Medisinsk oppfølging ved Overgrepsmottaket i Oslo

Diskusjon

Blant pasienter som takket ja til medisinsk oppfølging ved Overgrepsmottaket i Oslo, møtte nesten halvparten til én eller flere kontroller som avtalt. Flest uteble ved første medisinske kontroll. Ved uteblivelse og forsøk på gjenetablering av kontakt, møtte tre av fem. Mange nevner avtaler med politi, advokat og behandlingsapparat som grunn til at de glemmer avtaler og ikke har kapasitet til å møte. Søvnvansker og unngåelsesadferd er vanlige posttraumatiske reaksjoner (6) og kan gjøre det vanskelig å huske og følge opp avtaler.

Å møte samme helsepersonell i oppfølgingen som i akuttsituasjonen kan bidra til økt oppmøte (7). Derfor tilstreber Overgrepsmottaket at pasientene møter de samme personene i oppfølgingen. Det at halvparten av pasientene kun møtte én og samme lege og 13,5 % kun én og samme sykepleier i oppfølgingen, bekrefter behovet for løsninger som kan bidra til bedre kontinuitet.

Vi antok at pasienter som hadde fått posteksponeringsprofylakse mot hiv, oftere ville møte til oppfølging, grunnet smittefrykt og behov for kontrollprøver. Det var derfor noe overraskende at omtrent ¾ av pasientene møtte, uavhengig av om de fikk posteksponeringsprofylakse eller ikke. En mulig forklaring kan være generell høy oppmøteandel, som kan gjøre det vanskeligere å påvise forskjeller mellom subgrupper.

30–40 % av overgrepsutsatte pasienter har eller har hatt psykiske helseplager og rusproblemer (8). I vår studie ble 13,1 % henvist til psykisk helsevern. Vi registrerte kun nye henvisninger og ikke om pasienten ble satt i kontakt med etablert behandler eller selv tok kontakt med lavterskeltilbud. Dermed er andelen pasienter i oppfølging i psykisk helsevern sannsynligvis høyere enn det som framgår i våre tall.

Kun 2,4 % av kvinnene ble henvist til gynekolog for plager oppstått etter hendelsen. Henvisningene var ikke nødvendigvis på grunn av skader, da det ofte ikke ses skader ved undersøkelse på overgrepsmottak.

Vi anser det som nyttig at fastlegen har kunnskap om overgrepet, grunnet blant annet risikoen for langvarige helsekonsekvenser og reaktivering av posttraumatiske reaksjoner ved livsendringer som graviditet og fødsel. Epikrise sendes ikke rutinemessig, men etter samtykke fra pasienten. Mange av våre pasienter har som følge av alder og livssituasjon ikke et etablert forhold til fastlege. Andre ønsker ikke at fastlegen skal vite om overgrepet. Epikrise ble sendt til fastlege kun for 40,2 % av pasientene. En liten andel ønsket ikke oversending, men i all hovedsak ble det ikke dokumentert om det var tatt stilling til dette. Overgrepsmottaket har derfor lagt dette til som eget punkt i malen for medisinsk oppfølging.

Totalt tre av fire pasienter møtte til én eller flere medisinske kontroller, som i en studie fra samme sted fra perioden 2017–2019 (9). Det er store nasjonale ulikheter i organisering av overgrepsmottak og mulighet for oppfølging. For å sikre et likeverdig helsetilbud ser vi behov for utarbeiding av en nasjonal klinisk veileder for medisinsk oppfølging av overgrepsutsatte.