30.05.2001: Marius Conradi tar opp et meget aktuelt spørsmål. Det har lenge vært kjent at bl.a. 2,3-DPG (difosfoglyserat) og ATP-innhold synker i røde blodceller under lagring. Etter to uker vil 2,3-DPG i SAGMAN-erytrocytter være bare 10 % av utgangskonsentrasjonen. Reduksjon i ATP-innhold påvirker blodcellenes kontraktile egenskaper, slik at erytrocyttene vanskeligere passerer de minste kapillærer. Endringene kan delvis reverseres av inkubasjon ved 37 ˚C i spesialmedium, og det samme skjer trolig in vivo første døgn etter transfusjon. Nye tappe- og lagringsløsninger kan hindre det raske fall i 2,3-DPG...

30.05.2001: Det å kartlegge forskrivningen av sentralstimulerende medikasjon til barn er fortjenstfullt, slik det er gjort i Harald Åsheim og medarbeideres artikkel i Tidsskriftet nr. 8/2001 (1). Å konkludere undersøkelsen med at det sannsynligvis forskrives for lite Ritalin til barn i Nordland kan imidlertid ikke få stå uimotsagt. FNs International Narcotic Control Board (2) foretar i sin årsrapport 2000 en meget grundig analyse av årsakene til den utviklingen de kaller bekymringsfull når det gjelder den økende forskrivningen av sentralstimulerende substanser som metylfenidat (Ritalin) og andre...

30.05.2001: Vår målsetting med undersøkelsen var epidemiologisk å finne ut antall forskrivninger av sentralstimulerende medikamenter i Nordland fylke relatert til barnepopulasjonen som helhet, og vi hadde ikke en spesifikk interesse av å konkludere med hvilken prosentandel av barn som bør bruke Ritalin. Etter vår mening synes forskrivningsgraden av Ritalin i fylket lav i forhold til forventet forekomst av AD/HD. Det som vi ønsket å få frem i diskusjonen var betydningen av god diagnostikk ved vurdering av indikasjon for behandling med sentralstimulerende medikasjon. Dette handler ikke om å medisinere barna...

30.05.2001: Vi er glad over å kunne konstatere at president Hans Petter Aarseth i sin artikkel i Fra foreningen i Tidsskriftet nr. 10/2001 (1) legger frem et mer balansert syn enn han gav uttrykk for i sine mange tidligere intervjuer i pressen. Vedrørende den delen av prosjektet som er en evaluering av den kliniske nytten, og som er godkjent av regional etisk komité, skriver han: ”Det fremgår imidlertid ikke at den enkelte pasient er informert om dette og har gitt sitt samtykke, slik Helsinkideklarasjonen ville forutsette. Det går heller ikke frem at legemiddelfirmaet er tungt inne økonomisk i prosjektet...

30.05.2001: Det er gledelig at den del av prosjektet som er en evaluering av den kliniske nytten er underlagt vanlige etiske retningslinjer. I den beskrivelse vi har hatt tilgjengelig, har det imidlertid ikke vært mulig å se hvor forskningen slutter og behandlingen begynner. Legeforeningen er også enig i at det faglige tilbudet er godt. For oss kan ikke dette alene være avgjørende, vi må også være trygg på at den enkelte leges økonomiske og faglige integritet ikke kan trekkes i tvil. Den trygghet gav ikke opplegget omkring astmaklinikkene.

30.05.2001: I april 2001 mottok jeg blant saksdokumenter et skriv fra Statens helsetilsyn, datert 2.1. 2001, med tittelen: ”Kjevesleng – whiplash.” Her fastslår Helsetilsynet at ”det anses som dokumentert at det er sammenheng mellom smerter i kjeveleddsregionen og whiplash-skade”. Det anføres at det ”foreligger få undersøkelser av tilfredsstillende vitenskapelig kvalitet om temaet nakkesleng og kjeveleddsproblemer”. Det refereres til et møte som Helsetilsynet arrangerte i 1999 mellom pasienter med smerter i kjeveregionen og fagpersoner fra Ullevål og Det odontologiske fakultet i Oslo. ”Møtet avslørte en...

