da de potensielt kan påvirke deltakelse, faglig trygghet og gruppedynamikk. Den tematikken kan være interessant for videre forskning.

For å styrke generaliserbarheten bør fremtidige studier inkludere et bredere utvalg av studenter fra ulike årstrinn og studiesteder, og man kan gjerne kombinere kvalitative og kvantitative metoder, som individuelle intervjuer, observasjoner og spørreundersøkelser.

Våre funn kan være relevante også for andre helsefaglige utdanninger og institusjoner som ønsker å implementere omvendt undervisning. Oppsummert viser våre funn at omvendt undervisning ble positivt mottatt blant medisinstudentene ved Campus Sør, og denne undervisningsmodellen kan bidra til økt engasjement og en opplevelse av dypere klinisk læring. Samtidig peker resultatene på at kvaliteten og omfanget av forberedelsesoppgavene er sentralt for å realisere potensialet i denne undervisningsformen.