10.06.2000: Elling Ulvestads artikkel i Tidsskriftet nr. 11/2000 (1) gjør meg litt sørgmodig. Mye er galt, det burde ha vært som følger: – Påvisning av medfødt genvariasjon kan brukes til klassifikasjon av påvist sykdom og/eller som prediktiv test. – Sykdom må defineres som påvist avvik fra normal variasjon. Bekhterevs sykdom er et syndrom som rommer grupper med ulik sykdomsårsak. Tilstedeværelse av normal variasjon (HLA-B27) kan ikke brukes til å påvise avvik fra det normale. – Assosiasjon mellom medfødt genvariasjon og sykdom skyldes enten at genvariasjon er (del av) årsak til sykdommen, at det...

10.06.2000: I Pål Møllers polemiske innlegg skriver han at "mye er galt" før han søker formulere hvordan “det burde ha vært”. Møller fastslår, i motsetning til meg, som fortsatt tviler, at HLA-B27 er en kausalfaktor ved Bekhterevs sykdom. Hans argumentasjon for dette synet er imidlertid ikke overbevisende. Møller begår en logisk feilslutning ved å hevde at HLA-B27 må være årsak til Bekhterevs sykdom fordi de to andre forklaringsmodeller han presenterer er usannsynliggjort. Argumentet er ugyldig, fordi Møller ved sine tre modeller ikke har levert et uttømmende sett av forklaringsmodeller. Bekhterevs sykdom...

10.06.2000: Tidsskriftet har i nr. 12/2000 et oppslag om Bærum-saken som fremstår som et intervju med konstituert helsedirektør Petter Øgar. Her leser jeg følgende om en av Helsetilsynets medarbeidere: ”Det har helt klart skjedd mye som NN (min anonymisering) må ta sin del av ansvaret for, sier Petter Øgar.” Jeg velger å tro at dette sitatet beror på en misforståelse eller at det er kommunikasjonssvikt mellom Øgar og journalisten. Likevel føler jeg behov for å slå fast at under min ledelse gjelder de vanlige regler for ansvarsforhold i forvaltningen fullt ut i Helsetilsynet. Det betyr at det er øverste...

20.05.2000: Ted Reichborn-Kjennerud & Erik Falkum hadde i Tidsskriftet nr. 10/2000 en tankevekkende artikkel om grunnlaget for psykiatrisk behandling (1). Forfatterne argumenterte for en sterkere vektlegging av vitenskapelig empirisk dokumentasjon som grunnlag for psykiatrisk behandling. Jeg er enig i at empirisk forskning er viktig og nødvendig for å sikre pasienter best mulig behandling. Men man kan ikke komme fra at lege-pasient-forholdet er et møte mellom to mennesker. Hvordan legen forholder seg i møtet med pasienten, kan ikke fyllestgjørende beskrives innenfor rammene av kunnskapsbasert medisin...

20.05.2000: Psykiaterne og forskerne Ted Reichborn-Kjennerud & Erik Falkum har i Tidsskriftet nr. 10/2000 et langt og polemisk preget innlegg for sin forståelse av ”evidence-based psychiatry” (1). De synes å sette likhetstegn mellom det at man bør basere sin praksis på ”beste foreliggende evidens” (som er en relativt uproblematisk målsetting) og at man bør basere sin praksis på ”beste tilgjengelige forskningsresultater” (som er langt mer problematisk, av grunner jeg vil komme tilbake til). I tråd med at de ikke problematiserer dette likhetstegnet, er fremstillingen påfallende skjev. Empiri og erfaring...

20.05.2000: Hovedpoenget i vår artikkel om grunnlaget for psykiatrisk behandling er at vi i større grad må bruke vitenskapelige kriterier for å evaluere og utvikle faget. En kritisk spørrende holdning til ”etablerte sannheter” er en del av et slikt prosjekt. At vi påpeker det mangelfulle vitenskapelige fundament for psykoanalysen, kan neppe være overraskende, og dette bekymrer også en rekke psykoanalytikere. Vi har ikke prøvd å legge skjul på at psykoterapiforskning er komplisert og ressurskrevende, men påpekt at forskningen hittil har vært preget av store metodiske svakheter, noe som igjen fører til at...