20.05.2001: I Tidsskriftet nr. 5/2001 (1) kalkulerer Bjarte Sanne og medarbeidere de enorme økononiske kostnadene deprimerte pasienter representerer for samfunnet. Artikkelen avsluttes med å peke på behandlingspotensialet som ligger i gruppen udiagnostiserte, ubehandlede og underbehandlede deprimerte pasienter, for ”depresjon lar seg behandle effektivt”. På bakgrunn av min kliniske erfaring og lesing av litteratur om behandling av affektive lidelser virker det overfladisk og lettvint å fastslå at depresjoner effektivt lar seg behandle. Litteraturen (2) viser at den best studerte behandlingsmetoden ved...

20.05.2001: På Stig Heskestad ”virker det overfladisk og lettvint å fastslå at depresjoner effektivt lar seg behandle”, slik vi hevder. Han bygger sitt synspunkt dels på noen nye oversiktsartikler og dels på egne erfaringer. Hovedpoenget med vår artikkel var å påpeke de enorme utgiftene ved depresjoner og å diskutere mulighetene for kostnadsreduksjon. Ut fra emnets omfang måtte vi omtale flere kompliserte spørsmål ganske summarisk. Vi angav derfor ikke tall for effektiviteten av moderne depresjonsbehandling, siden det knytter seg stor usikkerhet til beregningene. Som Heskestad siterer, er det vanlig å...

20.05.2001: Finn F. Sommer har i nr. 8/2001 skrevet en god oversikt over barnehabilitering slik den foregår i regi av fylkenes barnehabiliteringssentre (1). Slik medisinsk habilitering er definert, spør jeg meg likevel om Sommer mener all habilitering av barn ”på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte” skal foregå i regi av fylkenes avdelinger/seksjoner for barnehabilitering eller i barnepsykiatriske miljøer? Jeg er av den oppfatning at barn med rent hørselstap er tjent med at øre-nese-hals-leger (helst med litt mer enn vanlig innsikt og interesse for emnet) forestår den medisinske utredning og...

20.05.2001: Jeg er glad for dette innlegget, som gir anledning til noen presiseringer. Barn med sansetap skal ha sin medisinske oppfølging der de får den beste hjelpen. Det er antakelig ikke i barneavdelingens habiliteringsteam hvis det dreier seg om et isolert sansetap. Poenget med habiliteringen er at de ulike tjenestene skal samordnes ut fra medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig vinkling. Det er jo nettopp det som skjer når en øre-nese-hals-lege lager tiltak for et barn med hørselstap i samarbeid med audiopedagog, statlige kompetansesentre, lokal helsetjeneste og lokalt pedagogisk miljø, i god...

20.05.2001: Det fremgår av Olav Spigsets artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2001 (1) at ”Antidepressive legemidler av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater) har vært på markedet i mer enn ti år, og har vært brukt av millioner av pasienter. Likevel rapporteres det fortsatt nye bivirkninger”. I artikkelen er bivirkninger som hyponatremi, seponeringssymptomer, nevromuskulære fenomener, psykiske plager, økt blødningstendens, pankreatitt osv. omtalt som nye bivirkninger. Det er i artikkelen vist til ti relativt nylig publiserte artikler og studier (1997 – 2000), hvor Olav Spigset for fire av...

20.05.2001: I Tidsskriftet nr. 19/2000 står det tre artikler fra Bergen om hva slags konsultasjonsprosedyre leger trenger å øve ferdighet i (1 – 3). Det siste ordet i to av overskriftene viser at modellen er prøvd i praksis (1, 2). Det stimulerer spesielt til å se nærmere på saken. Beslutningsprosedyrene i Bergens-modellen og i PLA (deltakende læring og handling – Participatory Learning and Action) (4) bygger på hensynet til helhet, og prinsippene synes å samsvare meget bra. Vektleggingen av de enkelte momenter i konkrete sammenhenger skal derimot variere. Begge deler gjør at de to tilnærmingene allerede...

