30.09.2000: Presidenten i Legeforeningen har kommet med en lengre utredning om fortreffeligheten ved den nye legevaktavtalen (1), og dokumenterer at han ikke kjenner primærhelsetjenesten. Konsekvensene av uvitenheten er etter mitt skjønn katastrofale for primærhelsetjenesten, for helsevesenet og for befolkningen. Kravet om presidentens avgang skal legitimeres, og det er det heldigvis lett å gjøre med utgangspunkt i et sitat fra hans innlegg: «De (Kommunenes Sentralforbund) kunne ikke forsvare at en lege som de facto kunne sove det meste av natten, skulle ha like godt betalt som en som var i fullt arbeid.»...

30.09.2000: Kollega Ola Jøsendal har nok rett i at det er forhold ved primærhelsetjenesten generelt og kommunehelsetjenesten på Radøy spesielt som jeg ikke har full innsikt i. Heldigvis har jeg mange medspillere som bidrar til å bøte på denne mangelen. I vårt arbeid må vi legge til grunn den beskrivelse av virkeligheten vi kan dokumentere. Vi har nokså gode data over aktiviteten på legevakt i tiden mellom kl 23 og 8, både fylkesvis og for hele landet. På et slikt grunnlag kan man lage modeller for legevaktinntekt i kommuner av forskjellig størrelse. Sett i sammenheng med at bruken av legevakt reduseres...

30.09.2000: I Tidsskriftet nr. 19/2000 skriver Christian Biermann & Svein Aarseth om legevakt i Oslo (1). Pga. feil og unøyaktigheter er det helt nødvendig med oppklarende opplysninger og kommentarer: På dagtid (kl 8 – 20) er bydelene i Oslo slått sammen til vaktdistrikter. Legene i bydelene deltar i en vaktordning. De er således forpliktet til og ansvarlig for å foreta sykebesøk på dagtid. Tildeling av sykebesøk til vaktlegene skjer imidlertid fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral/Legevaktsentral (AMK/LV) ved Ullevål sykehus. Personer som mener de trenger sykebesøk, er henvist til å ringe ett...

30.09.2000: Vi takker Arild Kovdal for kritisk kommentar til vårt innlegg om legevakt i Oslo. Slik ordningen er organisert i dag, er den svært billig for Oslo kommune, men svært kostbar for Rikstrygdeverket. Kovdal gjør et poeng av at omorganisering av en kommunal tjeneste (allmennlegevakt) medfører økte fylkeskommunale utgifter (ambulansetjeneste). Siden Oslo jo er både kommune og fylkeskommune, handler dette til sjuende og sist om hvorledes Oslo kommune velger å organisere sine tjenester, og hvor mye ressurser de forskjellige tjenester skal tilføres. Kovdal har selvsagt rett i at en omorganisering av...

30.09.2000: I Tidsskriftet nr. 13/2000 gir Magne Børset et underholdende og samtidig tankevekkende eksempel på hvordan scenarieforskning og fremtidsspådommer kan anvendes på den utviklingen vi kan forvente oss her i landet med hensyn til legetetthet (1). Det fødes ca. 60 000 barn hvert år her i landet og ca. 600 studenter tas hvert år opp ved våre tre medisinske fakulteter, dvs. 1 % av årskullet. Sannsynligvis er summen av de nordmenn som studerer i utlandet og de utenlandske legene som kommer til landet hvert år også 1 % av årskullet. Det vil si at vi om ikke lenge får en tilvekst av leger svarende til 2...

30.09.2000: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet antydet jeg lattermildt at alle nordmenn vil ha legeutdanning et par tiår inn i årtusenet. Hovedpoenget i min artikkel var å raljere litt over dem som med gravalvor tror de kan forutse i stor detalj hvordan fremtiden kommer til å bli. Legeprofetien var ment som et morsomt eksempel på hvor galt dette kan gå. Formen på artikkelen var ironi og overdrivelser, og i en slik sjanger kan ikke alt som skrives tas helt på alvor. For eksempel mener jeg naturligvis ikke at enhver planlegging der det legges inn forutsetninger om fremtidig utvikling, er meningsløs. Dag...

