20.08.2000: I dagens medisin er det omfattende faglige og økonomiske bånd mellom klinikere/forskere og kommersielle interesser. Det har positive sider, men stiller strenge etiske krav til alle parter, inkludert tidsskriftredaktører. Ledende tidsskrifter og Tidsskriftet har for lengst innført en politikk som krever at forfattere av originalartikler redegjør for eventuelle økonomiske bånd til produsenter av for eksempel legemidler eller teknisk utstyr som behandles i arbeidet. Slike bånd, som kan representere en interessekonflikt, presenteres på slutten av originalarbeidet. Leseren kan da på basis av slik...

20.08.2000: Sten Jacobsen stiller viktige og vanskelige spørsmål. Oppmerksomheten omkring mulige interessekonflikter knyttet til vitenskapelig publisering er økende. Medisinske tidsskrifter er opptatt av å sikre sine lesere så uavhengig og etterrettelig informasjon som mulig. Det er riktig, som Jacobsen anfører, at New England Journal of Medicine har vært ledende i så måte, ved at de allerede i 1984 innførte regler for offentliggjøring av kommersielle egeninteresser blant sine forfattere (1). Fra 1990 har man i Boston hatt som uttalt politikk at forfattere av ledere og oversiktsartikler ikke skal ha noen...

20.08.2000: Det er prisverdig at Tidsskriftet vier en stor del av nr. 14/2000 til røyking og røykerelaterte problemer. Vi reagerer imidlertid på utsagnet i lederartikkelen om at leger har relativt liten påvirkningskraft med hensyn til å bidra til at pasienter slutter å røyke. Hvis det er slik at 2 % av pasientene slutter å røyke som følge av såkalt minimal intervensjon hos lege, er det etter vår mening slett ikke dårlig. Det kalkuleres med at ca. 70 % av Norges 1,2 millioner røykere er innom lege i løpet av et år. Dersom legene tar opp røyking som tema ved en stor del av disse konsultasjonene, vil det gi...

20.08.2000: For noen år siden holdt en patolog/cytolog et foredrag hvor han fortalte om celler som hadde en non-isodiametrisk kjerne. Det kom en smilende oppklaring da forsamlingen etter hvert skjønte at han med non-isodiametrisk mente oval eller elliptisk. Dessverre er det noen få som kan få selv de enkleste problemer til å virke vanskelige. En påminnelse om dette fikk jeg da jeg i Tidsskriftet nr. 13/2000 (1) leste et redaksjonelt innlegg om læring av praktiske ferdigheter i den medisinske grunnutdanningen. Forfatteren av innlegget skrev: ”Innlæring av disse ferdighetene fasiliteres når studenten har...

10.08.2000: For 8. år på rad har Telemark lægeforening hatt gleden av å kunne invitere og stå som vertskap for kolleger fra vennskapsforeningen i Panevezys i Litauen. Telemark lægeforening har alltid valgt å invitere kollegene i mai måned. Ikke bare er fylket da kanskje på sitt vakreste, men vi har i tillegg hatt ønske om å la kollegene oppleve norsk 17. mai-feiring. Det viser seg at konkurransen for deltakelse er meget stor i den lokale og frie legeforeningen i Panevezys. Vi våger ikke gå inn på hvordan utvelgelsen skjer, det eneste ”kravet” som vi stiller er imidlertid gode engelskkunnskaper og at...

10.08.2000: Fylkessjukehuset i Lærdal har et patientgrundlag på 25 000. Medicinsk afdeling har 25 senge samt rådighet over 8 intensivpladser. Der var i 1998 1 400 indlæggelser med 8 226 liggedage, gennemsnitlig liggetid på 5,7 døgn, og en udnytning af sengene på 111 %. Øjeblikkelig hjælp udgjorde 86,6 %. Her præsenteres cardiologisk aktivitet indenfor 12 måneder (1998) samt opnåede cardiologiske procedurer for assistentlæge 12 måneder (1.10. 1998 til 30.9. 1999). Cardiologisk profil over 12 måneder 206 indlæggelser var grundet brystsmerter. Heraf fik 112 pasienter diagnosticeret coronarsygdom: 66 akut...

10.08.2000: De fleste av oss gamle vil dø av kreft, hjertesykdom eller hjerneslag. Oftest har kroppen gitt varsel måneder og år for døden. Og selve dødsfasen behøver ikke nødvendigvis være ledsaget av store smerter. Enkelte gamle er deprimerte selv om de er fysisk friske, og enda flere er nok deprimerte blant dem som går med kreftsvulst, er lammet eller har pustebesvær på grunn av hjerte- eller lungesykdom. Legene vil lindre og trøste og behandle depresjonen med medikamenter, eventuelt med elektrosjokk, men lykkes ikke alltid. En og annen deprimert person, med eller uten kreft, lammelse eller pustebesvær...

