30.01.2001: I oktober 2000 fattet fagrådet for Norsk Cøliakiforening et vedtak om at voksne cøliakere (>18 år) kan spise renhetstestet havre som del av en glutenfri diett. Da det i 1949 – 50 (1) ble påvist at symptomene ved cøliaki kunne utløses av hvete og bygg, undersøkte man også cøliakeres reaksjon på andre kornsorter. Havre ble da (sammen med rug) inkludert på en liste over kornsorter som er skadelige for cøliakere. Allerede i 1953 (2, 3) ble det fremsatt tvil om hvorvidt havre var skadelig for cøliakere. Forsøkene den gang ble utført på et begrenset antall pasienter (2 – 12 personer)...

30.01.2001: I Tidsskriftet nr. 27/2000 er det en leseverdig artikkel av Odd Johan Frisvold (1). Den omhandler legers forhold til sitt yrke og hva livet har å gi hvis vi ikke lenger er i arbeid som leger. Han kommer også inn på lønnsforholdene hvis en lege fortsetter i sitt arbeid etter fylte 70 år. Her er han ikke helt orientert og kommer med en uriktig påstand. Han skriver nemlig: ”Etter fylte 70 år kan man tjene det man vil uten fradrag,” dvs. uten reduksjon i pensjonen. Det gjelder imidlertid bare hvis man ”har inntekt fra arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i KLP eller andre pensjonsordninger”...

30.01.2001: Jeg takker for Ingerid S. Ravnsborgs hyggelige og positive kommentar og for belysning av hvor vanskelig det kan være å skaffe seg entydig og pålitelig informasjon i det virvaret av regler som regulerer forholdene rundt pensjonsberegninger. Opplysningene i min artikkel fremkom etter omfattende graving bl.a. i KLP og SPKs brosjyrer, offentlige utredninger, avis- og tidsskriftartikler og personlig konsultasjon av flere anerkjente pensjonskonsulenter. Syntesen av alt dette må likevel fullt og helt være mitt og bare mitt ansvar. Enkelt er dette i hvert fall ikke. I pensjonistrådgiver Harald...

30.01.2001: I Tidsskriftet nr. 30/2000 kommenterer Audun Fredriksen forslaget til forskrift om forsøksordning hvor henvisningskravet fra lege til kiropraktor faller bort (1). Han sier i innlegget: ”Det økonomiske argument som lå til grunn for stortingsforslaget var en anslått innsparing av ca. 1 milliard kroner. Legeforeningen kan ikke se at dette er tilstrekkelig dokumentert, idet det er helt ubetydelig forskjell i den totale sykmeldingslengde for pasienter som gikk direkte til kiropraktor og de pasienter som ble henvist fra lege.” Dette utsagnet må bero på en misforståelse. Den eneste kjente...

30.01.2001: Georg Rasmussen kommenterer Legeforeningens påpekning av at Stortingets grunnlag for en anslått innsparing på ca. 1 milliard kroner ved den nye ordningen ikke er tilstrekkelig underbygd, spesielt utsagnet om total sykmeldingslengde. Han mener dette må bero på en misforståelse. Rasmussen påpeker at den eneste kjente undersøkelse som omhandler dette temaet er publisert i Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics (1). Kommentaren i Tidsskriftet nr. 30/2000 (2) var en omtale av Legeforeningens høringsuttalelse til forslag til forskrift for forsøksordningen, hvor det private...

30.01.2001: Kåre Reitens reaksjon (1) på vårt innlegg (2) er et god-dag-mann-økseskaft-svar og viser at han overhodet ikke har fattet vårt poeng. Ettersom han overser min medforfatter og henvender seg til meg, velger jeg å svare alene. Reiten later til å tro at vi ikke er enige i at det var motsetninger i landsstyret som var lite fruktbare, og fremhever at han ikke er alene i sitt syn på dette. Dernest antydes det, ikke uventet, at mine synspunkter skyldes at jeg ikke fikk en plass i denne valgkomiteen! Han overser da blant annet at vi var to om innlegget, med tidligere erfaring fra Legeforeningens...