30.09.2000: Undertegnede er hhv. fersk medisinstudent ved Universitetet i Bergen og spesialist i allmennmedisin. Vi undres over påstander Atle Klovning, redaktør av NettDoktor.no, har kommet med om Tidsskrift for Den norske lægeforening overfor helt ferske studenter ved Universitetet i Bergen. Tre dager etter semesterstart ble det ved de prekliniske institutter invitert til en forelesning «som ville gi relevant informasjon i forhold til kollokvieoppgavene». Utover i forelesningen ble det mange vanskelige påstander, og det var kun få minutter til spørsmål. Klovning kom med utsagn som vi synes ikke skal stå...

30.09.2000: Jeg har stor respekt for Tidsskriftet og ønsker med dette å beklage mitt tendensiøse ordvalg. Mine tre spissformuleringer bør sees i den konteksten de ble presentert i foredraget: «Den nye legen» og «den nye pasienten» – «survival of the fittest». Utsagnene var knyttet til én av totalt 34 transparenter, og var ment som et innlegg med ironisk undertone for å skape debatt omkring tradisjonell medisinsk kunnskapshåndtering. Målet med det timelange foredraget var å gi en systematisk gjennomgang av «kunnskapskilder» travle klinikere bør ha tilgang til, som The Cochrane Library, som vi gir tilgang...

30.09.2000: Legeforeningens sentralstyre har etter forslag fra foreningens menneskerettighetsutvalg og Rådet for legeetikk anbefalt at leger som arbeider i Norge, ikke skal delta i DNA-diagnostikk av asylsøkere i familiegjenforeningssaker eller i røntgenundersøkelser av asylsøkere for å bestemme alder (1, 2). Begrunnelsen for dette synet er interessant. Jeg har stor sympati for utvalgets argumentasjon om at kontrolloppgaver på vegne av myndighetene lett kommer i konflikt med den tradisjonelle legerollen, og at dette er særlig problematisk for svake grupper som ikke alltid kjenner sine rettigheter. I mitt...

30.09.2000: Som Hans Erik Oulie ganske riktig påpeker har legene bistandsplikt overfor politiet, hjemlet i legeloven § 47, i straffeprosessloven § 157 og i fengselsloven § 30a. I disse tilfellene dreier det seg om å undersøke personer som er mistenkt for å ha begått lovbrudd. Lovbruddet skal være av en så alvorlig art at det kvalifiserer for frihetsstraff, det skal være skjellig grunn til mistanke om at vedkommende har begått lovbruddet, og undersøkelsen skal bare utføres dersom den antas å være av betydning for sakens oppklaring. Det heter videre at undersøkelsen ikke skal representere et uforholdsmessig...

30.09.2000: Norsk nevrologisk forening (NNF) ser med undring hvordan mangelen på turnusplasser for leger blir omtalt i mediene, samtidig som våre tilbud om å motta turnusleger blir avvist. Inntil 1998 hadde flere sykehus en ordning der turnuslegene kunne avtjene for eksempel to måneder av sitt «indremedisinske» halvår ved nevrologisk avdeling. Ved turnusforskrifter av 15. juli 1998 opphevet Helsetilsynet denne muligheten. En rekke nevrologiske avdelinger er villige til å ha turnusleger, men ordningen er ikke gjeninnført. Forskriften kom uten at NNF var forespurt, og uten at vi hadde fått signaler om at...

20.09.2000: I to artikler i Tidsskriftet nr. 17/2000 (1, 2) reises spørsmål omkring bruken av perorale muskelrelaksantia i Norge. Finn Reiestad & Bjørn Fagerlund (2) tar spesielt for seg berettigelsen av karisoprodol (Somadril). Vårt apotek betjener en gjennomsnittlig stor landkommune. Vi har gått gjennom alle ekspederte Somadril-resepter i en for så vidt tilfeldig valgt måned, mai 2000, og sett på hvordan preparatet er blitt forskrevet. I alt er 203 pakninger blitt ekspedert, etter 136 resepter, altså i gjennomsnitt 1,5 pakninger eller 45 tabletter per enkeltforskrivning. En firedel av pasientene (27 %)...

