10.12.2000: Jan-Erik Berdal viser i Tidsskriftet nr. 26/2000 til hvor viktig det er når en lege står overfor en alvorlig pneumoni – ikke minst hos pasienter som er hjemkommet etter en utenlandsreise – å tenke på den ”sjeldne” bakteriegruppen Legionella (1). Dessverre er det ved en legionellapneumoni vanskelig å få støtte til den kliniske vurderingen med tidlig laboratoriediagnose. Det beste prinsipp hittil for tidlig diagnose, er påvisning av legionellaantigen i urin. Her påpeker Berdal fortreffeligheten til bl.a. en urinantigentest fra firmaet Binax, Portland. Vi slutter oss helt til Berdals rosende...

10.12.2000: Vi takker for jordmor Ellen Blix’ kommentarer i Tidsskriftet nr. 27/2000 om bruk av oksytocin ved fødsel (1). Hun presiserer at rutinemessig bruk av oksytocin kan gi smertefulle etterrier, og hun etterlyser opplysninger om det kan påvirke ammingen, infeksjoner og mors hemoglobinnivå et par uker etter fødselen. Vi har ikke evaluert disse faktorene i vår studie. Det er kjent at oksytocin kan gi alvorlige bivirkninger, og spesielt er alvorlig blodtrykksfall fryktet. Men alvorlige bivirkninger forekommer sjelden, og risikoen ved bruk av oksytocin er mindre enn for metylergometrin (2). Nordstrøm og...

10.12.2000: I Tidsskriftet nr. 24/2000 beskriver Hege Gravdahl Garelius sine opplevelser ved det å bli mor til et barn født etter 28 ukers svangerskap (1). Familien Garelius opplevde en del av virkeligheten i dagens norske nyfødtmedisin, både på godt og vondt. De opplevde for eksempel å bli flyttet fra en avdeling til en annen på grunn av kapasitetsproblemer, og de opplevde en avdeling så trangbodd at privatliv og konfidensialitet var idealer som dessverre ikke alltid lot seg realisere i praksis. Men deres barn som for få år siden ville hatt små overlevelsessjanser, kunne skrives hjem frisk og med et godt...

10.12.2000: I tillegg til metadon er nå også høydose buprenorfin (Subutex) godkjent som vedlikeholdsbehandling av opiatavhengige, forutsatt at pasienten tilfredsstiller kriteriene til Sosial- og helsedepartementet av 15.9. 2000 og godkjenning foreligger fra et metadonassistert rehabiliteringstiltak. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å skifte medikament, enten på grunn av bivirkning eller manglende effekt. Det hersker en del usikkerhet om hvordan denne overgangen praktisk kan gjennomføres. Ruspoliklinikken i Kristiansand fikk i 1999 godkjent en randomisert, kontrollert, sammenliknende studie med...

10.12.2000: I Tidsskriftets nr. 24/2000 var det et anonymt innlegg der jeg-personen kritiserte personvernet etter selvmord (1). Du tok ditt eget liv. Din kone, stakkar, kan ikke forstå at du ble skrevet ut fra sykehuset mens du ennå var helt ute av balanse, og med lommene fulle av vanedannende medikamenter. Hun vil vite hvordan sykehuset behandlet deg i tiden før utskrivning, hvorfor du ble utskrevet mot din og hennes vilje og overlatt til deg selv i forkommen tilstand. Hun bad om innsyn i din journal for å se hva slags behandling det var du fikk før utskrivning. Men din sykehuslege avslo søknaden – etter...

10.12.2000: Sats på distriktsmedisin! Allmennmedisinen har dårlige kår blant pasienter, politikere og blant allmennlegene selv skriver Magne Nylenna i en tankevekkende leder i Tidsskriftet nr. 26/2000, der han utfordrer allmennlegene til å snu den negative utviklingen (1). Nylennas utfordring er viktig og tidspunktet er gunstig. Allmennlegenes oppmerksomhet har (for) lenge vært bundet opp til å diskutere fakta og følelser om hvorvidt fastlegeordningen er til gagn eller skade for allmennmedisinen og/eller fagets utøvere. Nå er saken avgjort. Tiden er inne til å bruke kreftene konstruktivt og ta fatt i...