20.05.2001: Vi takker for en interessant kommentar! Truls W. Gedde-Dahl & Per Wium markedsfører spennende tanker for videreutvikling av student-/brukerstyrte undervisningsmetoder og deltakende læring ved samhandling. Vi har merket oss Gedde-Dahls artikkel om PLA-metoden og ser at metoden kan egne seg for leger både i undervisning og planlegging av helsetjenestetiltak (1). Ved Seksjon for allmennmedisin i Bergen har vi diskutert og til dels anvendt metoden i seksjonens undervisningsfora. I kommunikasjons- og konsultasjonsundervisningen vår legger vi hovedvekten på å møte studentene der de er, for å...

20.05.2001: Sven M. Carlsen & Irene Hetlevik postulerer i Tidsskriftet nr. 9/2001 at familiær hyperkolesterolemi er en mindre alvorlig sykdom enn tidligere antatt (1). De påstår at det i tidligere undersøkelser har vært en overrepresentasjon av pasienter med særlig høy risiko, og at den generelle reduksjonen i hjerte- og karsykdom i løpet av de siste 30 år også gjelder pasienter med familiær hyperkolesterolemi. Selv om livsstilsendringer, inkludert røykeslutt, også har effekt hos pasienter med familiær hyperkolesterolemi, er risikoen for hjerte- og karsykdom høy. Dette gjelder til og med pasienter som er...

20.05.2001: I Tidsskriftet nr. 12/2001 har Borgny With et innlegg om egenandeler (1). Stortinget har vedtatt at pasienter skal betale en viss del av legens honorar for undersøkelser og behandling, men har gjort visse unntak, for eksempel for svangerskapsundersøkelser, for barn under sju år og der det er mistanke om alvorlig smittefarlig sykdom. I debatten om legers egenandelspraksis er det dessverre kommet helt i bakgrunnen at de aller fleste leger som tar tilleggsbetaling, gjør dette fullt lovlig. At legene i din kommune har bestemt at egenandelen for TT-prøver skal være 65 kroner, er imidertid ikke i...

20.05.2001: Trond Leren og medarbeidere fastholder at familiær hyperkolesterolemi er en tilstand som medfører massiv overhyppighet av hjerte- og karsykdommer. Vi betviler den vitenskapelige dokumentasjonen i dette utsagn og refererer til studier der man finner en vesentlig lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer ved familiær hyperkolesterolemi (1). Leren og medarbeidere viser til Simon Broome Register i England for å støtte sitt syn. Dette registeret er beheftet med de samme mangler som vi påviste i vår artikkel, idet mange av pasientene var henvist til de deltakende lipidklinikker grunnet egen...

20.05.2001: Pål Smith stiller i en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 9/2001 spørsmål om genteknologisk diagostikk av familiær hyperkolesterolemi er etisk og økonomisk riktig (1). Ett av hans momenter i denne sammenheng er at man ved slik diagnostikk kan komme til å diagnostisere personer med forholdvis lave kolesterolverdier. Det er to hovedgrupper av pasienter som blir henvist til genteknologisk diagnostikk med tanke på familiær hyperkolesterolemi. Den ene er de som på forhånd har fått påvist hyperkolesterolemi (>7 – 8 mmol/l). Den andre er nære slektninger til allerede diagnostiserte pasienter. Det er i...

20.05.2001: Lederartikler i Tidsskriftet skal blant annet kommentere artikler som kan ha et kontroversielt innhold. Innlegget til Trond Leren og medarbeidere tyder i hvert fall på at jeg har lyktes i så måte. Nå er ikke uenigheten mellom oss så stor når vi kommer til bunnlinjen, men jeg synes nok at Carlsen & Hetleviks artikkel (1) påpeker noe som blir viktigere og viktigere etter hvert som gentestingen muliggjør identifikasjon av stadig flere gener assosiert med sykdom. Et arveanlegg er ikke en sykdom i seg selv, heller ikke det umiddelbare genetiske uttrykk. Derimot er det neppe særlig uenighet om at...