20.09.2000: Jeg viser til Geir Jacobsens Brev fra utlandet i Tidsskriftet nr. 19/2000 (1). Artikkelen handler om de oppsamlede erfaringene med oppkjøpsordningen av studieplasser i utlandet. Jeg studerte selv under denne ordningen i to år og føler behov for å komme med noen utfyllende bemerkninger. I artikkelen utpekes University of Malta som den store syndebukken blant læringsinstitusjonene som hører inn under oppkjøpsordningen: Institusjonen (University of Malta) ble besøkt i forkant og ”gav et så godt inntrykk at den ble oppfattet som tilfredsstillende – og har i ettertid kommet nokså skjevt ut”. Det...

20.09.2000: Brev fra ”Vårt femte fakultet” i Tidsskriftet nr. 19/2000 (1) har fått stud.med. Jostein Svindland i Bergen til å reagere på min beskrivelse av situasjonen ved University of Malta, der han først begynte å studere. Han går i rette med meg når det gjelder enkelte formuleringer, og jeg gir ham gjerne medhold i innvendingene. Svindland gir på sin side en god beskrivelse av det som etter min og NTNUs mening er de sterkeste sidene ved studiet, dvs. smågruppeundervisningen, den tette oppfølgingen fra de kliniske lærernes side, det omfattende pasientmaterialet som studentene har tilgang til, og...

20.09.2000: I et leserbrev til The Lancet viser Peto og medarbeidere at dødeligheten av brystkreft i tiårsperioden 1987 – 97 sank for personer i alderen 20 – 49, 50 – 69 og 70 – 79 år med 22 %, 22 % og 12 % i England (169 til 131, 1 015 til 790 og 1 576 til 1 391 per million kvinner) (1). For aldersgruppen 50 – 69 år presenterer de en kurve som viser at dødeligheten steg jevnt fra ca. 1950 til ca. 1987, da oppgangen brått ble avløst av en tydelig nedgang. I Norge har det vært en svak økning i dødeligheten siden 1951, beregnet til 1 % stigning for hvert tredje år. Figur 1 viser at stigningen har vært mest...

10.09.2000: Rolf Salvesen presenterer i en god artikkel i Tidsskriftet nr. 16/2000 en del tilgjengelig viten om kvinnelige migrenepasienter og p-pillebruk (1). Han gir også noen råd om dette emnet, som det hersker en del usikkerhet omkring. Det takkes for rådene, men det håpes ubeskjedent på flere. Som kjent er hormonnivåene under en graviditet mye høyere enn ved p-pillebruk. Kombinasjons-p-piller er et av de enkleste og sikreste tilgjengelige antikonsepsjonsmidler. Når man skal gi råd om antikonsepsjonsmidler, må også risikoen for graviditet regnes med. Et annet spørsmål er om pasienter med auramigrene...

10.09.2000: Morten Engstrøm stiller høyst relevante spørsmål i sin kommentar til min artikkel om dette tema, og gir meg anledning til å supplere denne med en kort diskusjon om temaet hjerneslag under svangerskap og barselperiode. En tidlig sammenliknende studie av kvinner i aldersgruppen 15 – 35 år indikerte at risikoen for hjerneinfarkt under svangerskap generelt er økt så vidt mye som 13 ganger i forhold til ikke-gravid tilstand (henholdsvis 44 og 3,5 hjerneslag per 100 000 pasienter per år) (1). I nyere undersøkelser har man imidlertid funnet en betydelig lavere risiko. Således konkluderte en studie...

10.09.2000: En artikkel i Tidsskriftet nr. 18/2000 har som hovedkonklusjon at ”Et telepatologisystem med digitalt kamera gir bedre diagnostisk nøyaktighet enn med analogt kamera” (1). Det er ikke påvist. Det som er påvist er at det blant 27 maligne tilfeller diagnostisert for fem år siden med 1990-modell telepatologiutstyr var fire feildiagnoser, mens det nå med senere generasjons utstyr og videre trening ikke forekom noen feildiagnose, samt at usikre diagnoser er blitt færre. Oppløsningen har økt vesentlig i både analoge og digitale systemer de siste ti årene og er nå stort sett 760 horisontale linjer...