10.08.2000: Valdemar Grill og medarbeidere publiserte en oversiktlig og god artikkel om nye diagnostiske kriterier for diabetes mellitus i Tidsskriftet nr. 16/2000 (1). Det synes imidlertid som om en feil har sneket seg inn i tabell og tekst. Ifølge WHO-rapporten fra 1999 (2) og en oversiktsartikkel av Groop (3) er laveste verdi for diagnose av diabetes mellitus i kapillært fullblod fastende glukose ≥ 6,1 mmol/l, og ikke> 6,1 mmol/l som anført i tabell 1 i artikkelen. Fra førstnevnte publikasjon (2) siteres: ”For whole blood the proposed new level is 6.1 mmol/l and above, from the former 6.7 mmol/l.”...

10.08.2000: Vi er inne i en stemningsbølge som sier at lokale lønnsforhandlinger skal være så givende for sykehusleger. Jeg vil nevne tre blant mange problemstillinger som sier det motsatte: – Et sykehus har to overleger i en bestemt fagkrets og skal ansette en tredje pga. stort behov. Denne tredje er eneste søker og forhandler seg frem til 2 – 3 flere lønnstrinn enn kollegene som er der fra før. Disse to er vel etablert med ektefeller i fast jobb, barn i videregående skole og lån på huset. Med hvilke midler kan disse to kjempe for en sannsynlig fortjent lik eller høyere lønn enn den nyansatte? – En...

10.08.2000: Jøran Hjelmesæth har helt rett. De presiseringer som angis skal tilføyes diagnosekriteriene. Takk for synspunktene.

10.08.2000: Under Noe å lære av . . . i Tidsskriftet nr. 17/2000 har Sujata P. Parkar & Stein Haram en leseverdig artikkel om et tilfelle av obturatorhernie med ileusutvikling hos en 91 år gammel kvinne (1). I sin diskusjon vedrørende diagnostikken av obturatorhernie generelt nevner forfatterne en rekke supplerende diagnostiske metoder for å påvise obturatorhernie, som kontrastundersøkelse av tarm, ultralyd og CT abdomen. Hernieografi nevnes derimot ikke. I et treårsmateriale av herniografier utført ved røntgenavdelingen ved Sentralsjukehuset i Rogaland i årene 1991 – 93 og publisert i Tidsskriftet (2)...

10.08.2000: Vi takker for kommentaren fra røntgenavdelingen i Stavanger, hvor det påpekes at vi ikke har nevnt herniografi som supplerende undersøkelse for å påvise obturatorhernie. Det er sant at herniografi har en plass i elektiv utredning av ulike typer brokk. Men, som Tollefsen & Johannessen påpeker, forutsettes trent personale. Metoden er dessuten lite utbredt i Norge. I vårt tilfelle ble diagnosen stilt peroperativt. Det er heller ikke sikkert at herniografi hadde kunnet påvise obturatorherniet hos vår pasient, idet det dreide seg om et Richters hernie.

10.08.2000: Etter fullført medisinstudium i Tyskland må man, for å få full autorisasjon som lege, gjennom 18 måneders såkalt ”Arzt im Praktikum” eller AiP. Dette gjøres som lege under eget fullt ansvar. Dette er altså ingen turnustjeneste eller del av medisinstudiet. Man avtjener da 18 måneder, dersom minst 12 måneder av disse avtjenes på samme avdeling, kan, avhengig av valgt spesialitet, fra seks måneder til ett år telle som del i spesialistutdanningen. For radiologi godkjennes ett år. Da jeg kontaktet Legeforeningens spesialistråd om dette, fikk jeg til svar at man (sitat) ”anser AiP som en del av det...

10.08.2000: Tidsskriftet refererer fra et møte holdt i Danmark angående latinens plass i medisinen (1). For en som underviser i anatomi ved Universitetet i Oslo er dette tankevekkende – og ikke bare hyggelig lesing. Selvsagt måtte temaet debatteres i et annet land enn Norge, hvor latin nærmest er et ikke-eksisterende fag. Kan det skyldes at de som bestemmer hos oss, selv er helt uten kunnskaper i latin? Og derfor heller ikke forstår betydningen av dette? Tankevekkende er det også å se at man ved Universitetet i Bergen gir et 26 timers innføringskurs, holdt av en spesialist i faget, mens man ved...

10.08.2000: Jeg ser at Legeforeningens nyoppnevnte forskningsutvalg består av åtte menn og ingen kvinner. Er det bare menn som kan og mener noe om forskning i vår forening, eller har tiden stått helt stille der inne i Akersgaten?