20.01.2001: Når det hevdes at hypotyreose ikke alltid blir erkjent, kan det være en idé for interesserte laboratorier/sykehusavdelinger å anskaffe utstyr til måling av akillesreflekstiden. Utstyret blir neppe stående ubrukt. I dagspressen er det flere ganger hevdet at mange som har eller mener å ha symptomer på hypotyreose, ikke er blitt godtatt som hypotyreote fordi analyser av blodet viser normale nivåer av thyreoidea- og hypofysehormoner. Det kan derfor være aktuelt å minne om at det ca. 1960 ble innført en fysiologisk undersøkelse som et hjelpemiddel til å stille diagnosen hypotyreose, og det uten...

20.01.2001: Helsetilsynets utredning om koordinering av psykososialt arbeid for personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser (KPA) (1) er omtalt i Tidsskriftet nr. 17/2000 (2). Under henvisning til to oversikter fra Cochrane-samarbeidet hevder forfatterne at koordinering av psykososialt arbeid er en ”ikke-effektiv” metode. Innlegget reiser interessante problemstillinger både omkring effekten av koordinering av psykososialt arbeid og kunnskapsbasert medisin. Det må først understrekes at koordinering av psykososialt arbeid ikke er noe alternativ til behandling. Det er en metode som skal sikre at...

20.01.2001: I Tidsskriftet nr. 1/2001 hadde Carl Ditlef Jacobsen et innlegg om Zyban i røykeavvenningen (1) som jeg ønsker å kommentere. Nikotinavhengige personer som det er aktuelt for å bruke røykeavvenningsmedikamenter som Zyban, kan betegnes som friske hvis de ikke har noen etablert sykdom eller symptomer. Disse personene har allikevel økning i nikotinreseptortetthet i hjernen sammenliknet med ikke-avhengige personer, blant annet. I tillegg har de en 50 % risiko for for tidlig død på grunn av sin nikotinavhengighet. Denne risikoen er høyere enn ved andre etablerte risikofaktorer for hjerte- og...

20.01.2001: Veien frem til diagnose får meg til å stille mange spørsmål til leger og fysioterapeuter og til samarbeid dem imellom. Som storrøker i 30 år, ingen tidligere sykmeldinger, med kreft i familien og med dagens økende antall krefttilfeller i befolkningen er det vanskelig å skjønne hvorfor enhver lege ikke ser mulighetene for kreftdiagnose hos oppsøkende pasienter som har symptomer og smerter som er nye og ukjente. Hvorfor lytter dere ikke, men bestemmer diagnosen før jeg nesten får åpnet munnen. Eller ser dere på oss kvinner som tilfeldigvis er i overgangsalderen, som hysteriske og lite å ta på...

20.01.2001: Leger og tannleger som har studert i Münster har en nå 29-årig tradisjon: De treffes årlig, vanligvis i Norge, men hvert femte år i Münster. I 2000 fant Münster-treffet sted i OL-byen Lillehammer i tiden 1. – 3. september. Kursopplegget omfattet øyesykdommer og spiseforstyrrelser. Møtelederne var overlege Stein Kildebo, Elverum, og tannlege Terje Wold Johansen, Gran på Hadeland. Den sosiale del av treffet omfattet bl.a. en meget interessant guidet omvisning på Maihaugen. Meget hyggelig var det å ha deltakelse av ”yngre” Münster-kolleger. Det er viktig for å kunne opprettholde tradisjonen...

20.01.2001: I de siste numre av Tidsskriftet er retten for eldre leger til å drive praksis omtalt. Lite er dokumentert om hvordan eldre leger fungerer. A priori kan man forvente store sprik. Fra egen praksis har jeg gjort den erfaring at yngre klienter gjerne bruker yngre leger. Spesielt svangerskapskontroller uteblir i en eldre leges praksis. En fare utgjør det klientell som har et avhengighetspotensial for vanedannende medisiner, og som vil manipulere en snill lege. Man får høre at yngre leger synes å arbeide på akkord, etter klokken, er kjappe, enkle og pengebevisste. Man ser mest ryggen på legen...