20.05.2000: Unnskyld at jeg opptar spalteplass i et seriøst tidsskrift. Siste gang var for ti år siden, den gang som ”underforfatter” i en artikkel som neppe fikk konsekvenser for en eneste pasient, men derimot stjal pasienttid, der artikkelen gikk frem og tilbake mellom forfatter og Tidsskriftet. Hvem er jeg? En radiolog med lang klinisk og radiologisk erfaring. Hva gjør jeg? Jeg undersøker et stort antall pasienter hvert år, pasienter henvist fra leger eller som kommer direkte. Ultralydundersøkelser og mammografiscreening er hovedarbeidsområdene. Hvor arbeider jeg? I det perifere Helse-Norge. I en liten...

20.05.2000: I Tidsskriftet nr. 10/2000 gir president Aarseth, under overskriften Alltid beredt? , en oversikt over ”kjøreplanen” for listesystemet frem til eventuell innføring (1). Han tar ikke med at før systemet kan innføres, skal forhandlingsresultatet behandles av styret i Aplf, stemmes over av Aplfs medlemmer, behandles i ekstraordinær generalforsamling i Aplf og landsstyremøte i Legeforeningen. Hvordan vil presidenten forholde seg til et eventuelt flertall i rådgivende uravstemning blant Aplfs medlemmer mot listesystemet? Vil han følge rådet? Hvis resultatet bekreftes i Aplfs generalforsamling...

20.05.2000: Det er riktig at jeg ikke omtalte den organisatoriske prosess Legeforeningen skal ha vedrørende fastlegeforhandlingenes resultat. Drøsdal dokumenterer selv at prosessen er godt kjent. Mitt mandat er å lede forhandlinger omkring fastlegeordningen med de forutsetninger landsstyret har lagt til grunn. Hvis sentralstyret anbefaler et forhandlingsresultat, iverksettes den ovennevnte prosess – hvor Aplfs rådgivende avstemning er ett element. Sluttbehandlingen og avgjørelsen ligger helt og holdet hos landsstyret.

20.05.2000: Vi takker for interessante kommentarer fra gruppen i Harstad i Tidsskriftet nr. 12/2000 (1). De spør hvorfor 30 pasienter ikke fikk trombolytisk behandling til tross for at indikasjon forelå. 21 av disse pasientene var fra vår første studieperiode i 1996, gjort retrospektivt, og der gav journalen ikke noen forklaring. Vi gjør oppmerksom på at tallet 21 er fremkommet ved gjennomgang av journal og EKG i ettertid av en av forfatterne. At det ble funnet flere med indikasjon da, kan delvis forklares ved at EKG-indikasjonene på studietidspunktet var mer entydige i avdelingen. Noen få pasienter kan i...

20.05.2000: I forbindelse med innlegget av Per Halvorsen i Tidsskriftet nr. 8/2000 (1) ønsker vi å gjøre oppmerksom på følgende: Siden 1991 har Nycomed Amersham i samarbeid med Lunds Universitet tilbudt et etterutdanningsprogram for radiologer. Dette samarbeidet kom i stand etter initiativ fra Lunds Universitet ved professor Holger Pettersson. Programmet implementeres av The NICER Institute (Nycomed Amersham Intercontinental Continuing Education in Radiology), som ledes av et styre med tre representanter fra Lunds Universitet og tre fra Nycomed Amersham. Målsettingen med dette programmet er å tilby...

20.05.2000: Bjørn B. Aslaksen tar i Tidsskriftet nr. 12/2000 opp viktige spørsmål omkring hva vi skal ha som grunnlag for behandlingsvalg i medisinsk praksis (1). Med utgangspunkt i egen sykehistorie utfordrer han oss til å sette spørsmålstegn ved ”de store multisenterundersøkelsers bastante konklusjoner” og etterspør den ”individuelle terapi”. Slik ekspertgruppen ser det, er kunnskap fra randomiserte kontrollerte undersøkelser et nødvendig grunnlag for å kunne foreta valg vedrørende hvilken behandling som er best i den individuelle situasjon. Hvis vi for eksempel bare hadde hatt ukontrollerte...