10.09.2000: Antibiotikaresistens er et av de viktigste problemene i dagens medisin globalt sett. Det var derfor kjærkomment da Folkehelsa i 1997 begynte å utgi bladet Resistens, som skulle være en lett tilgjengelig kunnskapskilde for travle leger. Dessverre er det publisert en del artikler som ikke synes å fremme optimal antibiotikabruk. Etter å ha lest den Cochrane-baserte artikkelen Aukar vankomycinbehandling risikoen for seinare VRE-infeksjon? (1), sitter man igjen med en underlig fornemmelse. Svaret er nemlig at vankomycinbehandling ikke fremmer risikoen for senere infeksjon med vankomycinresistente...

10.09.2000: Formålet med Resistens er å ”øke forståelsen for antibiotikaresistens som helseproblem og oppfordre til bruk av hensiktsmessige og effektive metoder i forebygging og kontroll av antibiotikaresistens” (1). Siden lanseringen i 1997 er 24 utgaver sendt gratis fra Statens institutt for folkehelse til nær 5 000 adressater, herunder alle allmennlegekontorer. Det vesle bladet er, etter tilbakemeldingene å dømme, blitt en viktig informasjonskilde om antibiotikaresistens og stimulerer til debatt om antibiotikabruk, slik Scheel & Christiansens innlegg demonstrerer. Resistens ønsker å publisere...

10.09.2000: Min erfaring er at bruken av litteraturhenvisninger i publikasjoner i medisinske tidsskrifter kan være forskjellig. Ved flere anledninger, i forskjellige tidsskrifter, har jeg kommet over litteraturhenvisninger som viser seg å være abstrakter (fra kongresser o.l.), eller av og til diskusjonsinnlegg eller korrespondanse, og hvor dette ikke er tydeliggjort i henvisningen. Man forledes til å tro at det henvises til en vitenskapelig publikasjon, med mindre man selv er godt kjent med litteraturen i fagfeltet, eller med mindre man blir mistenksom fordi det henvises til kun én side. Jeg oppfatter...

10.09.2000: Vi har med interesse lest Bjørn Løndalen & Gregor J. von Schweders innlegg i Tidsskriftet nr. 18/2000 (1). Innlegget kan ikke forbli ubesvart da det etter vår mening bygger på en del uriktige påstander og konklusjoner. Forfatterne mener at det er urettferdig at tysk ”Arzt im Praktikum” (AiP)-tjeneste ikke blir godkjent som del av spesialistutdanningen. Det hevdes at vedkommende ”får (. . .) spesialiteten forsinket med minst 18 måneder” og ”kan bli forbigått av helt ferske søkere til en assistentlege II-stilling”. Dessuten nevnes det at man med AiP ikke får dekket kurs fra Fond III og at disse...

10.09.2000: Trond Holm gir oss i Tidsskriftet nr. 18/2000 en meget betimelig og god oversikt over de ville veier leger og Legeforeningen er inne på når man går inn for individuell lønnsfastsettelse (1). Individuell lønnsfastsettelse er å spille rett i hånden på arbeidsgiver og for en fagforening å gi fra seg en vesentlig grunn for egen eksistensberettigelse. Individuelle forhandlinger er ”den enkelte versus en arbeidsgivers organisasjon” – en uhyre svak forhandlingsposisjon for de aller fleste individer. Det offentlige helsevesen er ikke så interessert i helsestellet at den individuelle lege vil befinne...

30.08.2000: Det er gledelig at det nå på bred front argumenteres mot overdreven og kritikkløs bruk av antibiotika ved øvre luftveisinfeksjoner og spesielt da ved akutt otitt. Ved Haukeland Sykehus/Universitetet i Bergen, har vår undervisning for studenter og leger i over 20 år basert seg på en restriktiv holdning til antibiotika ved otitis media acuta. Allerede i slutten av 1970-årene og i begynnelsen av 1980-årene forelå undersøkelser fra Europa som sterkt indikerte at man burde være restriktiv med antibiotika i denne forbindelse. van Buchem og medarbeideres publikasjon i Lancet fra 1981 (1) er særlig...