20.01.2001: I Tidsskriftet nr. 28/2000 anklager Tord Høyhilder undertegnede for ikke å støtte dem som, i Holmgang på TV2 den 30.10. 2000, mente at grunnen til økning i sykefraværet er å finne i skoft, simulering og dårlig arbeidsmoral blant arbeidstakere. Det må selvfølgelig stå Høyhilder fritt å mene dette, men undertegnede som har deltatt i Sandman-utvalgets arbeid og hørt mange forskere forelese om årsakene til sykefravær, kan ikke fremstå med slike påstander. Vi kjenner alle noen som vi tviler på har et berettiget grunnlag til sitt sykefravær, men dette gjelder i all hovedsak korttidsfravær, og det er...

20.01.2001: Knut Engedal tar opp bruken av Aricept i sin artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2000 og påpeker mulig nytte av antioksidanter (1). Dette rører ved noe av det mest sentrale i senere års demensforskning. Denne forskningen tyder på at demens og Alzheimers sykdom ikke bare er et spørsmål om gener, men at det også kan dreie seg om forgiftning og ernæringssvikt i hjernen. Det er vel dokumentert at man med økende alder får nedsatt evne til næringsopptak, kombinert med et dårligere kosthold (2). Samtidig vil miljøgifter ha akkumulert seg og gjort seg gjeldende, herunder aluminium som har vært observert i...

10.01.2001: Transcendental meditasjon er en nøytral mental teknikk til stressreduksjon og personlighetsutvikling. Teknikken kan læres av alle og utøves 20 minutter morgen og kveld. En metaanalyse (109 studier) om reduksjon av angst (trait anxiety) i forbindelse med stressreduksjon viste større effektstørrelse for transcendental meditasjon (35 studier) enn for andre avslapnings- og meditasjonsteknikker, som progressiv muskelavslapning, annen form for avslapning og meditasjon. Effekten av transcendental meditasjon var størst hos folk med initialt høyt angstnivå (1). I en studie blant 187 psykiatriske...

10.01.2001: Torbjørn Moe Eggebø & Leif Kaspar Gjessing presenterer i Tidsskriftet nr. 24/2000 en studie om blødning etter fødsel som ledd i kvalitetssikring og vurdering av medisinske rutiner ved Sentralsjukehuset i Rogaland (1). Det er positivt at avdelingens standardiserte journalsystem blir anvendt i en studie, men jeg tillater meg å komme med enkelte kommentarer. Slik det fremgår av presentasjonen er dette en retrospektiv studie, der Eggebø & Gjessing behandler materialet i etterkant på bakgrunn av journalføringer i perioden 1997 – 99. Metodesikkerhet vil avhenge av at fødselshjelperne i studien...

10.01.2001: Undervisning i generell biologi og komparativ anatomi er blitt helt borte i medisinstudiet. Dette har medført at leger som eksperter gir uheldige råd til politikere, hvilket resulterer i vedtak med store konsekvenser for folkehelsen. På grunn av manglende biologisk forståelse har storparten av legene ingen motforestillinger mot å fjerne eller svekke fysiologiske funksjoner som har vært konservert under fylogenesen (f.eks. syreproduksjonen i ventrikkelen). Samtidig har man sett fremvekst av såkalt kunnskapsbasert medisin (evidence based medicine) der de kliniske beslutninger skal være basert på...

10.01.2001: Vi takker for Anne Marie Lingås’ kommentarer om bruk av oksytocin ved fødsel. Hun presiserer at det er vanskelig å estimere blødningsmengden, og at det er viktig å være aktpågivende i vurderingen av de fødende slik at alle kan behandles individuelt. Dette er vi selvsagt enige i, og en del av vår studie gikk ut på å lete etter risikofaktorer slik at fødselshjelpere kan være ekstra på vakt når det trengs (1). Alle som arbeider med fødselshjelp, vet at aktiv behandling er nødvendig når post partum-blødning har oppstått. Diskusjonen dreier seg om det er fornuftig å gi oksytocin profylaktisk for å...

