Kjell Jasper Berg, en søyle i nordnorsk barne- og ungdomsmedisin, er ikke lenger blant oss. Han sovnet fredelig inn 20. oktober 2025. Kjell ble født 2. august 1935 i Båtsfjord og rakk akkurat å fylle 90 år.
Kjell kom tilbake til Finnmark, til Hammerfest, i 1974 som nyutdannet spesialist fra Boden i Sverige og Rikshospitalet, og jobbet her som eneste fast ansatte barnelege fram til første kollega ble ansatt i 1988.
Forut for bestemmelsen om å reise nordover hadde han gjort seg sine refleksjoner: Var han for «grønn» enda til å reise nordover som ene-pediater? En episode i skogen utenfor Haraldvangen, hvor han var tilsynslege for barn med astma, bidro til at han tok bestemmelsen. Kjell uttrykte det slik:
«Æ gikk inn i den dypeste skogen og datt te arman i djupsnø. Mellom de lange granlæggan var det så vidt æ så himmelen når æ la hodet på skakke. Nei, tenkte æ, det her passe ikke før mæ. Da e det bedre med Finnmark kor du kan se te alle kanta, så langt øye rækk og der det e passe temperatur.»
De faglige utfordringene stod i kø. Finnmark hadde landets høyeste perinatale dødelighet, og Kjells minner fra en oppvekst uten lege og tannlege, med venner som døde av difteri, en bror som døde av hjernehinnebetennelse og en nær kamerat av bronkial astma, gjorde valget tydeligere.
Meningokokksykdommen herjet de første årene. Kjell var forut for sin tid. Før forskrifter for barn på sykehus ble innført nasjonalt, la han forholdene til rette for at foreldrene fikk være til stede sammen med barna sine og han tillot aldri at et barn ble undersøkt uten at foreldrene var til stede. Selv sov han på sofaen eller i en saccosekk på et tilstøtende rom og hadde faste rutiner for oppfølging, kl 01 og kl 04 for å sjekke de siste prøvesvarene for de sykeste barna, selv om han på den tiden ikke hadde formell vakttjeneste. Støtten fra overlege Ingvaldsen på medisinsk avdeling var enestående. Resultatene for behandling av hjernehinnebetennelse var svært gode, og mange som i dag er godt voksne, forteller at de overlevde takket være Kjell.
Etableringen av en barnepost for kirurgiske og medisinske pasienter i 1981 var et enormt fremskritt, og Kjells utholdenhet og stayerevne var den direkte årsaken til at Finnmark fylke i 1991, som det siste i landet, fikk sin egen barneavdeling. Avdelingen er i dag en livskraftig 34-åring takket være en av hverdagspediatriens slitere, en utpreget representant for en avdeling der til nå 15 barne- og ungdomsleger og fem barne- og ungdomspsykiatere har fått sin utdanning.
Kjells grundighet, utholdenhet, gode humør og strålende samarbeidsevner gjorde at han i 1999 mottok utmerkelsen Årets Finnmarkslege og i 2006 ble æresmedlem i Norsk barnelegeforening.
Vi som har jobbet sammen med Kjell vil alltid huske ham for hans gode og stabile humør, fagligheten, den selvuhøytidelige stilen og artige påfunnene, ofte med gitaren holdt like høyt som stetoskopet.
Nå er din vakttjeneste over, Kjell. Hvil i fred, kjære venn. Våre tanker går til din nærmeste familie, som har mistet en høyt elsket ektemann, far og bestefar. Vi lyser fryd over ditt minne.