10.12.2000: I Tidsskriftet nr. 23/2000 redegjør Hans Petter Aarseth (1) for konklusjonene i NOU 2000: 27 ”Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv” (Sandman-utvalget) (2). Det er med stor glede jeg leser presidenten i min fagforening skrive ”. . . men det er særdeles vanskelig å forklare at noen, det vil si de som er yrkesaktive, skal komme foran andre i køen selv om de andre faktisk kan ha større lidelser” (1). Det er fint å se at presidenten i Den norske lægeforening støtter likhetsidealet som fortsatt står sterkt i det norske folket. Men i neste spalte kommer han frem til de konkrete...

30.11.2000: ”Flere leger i norske sykehus fører til at hver lege gjør mindre pasientrettet arbeid.” Denne og liknende påstander fremmes med intervaller av byråkrater og politikere. Medfører det riktighet, eller er det avhengig av hva som registreres, hvilken måte det registreres på og årsverkenes lengde? Kan Dag Bratlid utdype sin artikkel i Tidsskriftet nr. 25/2000 (1) og si noe om gjennomsnittlig ukearbeidstid (korrigert for ev. avspasering) per lege ved Regionsykehuset i Trondheim i 1995 og 1999? Hvor mange av de nye legestillinger er stillinger for turnuskandidater/assistentleger/overleger? Og i...

30.11.2000: Vi ble provosert da vi leste kollega Magne Nylennas leder i Tidsskriftet nr. 26/2000 (1), hvor han påstår at det ikke er entusiasme og nytenkning i norsk allmennmedisin. Vi vil for vårt vaktdistrikt Gol og Hemsedal påstå det stikk motsatte. For omtrent to år siden tok undertegnede kontakt med Norsk Luftambulanse Ål og ledelsen ved Ringerike sykehus’ medisinske avdeling og intensivavdeling for å starte prehospital trombolytisk behandling i vårt distrikt. Etter noen runder rundt rutiner og praktiske ting endte vi opp med en protokoll 8.3. 1999. Dette var for oss en milepæl. Siden den gang har...

30.11.2000: Bjørn Modalsli har en klarere konklusjon enn meg når han sier ”flere leger i norske sykehus fører til at hver lege gjør mindre pasientrettet arbeid”. Det jeg har påpekt er at antall behandlede pasienter i sengeavdelingen eller på poliklinikkene ikke på langt nær har økt så mye som økningen i antallet leger. Dette vil for så vidt si at hver lege tar opp journaler på færre pasienter enn tidligere, skriver færre epikriser, og, siden antallet røntgenundersøkelser og laboratorieundersøkelser heller ikke har økt noe særlig, sannsynligvis også skriver ut færre rekvisisjoner til undersøkelser enn...

30.11.2000: I Tidsskriftet nr. 26/2000 har Magne Nylenna en redaksjonell artikkel med tittelen Er allmennmedisinens tid forbi? (1). Her gir han en poengtert beskrivelse av allmennmedisinens vanskelige stilling i dagens Norge – en beskrivelse det umiddelbart er lett å kjenne seg igjen i. Nylennas konklusjon er imidlertid forbløffende: Når nå ”. . . verken politikerne, pasientene eller profesjonen selv tror på allmennmedisinens ideologi, må vi finne andre måter å organisere helsevesenet på” (1)! Nylenna treffer blink med sin beskrivelse . Mange av oss har de siste årene følt at vi slåss mot vindmøller, og...