20.05.2000: I en artikkel om p-pillesalg, fødsler og svangerskapsavbrudd før og etter ”Marvelon-saken” har Skjeldestad en upresis opplysning som bør korrigeres, da den ellers lett kan feste seg og bli en historisk ”sannhet”. Han skriver: ”Samanhengen mellom bruk av p-pille og tromboemboliske sjukdomar har vore kjent sidan tidleg i 1970-åra og var første gong omtala i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1973” (1). Han refererer til et innlegg av Eivind Myhre, som stilte seg kritisk til de resultatene britiske forskere hadde lagt frem i 1967 og 1968 (2). Tidsskriftet skrev om p-piller og trombose lenge...

20.05.2000: Per Bergsjø reiser tre prinsipielle spørsmål vedrørande kjeldegransking: –Ein skal vere varsam med å bruke uttrykk som ”første gang omtalt” –Ein skal vere varsam med å gje kronologisk litteraturoversikt –Kor vanskeleg det kan vere å søkje litteratur over emne som ikkje er indekserte i søkjedatabasane (f.eks. lesarinnlegg, kommentarar til aktuell debatt) Ved å søkje i Medline fann eg ingen norsk litteratur for perioden 1965 – 76 som omhandla ”venous thromboembolism and oral contraceptives”. Ved manuell gransking i Tidsskriftet fann eg Myhre sitt innlegg i spalten Excerpta frå 1973 (1). Eg er...

20.05.2000: Ted Reichborn-Kjennerud & Erik Falkum har i Tidsskriftet nr. 10/2000 fremført en rekke påstander om psykoanalyse, gruppepsykoanalyse og psykodynamiske behandlingsmetoder på sviktende grunnlag (1). De hevder at psykiatriske behandlingsmetoder skal baseres på nomotetisk og ideografisk vitenskap samt klinisk skjønn og erfaring, dvs. på en bred vurdering med forskjellige vitenskapsteoretiske vinklinger. Likevel avskriver de eller unnlater å omtale sentrale forskningsbidrag samt vitenskapsteoretiske overveielser. Vi kan her bare kort kommentere dette. For det første må man spesifisere behandlingens...

10.05.2000: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 6/2000 ble det presentert en interessant evaluering av rutinene for trombolytisk behandling ved akutt hjerteinfarkt utført ved Nordland sentralsykehus i Bodø (1). I alt 27 % av pasientene med akutt hjerteinfarkt fikk trombolytisk behandling. Forfatterne fastslår at denne andelen samsvarer med andre norske studier (2, 3). Samtidig påpekes det at 12 % av infarktpasientene oppfylte kriteriene for trombolytisk behandling uten at slik behandling ble startet. Det blir da nødvendig å spørre seg hvorfor i alt 30 pasienter ikke fikk trombolytisk behandling, til tross...

10.05.2000: Etter å ha lest artikkelen med ovennevnte tittel i Tidsskriftet nr. 8/2000 (1) føler jeg ikke at jeg har fått et godt nok svar på dette spørsmålet. Og jeg har hatt god tid til å tenke på det etter at jeg selv ble rammet av hjerneslag 22.10. 1999 mens jeg oppholdt meg i Oslo for å delta i Ullevålsymposiet om sykdommer hos eldre (!). Jeg våknet om morgenen med kraftig morgenstrekk og vannlatingstrang. Etter toalettbesøket ble venstre side paretisk og turen gikk til slagenheten ved et lokalsykehus. På vei dit gikk paresene langsomt tilbake, så da en interessert og våken turnuskandidat undersøkte...

10.05.2000: Bjørn B. Aslaksen har rett i at bildeteknikker som baserer seg på fenomenet magnetisk resonans (MR), kan bedre diagnostikken av tidlige hjerneinfarkter og derved kanskje også bedre behandlingen og det endelige resultatet for pasienten. Berit Mørland og medarbeidere presiserer i sin artikkel i Tidsskriftet (1) at trombolytisk behandling må starte innen få timer etter symptomdebut. I de forsøk det refereres til har man imidlertid hatt som forutsetning før igangsatt behandling at diagnosen hjerneinfarkt er verifisert av CT-undersøkelse. Både CT og konvensjonell MR er lite sensitive undersøkelser...