10.05.2001: Knud Landmark har en tankevekkende og opplysende artikkel i Tidsskriftet nr. 6/2001 (1) hvor budskapet er at den overveldende dokumentasjon av tradisjonelle antihypertensiver (tiazider og betablokkere) ikke er overensstemmende med utviklingen av legenes forskrivingsvaner. Det er et tankekors for så vel Landmark som andre at nyere udokumenterte legemidler tas i bruk i stort omfang uten at dokumentasjon på sykelighet og dødelighet foreligger. Utgiftene, som for en stor del belastes fellesskapet, er investeringer som ingen kjenner nytteverdien av. Landmark hevder at tiazider tidligere ikke er...

10.05.2001: Våre tidligere innlegg om EDIN-studien (1 – 3) har fått Stein Vaaler og medarbeidere til å undres, Tidsskriftet nr. 8/2001 (4). Erektil dysfunksjon kan utvilsomt være et problem hos menn. Det er derfor positivt at det drives forskning på problematikken, og det er selvsagt ønskelig at forskningen er av høy kvalitet. Med utgangspunkt i observasjoner i egen klinikk har Vaaler og medarbeidere foretatt en spørreskjemaundersøkelse blant pasienter over 40 år, som oppsøkte noen av legekontorene i Østfold (5). Studien bekrefter i hovedsak forskernes kliniske utgangspunkt, forekomsten av erektil...

10.05.2001: I spalten Leger på langs siteres i nr. 8/2001 fra Aftenpostens omtale av en høyesterettssak hvor jeg var en av de sakkyndige (1). I denne saken om senfølger etter en bilulykke skal jeg ha konkludert med at forhold til far førte til somatisering og fysiske symptomer. Andre sakkyndige skal ha ment at ulykken var årsaken. Siden Tidsskriftet gjengir dette under overskriften Bastante konklusjoner II, er det rimelig å anta at spalteredaktøren formoder at sitatet er dekkende for de faktiske forhold og dermed et eksempel på en for bastant konklusjon fra en lege? Som så ofte ellers er virkeligheten...

10.05.2001: Etter å ha lest på tekst-TV om egenandeler man betaler ved legekonsultasjon har jeg noen andre ting jeg gjerne ville ha svar på. Angående betaling ved prøve: TT (trombotest) er jo en prøve man er nødt til å ta på medisinsk grunnlag (livsviktig prøve sådan). I min kommune er det nå blitt bestemt kroner 65 per prøve, og det har hendt over lengre tid at man må ta den prøven hver uke. Etter at denne betalingen er blitt innført, er det også blitt fast fire uker mellom hver prøve. Hittil vet jeg to i min omgangskrets som det nesten gikk helt galt for. Min mann har nå tatt den prøven i seks år, blir...

30.04.2001: I gjennomgang av langtidsresultatene fra Rikshospitalet presenteres i Tidsskriftet nr. 3/2001 data om akutt kolektomi og ileoanal anastomose hos 31 pasienter med ulcerøs kolitt (1). Resultatene viser at alle pasientene angir at de hadde full kontroll over avføringen, men at to brukte bleie om natten. Funnet står i kontrast til hva som i samme nummer presenteres av Johnsen og medarbeidere (2) og Larsen og medarbeidere (3) omkring dette tema. Mens avføringsfrekvens dag og natt ikke synes vesentlig forskjellig i de tre studiene, er andelen pasienter med inkontinens og bruk av bleie signifikant...

30.04.2001: Vi har med interesse studert Bjørn Moums kommentarer til vår artikkel i Tidsskriftet nr. 3/2001. Enkelte av synspunktene finner vi urimelige, andre svært interessante. 36 av 40 reservoaropererte fikk tilsendt vårt spørreskjema. Vi har redegjort for grunnen til at spørreskjemaet ikke kunne sendes til de resterende fire. Vi mottok 31 utfylte skjemaer uten purring, 30 av pasientene hadde besvart spørsmålet vedrørende kontinens. Vi anser dette for en god svarrespons, og antydningen om systematisk seleksjon, eksempelvis at det kun var menn som hadde besvart spørsmålet, anser vi som urimelig. Det...