30.11.2000: Legeforeningen har gjort et prinsippvedtak om at assistentlegetjeneste utført som ”Arzt im Praktikum” (AiP) verken skal godkjennes som ledd i norsk spesialistutdanning eller gi ansiennitet ved ansettelser. Temaet har tidligere vært tatt opp i Tidsskriftet nr. 18/2000 og 21/2000 (1, 2). Spesialistrådets argumenter mot å godkjenne AiP er at kandidaten ikke har full autorisasjon, og at det er en del av studiet/grunnutdanningen. Vi mener derimot at deler av tjenesten bør godkjennes, og vil her gi en fremstilling av hva AiP egentlig innebærer. AiP er de 18 første månedene man arbeider som lege...

30.11.2000: Magne Nylenna skriver i sin redaksjonelle artikkel i Tidsskriftet nr. 26/2000 at allmennmedisinen som fag er i fare og kan ha kort tid igjen (1). Kjenner jeg redaktøren rett, har han også ment å provosere og ”vekke” allmennlegene med sin lederartikkel. Det har han til dels klart hos undertegnede. Han har naturligvis rett i det meste. Samtidig synes jeg han nærmer seg både moralistiske (allmennlegen utgjør kanskje selv den største trusselen mot faget) og nostalgiske posisjoner (KOPF-idealene som er i ferd med å dø ut sammen med de gamle allmennlegene). For å spisse det litt den andre veien...

30.11.2000: Legeforeningen har på prinsipielt grunnlag valgt ikke å godkjenne spesialistutdanning utført av leger utdannet i Tyskland før de har fått endelig autorisasjon. Dette er en forskjellsbehandling i forhold til leger utdannet i Norge, som kan få godkjent assistentlegetjeneste utført før avsluttet turnustjeneste som spesialistutdanning. Det samme gjelder norskutdannede leger som gjør siviltjeneste som assistentlege før avslutning av turnustjenesten. Legeforeningen er av den oppfatning at tjeneste som ”Arzt im Praktikum” (AiP) er en del av legenes grunnutdanning, delvis som en del av studiet, delvis...

30.11.2000: Tidsskriftets redaktør, Magne Nylenna, har i Tidsskriftet nr. 26/2000 en tankevekkende lederartikkel (1) der han predikerer allmennmedisinens snarlige død, i hvert fall i norsk helsevesen, dersom ikke situasjonen raskt forandrer seg. Dette fordi man kun er interessert i arbeidsbetingelser og lønnsforhold, og i liten grad diskuterer innhold og kvalitet i faget. Han mener at norsk allmennmedisins tradisjonelle KOPF-ideologi (kontinuerlig, omfattende, forpliktende og personlig) (2) er i ferd med å dø ut, og trekker spesielt frem e-postlisten Eyr som eksempel på frustrasjon, tretthet og misnøye...

30.11.2000: Trine Finnes & Siv Fredly & Roald Torp tar opp det tyske kravet til ”Arzt im Praktikum” (AiP) før tysk autorisasjon. De ser det som urimelig at denne tjenesten ikke skal telle som ledd i norsk spesialistutdanning. Spesialitetsrådet – som er sentralstyrets rådgivende organ i spørsmål som gjelder spesialistutdanningen – vurderte i februar 1994 og i juni 1998 på prinsipielt grunnlag AiP-tjeneste som del av norsk spesialistutdanning (bestemmelser for spesialistutdanningen, § 4). Generelle krav til spesialistutdanningen krever at spesialistutdanningen skal bygge på full norsk autorisasjon som lege...

30.11.2000: Da jeg fikk mitt første barn, lærte jeg av min svigermor at det er viktig å tolke skriket for å forstå barnet. Jeg var bekymret fordi jeg opplevde at alle skrik var like. Hun beroliget meg med at den som over tid har nær kontakt med barnet, vil lære å forstå de ulike skrik. Jeg lærte at det var viktig ikke å ofre for mye oppmerksomhet på ”soveskriket” – sutringen som ofte kan høres når barnet er mett og skal sove – fordi barn har behov for å lage litt lyder av og til. For mye oppmerksomhet omkring dette er ikke i barnets interesse, det kan til og med være skadelig. Det var derimot viktig å...