30.04.2000: Som deltaker i et kurs i regi av Lungeavdelingen, Haukeland Sykehus, vil jeg legge frem egne synspunkter. Ernst Omenaas nytter betimelig et nesten glemt ord – åndedrettet – i sin redaksjonelle artikkel i Tidsskriftet nr. 5/2000 (1). Nytten av fysisk trening er alle enige om. ”Våre” fysioterapeuter forsøker på en strukturert måte å bygge opp kondisjon, balanse og rytme. Etter å ha deltatt i snart et år mener jeg å ha oppnådd en positiv forandring når det gjelder balanse, rytme og koordinasjon. I hvor stor grad åndedrettet er bedret, er jeg mer i tvil om. Gode og dårlige dager veksler. Bør...

30.04.2000: I et interessant Brev fra Paris i Tidsskriftet nr. 22/1999 skriver Chantal M.E. Tallaksen om La Salpétrière og den berømte franske legen Charcot (1). Jeg reagerte på at hans døpenavn var endret til Jean-Marie og tenkte på å få dette korrigert i Tidsskriftet, men det ble med tanken. Tilskyndet av at den samme navnefeilen går igjen i nr. 2/2000 av legemiddelindustriens blad Legemidler og Samfunn, i en artikkel vedrørende amyotrofisk lateralsklerose og muligheten for en virusaffeksjon bak denne dystre tilstanden, finner jeg grunn til å minne om at Charcots korrekte fornavn er Jean Martin.

30.04.2000: Det moderne samfunn med sitt byråkrati og sin instrumentelle rasjonalitet muliggjør handlinger som ingen egentlig har moralsk ansvar for. Zygmunt Bauman sier det slik: ”Vi ser klarere at betingelsene for rasjonell forretningsførsel – liksom det berømte skillet mellom husholdning og forretning, eller mellom privat inntekt og offentlig økonomi – samtidig fungerer som mektige faktorer for å isolere målrettet, rasjonell handling fra samspillet med prosesser som styres av andre (definisjonsmessig irrasjonelle) normer, og derved gjør den immun overfor virkningen av postulater om gjensidig hjelp...

30.04.2000: I artikkelen Nevrologisk sykdom assosiert med cøliaki (1) reises spørsmålet om vitaminmangel kan representere en mulig sammenheng mellom cøliaki og ulike nevrologiske fenomener. Denne artikkelen belyser en rekke problemer knyttet til analyse og terapeutisk bruk av vitaminer. Forfatterne har angitt serum-tiaminverdier. Men sannsynligvis er det konsentrasjonen av tiamindifosfat (TPP) som best uttrykker mangel (2) og korrelerer best med klinisk forløp av Wernickes encefalopati (3). Hos pasient 2 er det målt s-folat, som er et dårlig mål for folatmangel i forhold til erytrocyttfolat (4). Man har...

30.04.2000: Vi er glad for interessen for vår artikkel. Bøhmer peker på viktige forhold i bedømmelsen av vitaminstatus og vitaminbehandling. Vårt presisjonsnivå har ikke vært høyt nok i angivelsen av verdiene hos våre pasienter. Tiamin er målt som tiamindifosfat. Serum-folat er, som Bøhmer påpeker, et dårlig mål for folatmangel. Vi har oppgitt s-folat hos en pasient, men rutinen er å bestemme erytrocyttfolat. Ny gjennomgang av journalen viser at erytrocyttfolat på det samme tidspunkt var 107 nmol/l, altså nedsatt. Vi har gått gjennom kolesterolverdiene for 50 cøliakipasienter ved diagnosetidspunktet og...

30.04.2000: I Tidsskriftet nr. 7/2000 presenteres Berit Schei i et intervju som ”Norges første og eneste professor i kvinnehelse” (1). Det fremgår videre at bare Det medisinske fakultet i Trondheim har opprettet et professorat innen dette feltet. Dette er ikke riktig. Allerede i 1994 opprettet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo en professor II-stilling i medisinsk kvinneforskning. Stillingen er tilknyttet Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo og har siden 1994 vært besatt av Kirsti Malterud. Det er gledelig at to av landets universiteter har forstått behovet for å anlegge et...