30.04.2001: Kronisk smerte er et nokså nytt og vanskelig tverrfaglig problemområde av tiltakende samfunnsøkonomisk betydning. Ingen helseprofesjoner får kunnskap om smerte- og symptomlindring automatisk i grunnutdanningen. Smertetilstander er ofte upresist definert. Smertediagnoser er gjerne produkter av midlertidig konsensus oppnådd i grupper av spesialister gjennom flertallsbeslutninger fattet i en Delfi-prosess. De (få) kolleger som er smerteinteressert, må hente kunnskap i overnasjonale, tverrfaglige fora viet symptomrettet behandling. Fuk-Tai Sundvor refererer i Tidsskriftet nr. 7/2001 Stein...

30.04.2001: Nok en gang kommer norske leger, spesielt allmennpraktikere, til å bli overrent med spørsmål om legeerklæringer. Denne gang er det finansministerens forsøk på å redde politisk ansikt som ligger til grunn, i og med at forslaget om moms på trening i helsestudio/-institutter ikke skal gjelde grupper med såkalte definerte behov, bl.a. mennesker med kroniske sykdommer. Her er ramset opp en rekke tilstander som nærmest flertallet av det norske folk lider av – det dreier seg om revmatologiske sykdommer, hypertensjon, psykiatriske lidelser, diabetes, overvekt mv. Skal pasientenes egne opplysninger om...

30.04.2001: Ved Bergen Ingeniørhøyskole blir man dataingeniør etter et treårig studium. Når man etter endt studium begynner i jobb, får man en årslønn på kr 450 000. Dette er omtrent det dobbelte av lønnen til en nyutdannet lege med et seksårig universitetsstudium bak seg. Således får legen lønnstrinn 29 eller kr 236 000 i årslønn. Dette er for øvrig det samme som en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Etter mange års arbeid blir legen kanskje spesialist og overlege. Da får man lønnstrinn 52, som utgjør kr 343 000 per år. Dette er fortsatt langt lavere enn lønnen til den nyutdannede dataingeniøren på 22...

30.04.2001: Det er ikke lett å sammenlikne epler og pærer. Lønnssammenlikning uten klare objektive og like forutsetninger er nesten enda vanskeligere. Det vil allikevel ikke herske tvil om at svarene på Hetlands spørsmål begge er entydig ja! Legeforeningen har gjennom mange år arbeidet for at nyutdannede legers regulativlønn må heves – både turnusleger, assistentleger og kommuneleger. Disse gruppers lønnsplassering gjenspeiler fortsatt ikke den kompetanse leger har tilegnet seg gjennom et langt studium eller det ansvar som møter en nyutdannet lege i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Det...

20.04.2001: Ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania har vi i disse dager en malariaepidemi som synes å være den verste i sykehusets snart 50-årige historie. Som kjent er malariaen i Øst-Afrika vesentlig falciparummalaria. Denne kan være ondartet, men også fortone seg som en sykdom med meget ubestemte symptomer og komme igjen etter lang tid. Ved Haydom sykehus innlegges det nå daglig ca. 50 nye pasienter med malaria, pluss de som behandles poliklinisk. Det gir oss en betydelig erfaring. Mange av pasientene har også hjernemalaria, og mange innlegges med Hb ned til 2 – 4 mg/100 ml. Hjernemalaria er meget...

20.04.2001: Reidar Kvåle og medarbeidere har i Tidsskriftet nr. 4/2001 kritisert Rådet for lege-etikks passivitet overfor varsleren Carl-Magnus Edenbrandt i Bærum-saken (1). Medisinske institusjoner og leger kan ha problemer med å møte selv helt betimelig og nødvendig faglig kritikk og uenighet på en konstruktiv måte. Dette gjør kritikken til en stor personlig belastning for kritikeren. På slike arbeidsplasser vil både den faglige og verdimessige kvalitetssikring trues. Ved faglig kritikk bør spørsmålet først tas opp med vedkommende direkte. Dernest bør kritikeren gå tjenestevei med kritikken. Fører ikke...