30.11.2000: Det er godt å se at mine ord om allmennmedisinens situasjon (1) ikke har gått helt upåaktet hen. Min bekymring handler først og fremst om allmennmedisinens evne og vilje til å levere tjenester av den kvalitet og type som fremtidens pasienter og samfunn vil trenge, ønske og etterspørre. Det ser ut til at flere, i hvert fall et stykke på vei, kan slutte seg til min situasjonsbeskrivelse. Men vi skiller lag blant annet i synet på hvorfor det er blitt som det er blitt. De foranstående innleggene føyer seg inn i vår tids tendens til å søke tilflukt i offerrollen og legge skylden på alle omkring oss...

30.11.2000: Steinar Ø. Thoresen bruker tre sider på en oppsummering av generell epidemiologisk kunnskap om bryst- og livmorhalskreft (1). Så følger en kritikk av blant andre undertegnede for selektiv sitering og manglende kunnskap om biologiske forhold ved sykdommene. Debattinnlegget inneholder flere grove feil, og sentrale poeng i debatten bagatelliseres. Thoresen påstår at Sjönell & Ståhles artikkel (2) ble grundig tilbakevist av Socialstyrelsen (3). Dette er galt. Socialstyrelsens artikkel ble av Jerzy Einhorn kritisert i en lederartikkel i Läkartidningen for sin usaklighet og manglende innsikt i...

30.11.2000: Ifølge Zahls leserinnlegg har jeg i mitt debattinnlegg (1) brukt for mye plass på en generell oppsummering av kunnskapsgrunnlaget om brystkreft og livmorhalskreft. Det er åpenbart av hans innlegg at jeg burde ha brukt enda mer plass på denne oppdateringen. Zahl gjentar sine påstander om at opportunistisk cervixscreening er like effektivt som organisert screening. Dette standpunktet er dokumentert uvitenskapelig og Zahl er heldigvis alene om en så sterk påstand. Zahl mener videre at grunnen til at cervixscreening har vært lite kritisert, er at utenforstående ikke har fått innsyn i data. Igjen...

30.11.2000: Jan Erikssen hevder i sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 26/2000 at Dagbladet har satt R minus-debatten på plass ved å peke på at livet ikke bør forlenges inn i det absurde (1). Offentligheten bør orienteres om betingelsene rundt praksis for å sette R minus i pasientens journal, skriver Dagbladet, som ikke tror på å kreve for detaljerte lovregler om behandlingen av pasienter i terminalfasen (2). Erikssen anfører på sin side at skrevne instrukser er en selvfølge. Ingen er vel uenige i at meningsløse resusciteringsforsøk på dødsleiet bør unngås. Det er interessant at mange av dem som har tatt til...

30.11.2000: Helse- og sosialombud i Oslo, Helge Hjort, har kommentert et innlegg jeg hadde i Tidsskriftet nr. 26/2000. Han skriver: ”Ingen er vel uenige i at meningsløse resusciteringsforsøk på dødsleiet bør unngås.” Dette er kjernepunktet, og jeg håper at ikke-fagfolk aksepterer legenes evne til å fastslå med en betydelig grad av sikkerhet og etisk forankring når forsøk på resuscitering er hensiktsløst. Trolig har flertallet som har uttalt seg i saken neppe detaljkunnskaper om innholdet i R minus-instruksene, som ved Sentralsykehuset i Akershus har eksistert i over 20 år (med mindre revisjoner i 1987 og...

20.11.2000: I Bokmålsordboka på oppslagsordet ”provosere” gis det bl.a. følgende eksempel på bruk av ordet: provosere fram en avgjørelse i en sak. Uttrykket er altså glidd inn i språket og er tatt inn i ordbøkene. Det er således også brukt i Tidsskriftet.

20.11.2000: Viser til innlegg av Carl Ditlef Jacobsen i Tidsskriftet nr. 26/2000, der han reiser spørsmål om uavhengighet og sponsing på det nye nettstedet www.dinkost.no (1). De problemstillinger som Jacobsen reiser i sitt innlegg er både viktige og relevante, men også velkjente for alle som arbeider med publisering av fagstoff og nyheter – enten det gjelder i tradisjonelle medier eller nye. www.dinkost.no er et uavhengig nettsted for ernæringsinformasjon og kostrådgivning. Dette innebærer for oss at det opprettholdes et klart skille mellom redaksjonelt/faglig stoff og sponsorenes profilering. Det skal...