30.08.2000: Under overskriften ”Finland i front med legemiddelhåndboken” skriver Christoffer Nicolaisen i Tidsskriftet nr. 18/2000 (1) at Allmänläkarens handbok och databas er det finske svaret på Norsk elektronisk legehåndbok . Videre skriver han ”Nordisk samarbeid om en felles versjon av legemiddelhåndboken har vært vurdert flere ganger, men har foreløpig ikke ført frem”. Legemiddelhåndboken er ikke det samme som Norsk elektronisk legehåndbok men derimot det samme som Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell – den blå boken som har kommet ut hvert annet år siden 1984 og som alle leger kjenner; en...

20.08.2000: At legevaktordninga skal skaffe fleire legar og betre legedekning i distrikta kan umogeleg vera godt fundert. Staten har lagt ein pott på bordet som er altfor liten til at dette kan ordnast. Staten er feig og ber Den norske lægeforening og Kommunenes Sentralforbund (KS) ordne opp gjennom forhandlingar. Her vinn naturlegvis den sterkaste, altså bykommunane. Eg har no snart arbeidd i 20 år i Utkant-Noreg, og det har ofte vore slik at ein lurer på kva ein held på med. Forsaker familie og mykje anna med hyppige vakter og elendig betaling. Når no KS og Den norske lægeforening har fått fram dette...

20.08.2000: Jeg viser til Alvær & Kopjars artikkel i Tidsskriftet nr. 17/2000 (1). Først vil jeg få gratulere med vel gjennomført studie og datagjennomgang. Slik situasjonen er i Norge i dag, er det ingen tvil om at økt bruk av sykkelhjelm – alle andre faktorer holdt like – vil ha en forebyggende effekt overfor hodeskader. Artikkelen har betydelig offentlig interesse, og det overrasker meg at det ikke er blitt større publisitet i massemediene allerede. Mitt poeng er følgende: I vårt land er det en utbredt tro på at tiltak som er litt ubehagelige, litt innskrenkende på den enkeltes frihet og, ikke minst...

20.08.2000: Ved Seksjon for forebyggende og helsefremmende arbeid ved Folkehelsa er det en viktig oppgave å gi forskningsbaserte råd overfor helsemyndigheter og helsetjeneste. Vi analyserer muligheter for forebygging og evaluerer forebyggende tiltak. Artikkelen i Tidsskriftet nr. 17/2000 setter søkelys på sykkelrelaterte hodeskader og i hvilken grad disse skadene kan reduseres ved å iverksette ulike tiltak for å øke bruken av sykkelhjelm (1). Vårt hovedmål var å komme med forskningsbasert kunnskap på et område som det har vært lite oppmerksomhet omkring. Etter en oppsummering av resultatene i...

20.08.2000: Ved vår tverrfaglige poliklinikk for rehabilitering mottar vi mange ulike henvisninger. 20.2. 2000 mottok vi en henvisning for en 17 år gammel kvinne, vedlagt et fortvilet brev fra pasientens mor. I brevet beskrev moren de plager pasienten hadde hatt siden sommeren 1999. Piken hadde plutselig syknet hen under en rideleir, og var siden aldri kommet til hektene. Hun hadde gjennomgått meget bred somatisk utredning ved medisinsk og nevrologisk poliklinikk, uten at man fant annet enn tegn på tidligere gjennomgått mononukleose. Diagnosen var suspekt postviralt tretthetssyndrom. Morens brev gav...

20.08.2000: I dagens medisin er det omfattende faglige og økonomiske bånd mellom klinikere/forskere og kommersielle interesser. Det har positive sider, men stiller strenge etiske krav til alle parter, inkludert tidsskriftredaktører. Ledende tidsskrifter og Tidsskriftet har for lengst innført en politikk som krever at forfattere av originalartikler redegjør for eventuelle økonomiske bånd til produsenter av for eksempel legemidler eller teknisk utstyr som behandles i arbeidet. Slike bånd, som kan representere en interessekonflikt, presenteres på slutten av originalarbeidet. Leseren kan da på basis av slik...