Gjør kloke valg-kampanjen har gjort det enklere å redusere overdiagnostikk og overbehandling i egen praksis, ifølge en studie blant norske fastleger.
Illustrasjon: Tidsskriftet
Det anslås at en femtedel av medisinsk aktivitet er overforbruk (1) . Gjør kloke valg-kampanjen har som mål å redusere denne overaktiviteten ved å øke bevisstheten hos både helsepersonell og pasienter om unødvendig og potensielt skadelig utredning og behandling. Norsk forening for allmennmedisin har derfor publisert ti anbefalinger for prosedyrer og behandlinger som kan gjøre mer skade enn nytte og som fastleger bør unngå (2, 3) .
Ett år etter at anbefalingene ble lansert, undersøkte vi i hvilken grad fastleger i Norge kjente til dem og brukte dem i praksis (4) . Av 8 149 fastleger som i 2021 mottok et nettbasert spørreskjema, svarte 900 (18 %). Respondentene var representative for fastleger når det gjaldt alder og enkelte andre bakgrunnsvariabler, men utvalget hadde en overvekt av kvinnelige og kommunalt ansatte fastleger. Det er også sannsynlig at leger med særlig interesse for eller kunnskap om medisinsk overforbruk i større grad besvarte undersøkelsen, noe som kan ha ført til en overestimering av den opplevde nytten av kampanjen.
Blant respondentene oppga 81 % at de kjente til Gjør kloke valg. Av disse vurderte 82 % kampanjen som ganske eller veldig nyttig for å redusere overdiagnostikk og overbehandling i egen praksis. Ni av ti som kjente til kampanjen, rapporterte at de hadde endret praksis i tråd med én eller flere av anbefalingene.
Dette kan tyde på at Gjør kloke valg har hatt en selvforsterkende effekt på portvokterrollen
Fastleger som opplevde nytte av kampanjen rapporterte oftere at de oppnådde enighet med pasienter om å unngå unødvendige undersøkelser eller behandlinger. Dette kan tyde på at Gjør kloke valg har hatt en selvforsterkende effekt på portvokterrollen, særlig blant leger som allerede var engasjert i og hadde større mestring av denne rollen sammenlignet med kollegaer. Manglende eller lav opplevd nytte var derimot assosiert med høyere nivåer av arbeidsrelatert stress.
Blant fastlegene som ikke opplevde kampanjen nyttig (15 %), oppga 74 % at dette delvis skyldtes at kampanjen ikke hadde påvirket pasientenes oppfatning av behovet for utredning eller behandling. Halvparten mente at manglende tid til å sette seg inn i anbefalingene spilte en rolle.
Blant fastlegene som ikke opplevde kampanjen nyttig, oppga 74 % at dette delvis skyldtes at kampanjen ikke hadde påvirket pasientenes oppfatning av behovet for utredning eller behandling
Anbefalinger om å redusere medisinsk overaktivitet kan være en viktig støtte i fastlegenes portvokterrolle. De kan både styrke kompetanse og bevissthet og samtidig fungere som en påminnelse for leger som ikke alltid har praktisert i fullt samsvar med egen faglig kunnskap.
Studien viser også betydningen av stressreduserende tiltak for å støtte fastleger i å følge faglige anbefalinger. Det tar ofte lengre tid å oppnå enighet med pasienter om å unngå unødvendige tester enn å skrive en henvisning. Portvokterrollen vil også bli lettere å ivareta dersom befolkningen får økt bevissthet om ulempene med medisinsk overaktivitet.