10.01.2001: I Tidsskriftet nr. 27/2000 (1) gir valgkomiteens leder Kåre Reiten i et intervju uttrykk for sin mening om hvor dårlig han synes Legeforeningen fungerer for tiden, og hvordan valgkomiteen vil gjøre sitt til å bedre situasjonen. ”Vi vil sette sammen det styret vi mener er best for foreningen, et styre som er kreativt og nytenkende. Det er ikke nødvendigvis de som tar ordet oftest på et landsstyremøte som er best skikket til å styre Legeforeningen,” mener Reiten. Hvis Reiten mener det som her er gjengitt, må det være legitimt å minne ham om at det er landsstyret som velger nytt sentralstyre...

10.01.2001: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 26/2000 (1) prøver Peter Hjort å belyse de mange muligheter for uheldige hendelser som kan forekomme i helsetjenesten og legenes utilstrekkelige evne og vilje til å håndtere dem på en måte som er akseptabel for pasient og pårørende. Det er ”the conspiracy of silence” som hersker på dette området, hevder han. Hjort definerer uheldige hendelser som et ”utilsiktet og uønsket resultat uten hensyn til konsekvenser og årsaker”. Slike uheldige hendelser skyldes slett ikke alltid feil fra legens side, understreker han. Hjorts artikkel eller kronikk, som han korrekt nok...

10.01.2001: Mitt inntrykk var at det hadde vært et lite konstruktivt møte, preget av motsetningene fra fjoråret. Både Tidsskriftets redaktør og nyhetsredaktøren som refererte fra landsstyremøtet, beskrev det på tilsvarende måte, så jeg var ikke helt alene om mine synspunkter. Landsstyremøtet 1999 valgte undertegnede som leder av valgkomiteen og Bente Kristin Johansen som ett av medlemmene. Det er sentralstyret som oppnevner den tredje personen. Hans-Petter Næss ble foreslått av Overlegeforeningen, men sentralstyrets flertall valgte Ivar Halvorsen. Siden den gang har Hans-Petter Næss hatt en del...

10.01.2001: Torstein Bertelsen, Kjell Syversen og Jan Ytteborg retter sterk kritikk mot meg for min kronikk om uheldige hendelser i helsetjenesten (1). De hevder at jeg kritiserer og fordømmer kolleger som ikke kan forsvare seg. Jeg beklager at kasuistikken i kronikken er oppfattet på denne måten. Jeg føler ingen bitterhet mot de leger som opererte min kone, selv om jeg selvfølgelig er merket av den tragedie som har rammet oss. Jeg har aldri hevdet at ”de har begått grove feil”, slik Bertelsen, Syversen og Ytteborg sier. Tvert imot skrev jeg i kronikken: ”Mitt utgangspunkt er at helsepersonellet stort...

10.01.2001: Sommeren 1997 søkte jeg folketrygden om 50 % uførhet på grunn av alvorlig tilstand. Senhøsten 1997 tiltrådte jeg en stilling som militærlege i Sør-Norge på 18 timer i uken. Svaret på søknaden om 50 % uførhet ble avslått. Begrunnelsen var at jeg tjente for mye i militærlegestillingen. En del mer enn 50 % av gjennomsnittsinntekt de tre siste årene. Jeg ble meget overrasket over at sykehjelps- og pensjonsordningen automatisk forholder seg til folketrygdens avgjørelser, og at man ikke kan fravike denne regelen i min sak. De to første årene fra 1997 fikk jeg utbetalt tapt arbeidsfortjeneste og...

10.01.2001: Jeg viser til rammen Fra sporinnsamling via DNA-analyser til identifisering i en artikkel i Tidsskriftet nr. 30/2000 (1). Undertegnede er konsernoverlege i NSB og har nedlagt et betydelig arbeid i forhold til de etterlatte etter Åsta-ulykken. En rekke fagpersoner har vært engasjert i oppfølgingsarbeidet, som har pågått i snart ett år. Dette arbeidet har skjedd i nært samarbeid med de etterlatte og med ivaretakelse av deres uttalte behov. Arbeidet har vært preget av varsomhet og respekt for deres situasjon. Ulykken preget lokalsamfunnene som ble rammet. Kunnskapen om hvem som omkom, og hvor og...

