Bedre team, bedre leger

En ny internasjonal studie viser at legers trivsel og risiko for utbrenthet henger tett sammen med bemanning, arbeidsmiljø og samarbeid i sykehusene. Erlend Hem omtaler funnene i Tidsskrift for Den norske legeforening (1).  

Studien peker på et viktig poeng som vi i Arbeidstilsynet støtter: Utbrenthet handler i stor grad om hvordan arbeidet er organisert, ikke bare om den enkelte legens evne til å håndtere stress. 

Studien omfatter over 21 000 sykehusansatte i USA og seks europeiske land, også Norge. Forskerne undersøkte tre forhold på arbeidsplassen: sykepleierbemanning, kvaliteten på det kliniske arbeidsmiljøet og samarbeidet mellom leger og sykepleiere. Alle faktorene hadde sammenheng med legers trivsel og risiko for utbrenthet. 

Også norske undersøkelser peker i samme retning. Studier fra Legeforskningsinstituttet viser at mange leger opplever høyt arbeidspress og høyt stressnivå. Samtidig viser tall fra STAMI at leger og sykepleiere er blant yrkesgruppene som oftest opplever motstridende krav og forventninger i arbeidet (2). 

Når slike belastninger blir høye over tid, øker risikoen for helseplager og for at leger forlater yrket. 

Fra 1. januar 2026 er regelverket om psykososialt arbeidsmiljø blitt tydeligere. Presiseringene innebærer ingen nye krav, men klargjør arbeidsgivers ansvar for å jobbe systematisk og forebyggende med psykososiale forhold i arbeidet.  

Det handler ikke om å fjerne krevende sider ved arbeidet, som høyt arbeidstempo eller emosjonelle krav. Poenget er at arbeidsgiver skal ha oversikt over disse sidene ved arbeidsmiljøet og sørge for rammer som gjør arbeidet mulig å stå i over tid.  

I sykehus ligger dette ansvaret hos helseforetakene som arbeidsgiver. I andre deler av helsetjenesten kan organiseringen være annerledes, for eksempel når fastleger driver praksis som selvstendig næringsdrivende.

Der det finnes en arbeidsgiver, følger det også et tydelig ansvar for arbeidsmiljøet. Virksomheten skal ha oversikt over hvilke belastninger arbeidet kan gi. Faktorer som arbeidsmengde, arbeidstempo, organisering av arbeidet og samarbeid i arbeidshverdagen skal kartlegges og vurderes. Når risikoen er høy, må arbeidsgiver sette inn tiltak for å redusere risikoen og sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. 

I saker om utbrenthet ser vi ofte at oppmerksomheten rettes mot den enkelte, med råd om bedre grensesetting eller mer selvomsorg. Slike tiltak hjelper lite hvis belastningen i arbeidet ikke også tas tak i. 

Derfor treffer Hem et viktig poeng når han skriver: Hvis arbeidsmiljøet er dårlig, bemanningen for lav og samarbeidet svakt, hjelper det lite med kurs i individuell stressmestring. 

Utbrenthet handler ofte om arbeidshverdagen. Om bemanning, samarbeid og hvordan arbeidet er organisert.  

For leger kan det for eksempel handle om hvor lange vakter man går, hvordan oppgaver fordeles i teamet og om det finnes rom for faglige vurderinger i en travel arbeidshverdag. Det er nettopp slike forhold systematisk arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet skal fange opp.  

Leger har en avgjørende rolle i helsetjenesten. Derfor er det viktig, både for legene selv, for pasientene og for samfunnet, at arbeidshverdagen gjør det mulig å stå i jobben over tid. 

Litteratur:
1. Hem E. Bedre team, bedre leger. Tidsskr Nor Legeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.26.0045.
2. Stami. Fakta om arbeidsmiljøet på sykehus. https://noa.stami.no/yrker-og-naeringer/noa/sykehus/ Lest 9.3.2026.