20.04.2000: Dag Bratlid kommenterer vår artikkel i Tidsskriftet nr. 1/2000 om gjenoppliving av nyfødte med romluft versus oksygen (1). Han mener at blodtrykket i en av våre dyreeksperimentelle studier (2) er lavere i romluftsgruppen i forhold til i oksygengruppen ved fem minutters gjenoppliving. Denne kommentaren må bero på en misforståelse fra Bratlids side. I den aktuelle eksperimentelle studien var blodtrykket etter fem minutters gjenoppliving (gjennomsnitt og standardavvik) 56 ± 17 mm Hg i romluftsgruppen og 62 ± 21 mm Hg i oksygengruppen. Dette er ikke signifikant forskjellig (p = 0,5). Riktignok var...

20.04.2000: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 27/1999 finner Carl Lindgren & Tina Nilsson (1) i en åpen kryssundersøkelse av fototerapi av nyfødte at behandlingsformen BiliBed er like effektiv og sikker som konvensjonell lysbehandling. Lysbehandling av nyfødte oppleves av mange mødre som en dramatisk inngripen i samspillet mellom mor og barn i barselperioden. På denne bakgrunn representerer BiliBed et fremskritt fordi barnet i stor grad kan være hos mor som normalt, og man behøver (kanskje) ikke dekke til barnets øyne som ved vanlig fototerapi. Siden anslagsvis 5 % av alle nyfødte vil bli behandlet med...

20.04.2000: En rettelse Vår artikkel i Tidsskriftet nr. 25/1998 omhandlet alle tilfeller av venøs tromboembolisme behandlet ved Aker sykehus i perioden 1993 – 95 (1). På grunnlag av diagnoseregistre fant vi 378 tilfeller, derav to pasienter som døde av lungeemboli mens de var under akutt behandling, samt ett tilfelle der pasienten døde av behandlingsrelatert blødning. På denne bakgrunn oppgav vi en letalitet relatert til behandlet venøs tromboembolisme på 0,8 %. Vi har nå gått i gjennom alle obduksjoner fra samme tidsrom (1 256 obduksjoner, obduksjonsfrekvens 56 %). Det kom frem at ytterligere sju...

20.04.2000: Metoder for tidlig å fange opp barn med utviklingsforstyrrelser har etter noen tiår med optimisme ikke vist seg å holde som screeninginstrumenter (1 – 4). Dessuten har gevinsten ved å sette inn tiltak noen måneder før, utover generell tilrettelegging for god utvikling, vært betvilt (4). Dagens praksis ved helsestasjonene er lite enhetlig, og er ikke evaluert. Derfor er det ekstra positivt at noen gjennomfører vitenskapelige forskningsopplegg på dette området. De tall Rostad og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 3/2000 (5) oppgir for sensitivitet, spesifisitet og prediktiv verdi, er gode i forhold...

20.04.2000: Vi er glad for at arbeidet vårt har skapt interesse. Begge innsendere tar opp viktige forhold. Mange av spørsmålene er diskutert både i metodeboken og i to rapporter (1, 2). Å sette søkelyset på barn som er i risiko for å komme i utviklingsmessig utakt med sine omgivelser, følge utviklingen og sikre at nødvendige tiltak og tilrettelegging skjer, er en form for helsemessig overvåking som er anbefalt. Dette er TI-metodens intensjon. Undersøkelsen er basert på opplysninger fra hjelpeapparatet. Andre undersøkelser av barn viser at forekomsten av utviklingsvansker øker med alderen. Vi har benyttet...

20.04.2000: Et selvmord vil kaste, uhyggelig skygge -- og barmhjertighetsdrap, i en leges regi, blir den skånsomme vri, for en sørgende slekt -- og gir smitteeffekt. Forkorting av livet, til livstrette syke, som knapt føler tap, er allikevel drap -- men skyggen vil da, ramme legen som ga -- medisin som tok liv.