10.01.2001: Ole Bache-Wiig tar i sitt innlegg opp resultatet av en søknad om uførepensjon til folketrygden og Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Vi vil av naturlige grunner ikke kommentere Bache-Wiigs sak spesielt, men heller beskrive SOPs regler og praksis for fastsettelse av uføregrad. Følgende er bestemt av SOPs vedtekter: Det ytes ikke uførepensjon fra SOP for arbeidsuførhet under 50 %. Styret fastsetter uføregraden. Dersom medlemmet i SOP oppebærer attføringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, skal i alminnelighet folketrygdens uføregrad legges til grunn. Styret kan imidlertid...

10.01.2001: I ettertid ser vi at det i bildeteksten til den aktuelle reportasjen ble brukt formuleringer som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner for den som har kunnskap om redningsarbeidet etter Åsta-ulykken. Illustrasjonsmaterialet var hentet fra tidsskriftet Nordisk Rettsmedisin , men det fritar selvsagt ikke Tidsskriftet for et selvstendig ansvar. Jeg beklager det inntrufne på det sterkeste. Feilen er rettet i vår Internett-utgave.

10.01.2001: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 27/2000 (1) omtales helsevesenets viktigste informasjonsproblemer og -behov. Når man leser artikkelen, er det tydelig at forfatterne ikke er oppdatert på hva som foregår utenom regionsykehusene. I den forbindelse viser jeg til en artikkel i Tidsskriftet nr. 25/1999 om informasjonsteknologi og journalrutiner ved sykehus i helseregion 2 (2). I denne artikkelen har man nøye gått igjennom alle IT-systemer som er implementert ved 26 sykehus. 16 av disse sykehusene har i full funksjon ulike journalsystemer som er fullt sammenliknbare med primærlegenes journalsystemer...

10.01.2001: Nils Stangeland hevder at vi ikke har nevnt muligheten for elektronisk lagring av både røntgenbilder og røntgensvar i vår artikkel. Vi siterer fra artikkelen: ”Når man i fremtiden innfører bruk av systemet PACS (Picture archiving and communication system) og elektronisk journal på sykehuset, vil det forhåpentligvis gjøre røntgensvar lettere tilgjengelig for behandlende lege, og noen av de omtalte mangler vil elimineres.” Enkelte sykehus har, som Stangeland poengterer, allerede innført PACS. Ved de fleste norske sykehus (inkludert Haukeland Sykehus) er det imidlertid planlagt å installere PACS...

10.01.2001: Magne Nylenna konstaterer på lederplass i Tidsskriftet nr. 26/2000 at allmennmedisinen ligger på sotteseng (1). Han lister opp en rekke symptomer og tegn som peker i retning av en heller dyster prognose. Det er all grunn til å ta disse alvorlig. Det er imidlertid heller ikke vanskelig å få øye på sunnhetstrekk som tyder på at pasienten vil overleve og friskne til: – Allmennmedisinen nyter godt av fulle avtalebøker og en etterspørsel som langt overstiger tilbudet. – Arbeidsmarkedet er meget stramt, og for tiden er det rekrutteringsproblemer i allmennmedisin. Dette har vært godt utnyttet i...

10.01.2001: Det er veldig bra at flere interesserer seg for effektiv røykeavvenning, men jeg er skeptisk til ukritisk bruk av psykofarmaka i denne god saks hensikt. Skeptisk, fordi alle slike legemidler har bivirkninger, og bruken innebærer en risiko som kan være stor. Husk at de fleste som settes på dette røykeavvenningsmidlet er friske personer . Forut for enhver forskrivning av legemidler ligger kunnskap om vedkommende pasient/person: anamnestiske opplysninger og klinisk tilstand med diagnose. Er det ikke dårlig legeetikk å forskrive et legemiddel til en person man ikke kjenner godt nok klinisk...