Professor emerita, dr.med. Signe Holta Ringertz døde i sommer etter kort tids sykeleie, 81 år gammel.
Hun tok artium ved latinlinjen på Skien gymnas og ble cand.pharm. ved Universitetet i Oslo. Etter farmasistudiet arbeidet hun ved Mikrobiologisk avdeling på Farmasøytisk institutt og ved Folkehelseinstituttet. Hun giftet seg med Olof Ringertz, sjeflege ved Karolinska sjukehuset, og flyttet til Stockholm. Hun ble cand.med. i 1981 og dr.med. i 1991 fra Karolinska, med antibiotikaresistens som tema.
Hennes mann var engasjert av Verdens helseorganisasjon, og under studiene deltok Signe sammen med Olof i hans arbeid i blant annet Egypt, India, Indonesia, Bangladesh og Etiopia, hvor de arbeidet med vaksinering mot kopper og med antibiotikaresistens.
I 1993 døde Olof, og i 1995 flyttet Signe hjem til Norge, hvor hun ble overlege ved Mikrobiologisk laboratorium på Aker universitetssykehus. Der gjorde hun en fremragende jobb som klinisk mikrobiolog. Hun var til stede på morgenmøtene til Medisinsk og Pediatrisk avdeling, der hun presenterte mikrobiologiske prøvesvar og ga veiledning i rasjonell antibiotikabruk. I løpet av kort tid veiledet Signe flere doktorander, og hun var en sentral bidragsyter i arbeidet med nasjonale retningslinjer for bruk av antibiotika.
Signe fikk et professorat II i farmasøytisk mikrobiologi ved Universitet i Tromsø, og hun underviste også farmasøyter i latinsk fagspråk. I tillegg engasjerte hun seg i Norsk Farmasihistorisk Museum, med en spesiell interesse for medisinplantenes historie. Sammen med Berit Smestad Paulsen skrev Signe en bok om plantemedisin.
Signe var kunstnerisk begavet, historisk interessert og hadde et skarpt intellekt. Men det som først og fremst kjennetegnet henne, var hennes varme og humoristiske væremåte. Man var alltid glad etter å ha vært sammen med henne. Hun valgte å pensjonere seg relativt tidlig for å engasjere seg i fondsforvaltningen av familieselskapet etter H.H. Holta, omgås med venner og dyrke sine interesser.
Vi er mange som har mistet en stor gledesspreder. Våre tanker går til hennes nære venn Bjørn, hennes to bonussønner og øvrige familie.