Tore Midtvedt døde 2. desember 2025, 91 år gammel.
Han var cand.med. fra Oslo og Bergen i 1958, spesialist i bakteriologi og serologi i 1964, dr.med. i 1968, æresdoktor ved Veterinærhøyskolen i 2010 og ridder av St. Olavs Orden i 2018. I årene 1960–63 var han assistentlege ved Kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt, Rikshospitalet. Dernest var han gjesteforsker ved Karolinska Institutet, Stockholm fra 1963 til 1966. I 1966 var han tilbake på Bakteriologisk institutt i forskjellige stillinger, fra 1973 som assisterende overlege og dosent. I 1983 vendte han tilbake til Karolinska Institutet og ble professor i mikrobiell økologi. Midtvedt var en aktiv forsker like til det siste og hadde et omfattende internasjonalt forskningsnettverk. Han publiserte mer enn 380 fagfellevurderte artikler.
Tore Midtvedt var bestandig full av en smittende entusiasme og energi. Han var en initiativrik pådriver, alltid tilgjengelig og engasjert. Ved siden av forskningen på sine bakteriefrie dyr, jobbet han aktivt for å gjøre mikrobiologi relevant for klinikerne på sykehuset. Han la vekt på gode rutiner for prøvetaking til alle døgnets tider, hurtig diagnostikk og raske prøvesvar.
Med både hjerte og hode for mikrobiell økologi var han også opptatt av fornuftig antibiotikabruk – alltid med riktig indikasjon og så smalspektret antibiotika som mulig for å forhindre resistensutvikling. Hans omfattende studier av antibiotikas påvirkning på normalfloraen viste at behandling kan eliminere deler av bakteriefloraen, og at det kan ta lang tid å gjenopprette den økologiske balansen. Sammen med farmakologer etablerte han Interessegruppe for antibiotikaspørsmål, som drev omfattende opplysningsarbeid. Allerede i 1976 fikk han etablert landets første dataregister for bakteriefunn og tilhørende antibiotikaresistens. Dette ble et viktig verktøy for overvåkning av bakterier og resistens ved ulike infeksjonssykdommer. Hans visjon for klinisk mikrobiologi kom også til å omfatte allmennmedisin da han sammen med fem kolleger startet Laboratorium for klinisk mikrobiologi i 1975. Med optimal prøve- og svarlogistikk ble mikrobiologisk diagnostikk svært nyttig også i allmennpraksis.
Midtvedt forsto tidlig sammenhengen mellom dyrehelse og menneskehelse. Sammen med kolleger ved Veterinærhøgskolen arbeidet han utrettelig for å redusere antibiotikabruk i husdyrhold og lakseoppdrett. Sammen engasjerte de politikere slik at vi i Norge, blant de første i Europa, fikk en forskrift som forbyr bruk av antimikrobielle midler i kyllingoppdrett.
Midtvedt var også opptatt av kroppens infeksjonsforsvar, ikke minst granulocyttenes evne til fagocytose og bakteriedrap ved ulike betingelser. Innen dette feltet veiledet han klinikere og mikrobiologer frem til doktorgrader.
Tore Midtvedt var en samfunnsengasjert veiviser innen klinisk mikrobiologi. Dette er et ettermæle som vil bestå.