10.08.2000: Jaran Apold og medarbeidere har i Tidsskriftet nr. 16/2000 (1) kommentert vår artikkel om ovarialcancerscreening (2). Den handlet først og fremst om screening i normalbefolkningen. Kun et lite avsnitt handlet om høyrisikogruppen. Forfatterne hevder at ”opplysningene (om screening for arvelig ovarialcancer) ikke er dekkende og konklusjonen ikke holdbar”. Videre skriver de at ”Internasjonal konsensus (basert bl.a. på norske data) er at eggstokkene hos kvinner med anlegg for arvelig ovarialcancer primært bør vurderes fjernet”. Som referanse oppgir de et ”. . . forslag til felles europeiske...

10.08.2000: Legeforeningens forskningsutvalg er oppnevnt av sentralstyret etter at forslag er innhentet fra de medisinske fakulteter, Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) og Yngre legers forening. Vi er enig i at det er uheldig at begge kjønn ikke er representert denne gang. For å unngå å komme i en liknende situasjon igjen, vil vi før neste oppnevning be om at forslagsstillerne foreslår to navn, en mann og en kvinne.

10.08.2000: Tore Sanner og medarbeidere argumenterer i Tidsskriftet nr. 14/2000 (1), ”tobakksnummeret”, for at snus gir munnhulekreft. Utgangspunktet er merkelig nok at to store epidemiologiske studier (2, 3), publisert i gode anerkjente tidsskrifter, konkluderer med det motsatte. Sanner mener delresultatet av studiene tilsier at det likevel er en sammenheng. Statistisk ikke-signifikante delresultater er da ikke vanligvis ansett som godt vitenskapelig bevis? Sanner unnlater å kommentere opplysninger i studiene som underbygger manglende risiko: Sverige har lavere forekomst av de omtalte cancertyper enn...

10.08.2000: Vi ser ofte oppslag i dagspressen om det herlige, frie livet på landeveien med motorsykkel. Modne menn realiserer guttedrømmen og får sågar med seg sine kvinner i opptil høy middelalder på eventyr i skinndress med stor sykkel. Vinden i ansiktet og duften av skog og blomster er sterkere på motorsykkelen, og MC-fellesskapet bidrar til en ny vår. Da jeg nylig etter en vaktdag med én omkommet og én alvorlig kvestet motorsyklist slo opp Tidsskriftet nr. 16/2000, fant jeg at denne typen reportasje nå var kommet inn i vårt eget blad (1)! En kollega, til overmål ansatt ved ortopedisk...

10.08.2000: Snus er klassifisert av Verdens helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt på basis av epidemiologiske og eksperimentelle studier som kreftfremkallende for mennesker (1). Derfor merkes snus med at det kan gi kreft. På bakgrunn av to svenske undersøkelser (2, 3) foreslår EU-kommisjonen at kreftadvarselen skal utgå. Vi viser i vår artikkel at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å endre advarselsteksten. Torkel Steen kritiserer at vi vurderer ”delresultater” i de svenske undersøkelsene. Vi stiller oss uforstående til et slikt synspunkt, da vurdering av delresultater er vanlig for å vise...

30.06.2000: ”Jeg i slet Lune, Morgenblad?” fremstår som selve spissformuleringen i den polemiske strid mellom Wergeland og Welhaven. Når Salvesen, Blaas og Eik-Nes i Tidsskriftet retter seg direkte til undertegnede, går tanken i retning av både det slette lune og det polemiske tilsnitt (1). En retorisk utfordring på slutten av innlegget hører naturlig med. Problemet rundt prosjektet Ultralyd i tidlig svangerskap i Trondheim, som ble frarådet igangsatt av regional komité for medisinsk forskningsetikk i Helseregion Midt-Norge før jul i 1999, er ikke først og fremst at komiteen ”fikk anfektelser” (2) eller...

30.06.2000: Statens helsetilsyn har nylig gitt ut et hefte om koordinering av psykososialt arbeid for personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser (1). I heftet blir ”case management” som metode anbefalt, og et opplegg med en personlig koordinator av psykososialt arbeid blir nøye beskrevet. Koordinering av psykososialt arbeid (case management) som metode ble utviklet i 1970-årene etter nedbyggingen av de store psykiatriske institusjonene. Målet var å holde pasientene i kontakt med helsetjenesten, redusere antall og varighet av sykehusopphold og bedre forløp, spesielt sosial fungering og...

20.06.2000: Det er ikke vanskelig å gi sin tilslutning til Otto Inge Molværs lederartikkel i Tidsskriftet nr. 12/2000 (1) om at presis diagnostikk og effektiv behandling av svimmelhet er vanskelig og at problemet involverer mange medisinske spesialiteter. Om det er et spesielt problem for norsk medisin, kan diskuteres. Bakgrunnen for den redaksjonelle artikkelen er et tilfelle av benign paroksystisk posisjonsvertigo (BPPV) som har fått bred medieomtale. Tilstanden har karakteristisk sykehistorie og funn. Den kan i en del tilfeller behandles effektivt ved en såkalt reposisjoneringsmanøver. I det aktuelle...

