Anne Husebekk

Vår kjære kollega Anne Husebekk døde 5. desember 2025 etter noe tids sykdom, noen få dager før hun skulle fylt 70 år.

Vi minnes et visjonært og omsorgsfullt menneske med pågangsmot, unik gjennomføringsevne, stor integritet og faglig tyngde.

Anne fullførte medisinerutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT) i 1982, tok doktorgrad innen amyloidforskning i 1989 og gjennomførte sin spesialistutdanning ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) i perioden 1987–92. Hun var i mange år overlege og avdelingsoverlege i samme avdeling, der hun med stødig hånd kombinerte tradisjonell blodbankvirksomhet med forskning. Slik bidro hun til etableringen av Landsfunksjon for avansert trombocyttimmunologi i 1995, nå Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

I en tid før dagens digitale hjelpemidler, dro Anne ut til ledende miljøer i verden og hentet kunnskap og praksis hjem for å starte ny diagnostikk og behandling i nord. Slik sørget hun blant annet for at høydosebehandling med autolog stamcellestøtte og celleafereser ble etablert ved RiTø og dermed gjort lettere tilgjengelig også for nordnorske pasienter.

Hun ble professor ved UiT i 2002. Som leder av Immunologisk forskningsgruppe ved UiT bygget hun, i nært samarbeid med laboratoriet på UNN, opp miljøet til å bli en betydelig aktør innen forskning på alloimmunisering mot blodplater i svangerskap, med en rekke sentrale publikasjoner innen feltet. Hun var en aktiv del av forskningsgruppen helt til det siste.

Anne hadde svært gode diplomatiske ferdigheter og var en eksepsjonell teambuilder, med en helt egen evne til å se og bringe frem det beste i mennesker rundt seg. Hun hadde stor arbeidsglede og arbeidskapasitet, og som hun selv sa i et intervju med Tidsskriftet i 2015: «Jeg er ingen grubler, men en 'doer'». Med sine ekstraordinære egenskaper var det tydelig at Anne var ment for større oppgaver, og som fulltids immunolog og transfusjonsmedisiner var hun bare til låns. De siste årene hadde hun sitt hovedvirke som blant annet fag- og forskningssjef ved UNN og som rektor ved UiT, men var alltid tilgjengelig for små og store spørsmål, både av faglig og av mer strategisk karakter.

Anne elsket å ha mange jern i ilden og kunne med stoisk ro sjonglere en velfylt og variert kalender – alltid like helhjertet til stede. Før hun ble alvorlig syk, var det ingenting som tydet på at Anne bremset ned mot pensjonisttilværelsen, og alt lå til rette for mange flere produktive år. Slik ble det dessverre ikke.

Vi minnes Anne med takknemlighet, og savnet vil bli stort. Våre tanker går til hennes nærmeste, Lars og Camilla, Mads og Oda, samt øvrige familie.