20.11.2000: Torsdag 19. oktober 2000 oppdaget pressen at Legeforeningen, dvs. SOP, har aksjer i tobakksindustrien. Presidenten ble intervjuet, og lovet å ”rydde opp”. Han mente det var uakseptabelt for foreningen å ha penger i tobakksproduksjon. Fredag 20. oktober 2000 oppdaget pressen at Legeforeningen også har aksjer i våpenindustri, blant annet personellmineproduksjon. Presidenten ble intervjuet på TV 2, og var langt mer forbeholden enn når det gjaldt tobakk. Våpen er lovlig, det er bruken som er skadelig, fikk vi høre. Det var ikke like åpenbart at foreningen skulle avvikle sine...

20.11.2000: Torkel Steen ønsker enkle svar på vanskelige spørsmål. Dernest tillegger han meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, og argumenterer mot dem. Legeforeningen har en klar policy mot tobakk. Vi har ikke like klare retningslinjer mot våpen. I den virkelige verden er det heller ikke så lett. Det Internasjonale Røde Kors klassifiserer noen våpentyper som uakseptable. Landminer er en av disse. World Medical Association, hvor Den norske lægeforening er medlem, fordømmer bruk av landminer. Det gav jeg også uttrykk for i intervjuet Torkel Steen henviser til.

20.11.2000: Mandag 30.10. så jeg debattprogrammet på TV2 om sykelønnsordningen, der to høyt profilerte kolleger var sentrale aktører. Det betenkelige var at ingen av disse våget å ha noen formodning om at ordningen misbrukes, noe de aller fleste i dette landet vet, og ikke minst de som har vært lege i noen tid, det være seg som allmennlege eller spesialist. Vi vet at skoen for lengst har trykket så mye at det ikke bare har blitt gnagsår, men også en skikkelig verkebyll for hele samfunnet ut av denne rause sykelønnsordningen. Når da endelig modige programledere innkaller til åpen debatt om dette temaet, da...

20.11.2000: I Tidsskriftet nr. 25/2000 er det en artikkel av Dag Bratlid – en studie av stillingsveksten, spesielt legestillinger, sammenholdt med pasientbehandling ved Regionsykehuset i Trondheim i perioden 1995 – 99 (1). Materialet består av sykehusets årsrapporter. Metodene består av tabellering av tallene for antall stillinger og pasientbehandlinger, utregning av prosentvis endring og beregning av antall pasienter behandlet per lege. Som ansatt ved en ”verstingavdeling”, nemlig medisinsk avdeling som har hatt en 79 % økning i antall leger, mot bare 32 % økning i poliklinisk behandling og 12 % økning i...

20.11.2000: Kong Frederik VI av Danmark-Norge opprettet i 1811 det første universitet i Norge i Christiania. Inntil da var de fleste norske legene utdannet i Kongens by, København. I 1945 fikk 120 norske studenter mulighet til å studere medisin i Danmark, de fleste kom til København. Aarhus Universitet kunne den gang ikke gi full utdanning, så medisinerne der måtte ta den kliniske del av studiet i København. Noen av de norske medisinere i Danmark avsluttet sitt studium i Bergen. De fleste norske fra København-kullet i 1945 dannet for snart 20 år siden et fond som hvert år har gitt to eller tre danske...

20.11.2000: I Tidsskriftet nr. 25/2000 side 3051 leses at hos personer med epilepsi kan fysisk aktivitet ”provosere frem” anfall (1). Denne språklige padde dukker daglig opp i aviser, radio og TV. Nå også i Tidsskriftet. Provosere, fremkalle, fra latin: pro – frem og vocare kalle. Provosere frem? Redselsfullt!