– Vi vil ha minst mulig spenning og mest mulig kontroll i uforutsigbare forhold. Det sier Predip Sundaram om jobben som anestesilege på redningshelikopteret på Svalbard.
DRØMMEJOBBEN: Anestesilegen har alltid vært fascinert av Svalbard, med Arktis, mørketid og det røffe klimaet. Foto: Henriette Dybwad
Navn: Predip Sundaram
Alder: 48 år
Yrke: Anestesilege på redningshelikopteret på Svalbard og på Luftambulansen. Jobber også som overlege på sykehuset i Harstad.
Tre kjappe:
Hvorfor valgte du denne spesialiteten?
Det var flere ting som gjorde at dette appellerte veldig til meg. Jeg liker at det er stor variasjon i det man kan holde på med – alt fra rutinemessige ting innen bedøvelse, operasjon og narkose, til intensivmedisin, der man kanskje må gruble litt mer og jobbe over litt tid med problemstillingene. Jeg liker også at vi har mye tid til selve faget. Det er ikke like mye dokumentasjon, skriving og dataarbeid som en del andre spesialiteter har.
Hvordan endte du opp med å jobbe på redningshelikopteret på Svalbard?
Det har vært drømmen min. Både det å jobbe på redningshelikopter og på Svalbard. Heldigvis fikk Universitetssykehuset Nord-Norge lov til å bemanne redningshelikopteret med anestesilege i 2017. Da søkte jeg meg hit og har vært her siden.
Hva er den største utfordringen med jobben?
Det kravet man føler på å levere. Og så er det selvfølgelig vanskelig noen ganger at uansett hvor mye man ønsker at det skal gå bra, så er det ikke alt vi kan få til.
07:30 På nattbordet ligger vaktradioen og mobilen. Jeg står opp og tenker at det har vært godt med en hel natts søvn, før jeg går på badet for å gjøre meg klar for dagen.
08:30 Morgenkaffe på basen sammen med kollegaer. Det er en hyggelig start på dagen, der de som har tid, tar en kaffe sammen. Da samles både teknikerne, de som sitter på kontor på basen, og de som kan fra de to helikoptercrewene. Når jeg går på vakt på Svalbard, er jeg den eneste prehospitale legen og den eneste anestesilegen frem til vi kommer til fastlandet. Det trives jeg godt med, men det er klart at det er et ekstra stort ansvar når det skjer noe.
09:15 Crewet brifes før dagens treningstur med helikopteret. Vi går igjennom om vi er i form og klare for trening og om helikopteret og utstyret er i orden. Så legger vi en plan for hva vi skal trene på, potensielle risikosituasjoner og hvordan vi skal løse problemer som kan oppstå. Det kan være alt fra om heisen på redningshelikopteret stopper til hva vi gjør om vi mister en mann på sjøen. Til slutt tar vi en vurdering på om det vi skal gjøre i dag er fornuftig og trygt å trene på.
10:15 Takeoff for trening. Dagens treningsmomenter er utelanding i whiteout (landing med dårlig sikt) og sjøheisetrening med kabinkontroll. Vi trener på en flåte som man kan fylle drivstoff på, og den beveger seg en del. Det er en lærerik og krevende økt med tanke på at det er kaldt ute, flåten beveger seg og det er et lite og glatt område å lande på.
11:30 Tilbake fra trening og lunsj i kantinen sammen med crewet.
12:30 Debrif etter dagens trening. Alle de seks crewmedlemmene får i tur og orden fortalt om sin opplevelse av treningen og om man har noen momenter som man kan lære av til neste gang. Vi er enige om at vi hadde veldig godt treningsutbytte fra dagens økt.
13:30–14:45 Jeg organiserer utstyr etter treningen og gjør den ukentlige sjekken av utstyret. Vi har ganske mye utstyr i helikopteret og en del baselagret utstyr som vi må sjekke at fungerer som det skal og er klart til bruk. Vi har alt fra blod, respirator, hjertekompresjonsmaskin og ultralyd til spjelkeutstyr, skredutstyr og breutstyr. En del tid går med til slike rutinemessige sjekker, spesielt på en dag som er så rolig som denne, enn så lenge.
UTSTYRSKONTROLL: Mye av det medisinske utstyret er skjørt og tåler ikke så godt kulden. Det går derfor en del tid på temperaturkonservering. Foto: Chris Thomas Ore Johansen
Fakta
Redningshelikopteret på Svalbard er underlagt Sysselmesteren. Sysselmesteren har ansvar for to redningshelikoptre, men kun ett av dem driftes med en anestesilege. De siste årene har det vært rundt 100 årlige medisinske oppdrag og/eller redningsoppdrag, i tillegg til andre oppdrag på vegne av Sysselmesteren.
Antall yrkesaktive spesialister i anestesiologi i Norge: 1 270
Av disse er 62 % menn og 38 % kvinner
Kilde: Legeforeningen
14:45 En redningsmann får medisinsk undervisning, med vekt på respirator. Jeg lærer redningsmannen litt om lungefysiologi, respirasjonsfysiologi, hvordan man kan bruke respiratoren på ulike måter til ulike problemstillinger og hvordan man feilsøker hvis man ikke er helt fornøyd med behandlingen. Et problem på Svalbard og andre kalde områder er at mye av det medisinske utstyret er litt skjørt og tåler ikke så godt kulde. For eksempel har en del plastkoblinger en tendens til å gli ifra hverandre og bli ødelagt på grunn av kulden. Vi må også passe på at medisiner og væske ikke fryser, så vi har mye fokus på temperaturkonservering.
16:00 Middag i byen med redningsmannen og Novemberfilm, som skal filme neste sesong av Reddet . Vi spiser på en restaurant som heter Tio Monchos. Den drives av en svenske, men maten er meksikanskinspirert.
17:30 Egentid på hybelen. Det blir en liten kontorøkt, hvor jeg får tid til å ta igjen tapte anrop som har kommet i løp av dagen og få unna litt e-poster.
UFORUTSIGBART: Vakttelefonen er alltid i nærheten. Predip forteller at han har blitt vant til at dagene er uforutsigbare, og at man når som helst må kunne avbryte det man gjør hvis det kommer et oppdrag. Foto: Chris Thomas Ore Johansen
19:00 Trening på gymmen i Svalbardhallen. Det er en felles treningsøkt med flere andre i crewet – en fin blanding av trening og noe sosialt.
21:00 Tilbake på hybelen. Jeg tar meg en dusj før jeg spiser litt kveldsmat og ser på en serie.
22:00 Jeg gjør meg klar til å legge meg, slik at det ikke blir altfor sent. Man har jo alltid i baktankene at det kan komme et oppdrag i løpet av natten. Det lønner seg å sove når man kan.