Artikkel
En forbedret versjon av CRISPR-metoden prime -redigering gjør genredigering sikrere.
CRISPR-Cas9-redigert motonevron, elektronmikroskop. Illustrasjonsfoto: T. Macfarlan, National Institute of Child Health and Human Development, NIH / Science Photo Library / NTB
CRISPR-teknologi er fellesbetegnelsen for metoder som benyttes til å redigere i DNA, slik at for eksempel mutasjoner som koder for sykdom, kan erstattes med «friske» segmenter. For tre år siden skrev Eivind Valen, professor i bioinformatikk ved Universitetet i Oslo, i Tidsskriftet om den da seneste utviklingen på feltet (1) . Han beskrev en undergruppe av slike metoder, kalt prime -redigering, som en søk og erstatt-funksjon for DNA (1) . I likhet med konvensjonell CRISPR-teknologi kutter prime -redigering i DNA-et, men bringer i tillegg med seg et maskineri til å fylle inn en ny DNA-sekvens. Med denne metoden kan man endre alt fra ett enkelt basepar til omtrent 50 baser og erstatte dette med en ønsket, ny sekvens. Men også denne teknologien begrenses av at det ofte skjer feil: Cellene forsøker selv å sette inn den «gamle» sekvensen i stedet for å godta den nye.
Dersom man kunne sørget for at den gamle sekvensen rundt kuttstedet i stedet ble nedbrutt og fjernet, kunne man kanskje unngått eller redusert faren for slike feil (2) . Nettopp dette har en forskergruppe lyktes med, ifølge en artikkel nylig publisert i tidsskriftet Nature (2, 3) . I prosjektet har de tatt utgangspunkt i den komponenten av redigeringsverktøyet som kutter DNA – enzymet Cas9 – og introdusert mutasjoner i dette. De fant at flere ulike (muterte) Cas9-varianter kuttet DNA på en måte som førte til at de opprinnelige DNA-sekvensene degenererte. Dermed reduserte de risikoen for feil betydelig. Deretter innførte de mutasjoner også i en annen del av CRISPR-verktøyet. De endte opp med varianter som var like effektive som de opprinnelige, men der forekomsten av feil ble redusert med opptil 60 ganger.
– Prime -redigering har et stort potensial fordi du kan gjøre mellomstore endringer ganske effektivt, forklarer Valen.
– Ennå har ikke teknologien hatt veldig stor klinisk innvirkning. Den er ganske ny, litt vanskeligere å bruke, og man kan introdusere feil under redigeringen. Foreløpig er det mest optimisme knyttet til behandling av kronisk granulomatøs sykdom, selv om dette bare er på utprøvingsstadiet. Det som gjør denne studien så interessant, er at de har klart å redusere feilraten ganske dramatisk. Dermed blir prime -redigering et enda mer attraktivt alternativ til klassiske CRISPR-teknikker, sier Valen.