20.06.2000: Hans Elverland peiker på evna til spontantilfriskning ved vestibulær vertigo. Dette er eitt av mange fantastiske trekk ved eit kybernetisk meisterverk av eit sansesystem, som er i konstant funksjon 24 timar i døgeret, kanskje i over 100 år. Heldigvis. Men for ein svimmel pasient, som har fått vertigo som sentrum i sitt univers, er det enorm skilnad på å bli frisk straks ved fyrste konsultasjon hos primærlegen, og det å vente på mogleg spontantilfriskning etter veker, månader og jamvel år. Livskvaliteten i ventetida er meir forringa enn det ein som ikkje har opplevd det kan førestelle seg...

20.06.2000: I sin artikkel i Tidsskriftet nr. 10/2000 (1) hevder Ted Reichborn-Kjennerud & Erik Falkum at psykiatrien er i en særstilling, fordi den også beskjeftiger seg med mentale og meningsbærende fenomener, og gir en interessant beskrivelse av den nomotetiske (årsaksforklarende) og idiografiske (meningsforklarende) tilnærming, som begge kombineres i forskning og klinisk praksis. De hevder at forskning og klinisk ekspertise må kombineres innenfor kunnskapsbasert medisin, noe jeg er enig i. Til evaluering av undersøkelsers kvalitet, oppgir de et kvalitetshierarki med metaanalyser av kontrollerte...

20.06.2000: I Tidsskriftet nr. 10/2000 har forskerne Ted Reichborn-Kjennerud & Erik Falkum en omfattende artikkel om den kunnskapsbaserte medisins rolle i psykiatrien (1). Dessverre er forskernes intensjon om brobygging mellom forskning og klinisk praksis i sin form gitt en slagside som lett fremmer en polariserende diskusjon. Mens de innledningsvis forfekter en spørrende og kritisk holdning til etablerte sannheter, er det et forbausende uvitenskapelig fravær av undring og problematisering av eget ståsted. Man overraskes over deres ensidige knefall for det naturvitenskapelige positivistiske...

20.06.2000: De kritiske kommentarene til vår artikkel om det vitenskapelige grunnlaget for psykiatrisk behandling dreier seg alle om psykoanalysens og den psykodynamiske psykoterapiens status. Påstanden om disse terapienes mangelfulle dokumentasjon av effekt har falt kollegene tungt for brystet. Det kan virke som de oppfatter vår artikkel som et korstog mot den dynamiske tradisjonen, noe som slett ikke er tilfelle. Som de fleste psykiatere anvender vi jevnlig deler av denne tradisjonens tenkning. Men i motsetning til våre kritikere synes vi kravet om at behandlingen skal ha ”dokumentert virkning” er en...

20.06.2000: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 12/2000 (1) om screening for arvelig ovarialcancer er opplysningene ikke dekkende og konklusjonen ikke holdbar. Internasjonal konsensus (basert bl.a. på norske data) er at eggstokkene hos kvinner med anlegg for arvelig ovarialcancer primært bør vurderes fjernet (2). De norske funn var at om lag 80 % av arvelig (BRCA1-assosiert) ovarialcancer som ble påvist ved screening med transvaginal ultralyd og CA125, hadde spredning ved diagnosetidspunkt (3). Om lag halvparten av slike pasienter er forventet å dø innen fem år (4, 5). Verdien av CA125 som screeningmetode...

20.06.2000: Et utvalg ledet av Per Roland har skrevet en utredning: Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende (1). Jeg synes utredningen er viktig, klar og meget god. Min eneste innvending er at jeg synes ordet livshjelp er både uheldig, uforståelig og faktisk misvisende når det dreier seg om behandling og omsorg for døende. Jeg forstår at ordet er valgt for å markere et klart standpunkt mot dødshjelp. Jeg deler dette standpunkt, men er uenig i valget av ordet livshjelp. Jeg har alltid brukt ordet dødspleie for den samlede behandling, pleie og omsorg for døende. Det er direkte...

20.06.2000: Rent økonomisk er fastlegesystemet nokså kjørt i grøften. Det er tydelig at Kommunenes Sentralforbund ikke vil gi penger til reformen. Legene skal selv finansiere den. Vi skal ha ansvar for pasienten 52 uker i året. Selve strukturen lege-pasient skal endres. Man skal senke den følelsesmessige terskel for å søke lege. Legen blir mer en farsfigur som skal ta seg av alle mulige problemer. Grensesetting vil jo bli svært vanskelig i et slikt system. Er det nå så sikkert at det moderne menneske er tjent med dette? En ting er sikkert, legestanden er i alle fall ikke tjent med denne endring av det...