Artikkel
Kliniske beslutninger innebærer usikkerhet. I år tilbys leger i Norge flere muligheter til å lære mer om hvordan man kan ta bedre beslutninger.
Tidsskriftet har i en serie kronikker (1–5) belyst medisinsk usikkerhet og hvordan usikkerhet i kliniske beslutninger er en utfordring for medisinstudenter og leger. Vi vil informere om flere læringstilbud om beslutninger og usikkerhet som kan være egnet for klinisk praksis.
Konferanse i Oslo og nettbaserte kurs
Konferanse i Oslo og nettbaserte kurs
Medisinske beslutninger i usikre tider (Medical Decision Making in Uncertain Times) er tema når Society for Medical Decision Making (SMDM) legger sin årlige konferanse til Oslo i slutten av juni 2026 (6) . Foreningen er et internasjonalt forskningsbasert miljø for leger/helsepersonell, statistikere, økonomer og pasienter. Det er første gang hovedkonferansen legges utenom USA og Canada. Konferansen vil ha plenumsdebatter, forskningspresentasjoner, workshops og møter for interessegrupper. Blant temaene er samvalg, verdi av kvalitetsjusterte leveår, terskelverdier i helseøkonomi, legemiddelpriser, prioriteringer i en global sammenheng og hvordan sosiale medier kan påvirke oppfatning av fakta. En rekke internasjonalt kjente forskere står på talerlisten.
I forkant av konferansen tilbys fire nettbaserte ettermiddagskurs med innføring i kostnad–effekt-analyser, beslutningsteori, samvalg og beslutningspsykologi. Påmelding til rabattert pris er tilgjengelig via Legeforeningens kurssider (7) .
Samvalgsverktøy ved prostatakreft
Samvalgsverktøy ved prostatakreft
Society for Medical Decision Making-miljøet er opptatt av teori og metoder som kan brukes i klinisk praksis og som gir innsikt i noen av fallgruvene ved medisinsk usikkerhet.
Mange leger forholder seg daglig til et stort antall prøvesvar. God kunnskap om testers diagnostiske egenskaper og bevissthet om hva vi ønsker å bruke prøvesvaret til, kan bidra til mer målrettet prøvetakning og færre tvetydige prøvesvar. La oss ta et eksempel: En 40-åring har forhøyet PSA-verdi. Hvor sannsynlig er det at han har prostatakreft gitt testens lave spesifisitet (8) ? Dersom mannen utredes og får påvist lavgradig prostatakreft, bør han da tilbys aktiv overvåking, operasjon eller strålebehandling? Skal beslutningen tas på grunnlag av legens anbefaling ut fra alder og Gleasons skår eller ut fra pasientens preferanser? Her kan beslutningsstøtte fra samvalgsverktøy (decision aids ) (9) med informasjon om behandlingsvalgets betydning for levetid, seksuell funksjon og vannlating være nyttig for pasientens avgjørelse.
Psykologiske mekanismer påvirker oss: En ung pasient med hoste og tung pust oppsøkte legevakt og fikk diagnosen influensa, men ble dagen etter innlagt på sykehus med akutt lungeemboli. En forklaring kan være at legevaktlegen vektla informasjon som støttet influensadiagnosen (influensasesong der flere i familien var syke) og undervurderte det som talte imot (nyoppstått smerte i leggen etter skitur og fravær av feber). Fenomenet kalles confirmation bias eller bekreftelsesfellen. Nobelprisvinner i økonomi Daniel Kahneman og andre forskere på beslutningspsykologi beskriver hvordan kognitive snarveier (mental shortcuts) kan bidra til raske beslutninger, men også være kilde til feilvurderinger (10) .