20.04.2001: Jeg ser bestandig på Øivind Larsens fine forsider med kommentar. Men jeg lurer på om han har misforstått tegningen til Tidsskriftet nr. 7/2001. Han sier at en hund blir hengt opp og gjort klar for eksperimenter. Men hva med resten av bildet, der en mann denger løs på en annen mann med en stokk, og en sammenkrøpet person ligger på bakken? Jeg vil foreslå en annen mulighet: Ute i Europa på den tiden gikk det an å føre straffesaker mot dyr, og anklagede kunne dømmes til straff, f.eks. dødsstraff, som andre forbrytere. Jeg tror vi ser en henrettelse. Hunden er i sine siste krampetrekninger...

20.04.2001: Takk for en interessant kommentar! Mange av forbokstavbildene kan tolkes i forskjellige retninger, så det er fullt mulig at kunstneren kan ha tenkt på en situasjon som foreslått av Dag Gundersen da han skar sitt miniatyrtresnitt. Det finnes også en annen versjon av T-en, blant annet gjengitt hos H.S. Francis (1) (fig 1). Her ser man tydeligere hvordan hunden henges opp, og det er ikke noen person på bildet som ser ut til å skulle bli slått. Personen med klubben står der forventningsfullt og ser på de andre som holder på med hunden. Francis tolker dette uten reservasjon som forberedelse til et...

20.04.2001: Jeg takker Hans Nossent for hans kommentarer i Tidsskriftet nr. 8/2001 (1) til vår artikkel om diagnostikk av Sjögrens syndrom (2). Kommentarene inneholder imidlertid noen feilaktige opplysninger, og dessverre ser det ikke ut til at hovedbudskapet er nådd frem. Ganske enkelt ønsket vi å foreslå at man ved diagnostikk av Sjögrens syndrom skjeler til sykdomsdefinisjonen, og ikke bare slavisk følger kriteriesett som dessverre endres relativt hyppig. Nossent hevder at vi feilaktig har eksludert pasienter på grunnlag av de histologiske funn. Han har rett i at norske patologer kanskje oftere burde...

20.04.2001: Vi er fortsatt mange kolleger i Legeforeningen som savner en fullstendig medlemsfortegnelse i årbøkene. Fellesekspedisjonens ”Leger i Norge”, som er et privat firma, har i flere år vært eneste legeregister, men kun over praktiserende kolleger. Denne mangelen ble forelagt generalsekretær Harry Martin Svabø alt ved innlegg i Tidsskriftet 1998 (1) da kun spesialister har vært begunstiget med medlemsregister i årbøkene etter 1995, også etter avsluttet praksis. Generalsekretærens begrunnelse og svar for denne forskjellsbehandlingen av kolleger var: ”at oversikt over godkjente spesialister hadde en...

20.04.2001: Kollega Gunnar Kvale etterlyser fortsatt en fullstendig medlemsfortegnelse i årbøkene. Det er flere årsaker til at vi har gått bort fra dette. Vi er blitt 20 200 medlemmer. Tre personer er beskjeftiget på heltid for å holde orden på registeret som er det beste legeregisteret som finnes i Norge. En papirversjon blir imidlertid ukurant meget raskt. Når vi ikke ønsker å gjøre registeret offentlig tilgjengelig, er det fordi mange medlemmer ikke ønsker dette. En annen grunn er at medlemsregisteret blir misbrukt til markedsføring og reklameformål som ikke er forenlig med legestandens interesser, og...

30.03.2001: Det er i Tidsskriftet reist spørsmål om legemiddelindustriens påvirkning av forskning og terapi, og det er fremmet ønske om større åpenhet om sponsing og interessekonflikter (1, 2). Det er oftest de negative sider ved industriens sponsing, markedsføring og produktinformasjon som omtales, men er manglende markedsføring også uheldig? I Norge, som i de fleste andre land, er den vanligste behandling av infeksjon med Helicobacter pylori et trippelregime bestående av en protonpumpehemmer, klaritromycin og enten metronidazol eller amoksicillin (A). Disse regimene er omtrent like effektive. Hvis...

30.03.2001: I 2000 opprettet daværende Statens legemiddelkontroll en ny publikasjonsserie som omfatter norske legemiddelstandarder, terapianbefalinger og andre fagpublikasjoner fra etaten. Totalt ble det utgitt ni terapianbefalinger i 2000 (tab 1). Terapianbefalingene ble tidligere utgitt som supplement til tidsskriftet Nytt om legemidler. Både supplementene og publikasjonene ble sendt ut til alle leger. I løpet av 2000 fulgte det med abonnementsskjema ved tre publikasjoner. Hensikten med dette var å oppdatere adresseregistrene og sikre at de som tegnet abonnement, fortsatt vil få tilsendt publikasjonene...

30.03.2001: Jeg har nylig lest Torstein Bertelsens bok De skapte legemangelen (1) og føler trang til å nevne denne her i Tidsskriftet. Vi som studerte medisin i utlandet de første tiårene etter krigen, ble for det meste meget godt behandlet både i utlandet og da vi kom hjem til Norge. Men mange av oss husker nok også hvordan vi følte at deler av det medisinske miljøet i Norge motarbeidet oss. Bertelsen har nedlagt et betydelig og grundig arbeid for å få belyst og dokumentert disse problemene, samt vanskelighetene pådriverne for å danne medisinske fakulteter i Bergen og i Tromsø møtte, på en helt troverdig...

30.03.2001: Både Bjørn Moum i Tidsskriftet nr. 3/2001 (1) og Nils Hovdenak & Ellen Schlichting i 1998 (2) anfører i sine artikler at vaginalforløsning hos kvinner med ileoanal anastomose kan forløpe ukomplisert. Erfaringene fra 88 forløsninger hos 70 kvinner ved Mayoklinikken støtter dette syn, ved å rapportere om bevart kontinens for avføring etter 66 vaginale forløsninger (3). Metcalf og medarbeidere (4) omtaler seks forløsninger, hvor man hos de fire som ble vaginalt forløst, anla mediolateral episiotomi. Alle hadde bevart kontinens for avføring etter forløsning. To ble forløst med elektivt sectio...

30.03.2001: I sin kommentar til min (1) og Hovdenak & Schlichtings (2) artikkel understreker Annette Larsen med henvisning til to artikler at forløsning ved ulcerøs kolitt for kvinner operert med ileoanal anastomose må individualiseres. Dersom det ikke foreligger noen kontraindikasjoner, kan vaginal forløsning forsøkes. Dette bør ut fra den foreliggende litteratur være en selvfølgelig konklusjon. Likeså skal kvinnen informeres om muligheter og prognose ut fra hva vi i dag har av dokumentasjon. Litteraturen er imidlertid klar i sine anbefalinger. Siden det ikke foreligger dokumentasjon på uheldige...

30.03.2001: I Tidsskriftet nr. 4/2001 har Berit Borch-Iohnsen & Anton Hauge en engasjert artikkel om hemokromatose og jernpreparater (1). Jeg er enig i hovedkonklusjonen, nemlig at jernpreparater bør reseptbelegges. Artikkelen inneholder imidlertid noen utsagn som berettiger en kommentar. Det hevdes at primær hemokromatose er ”meget”, henholdsvis ”sterkt” underdiagnostisert. Denne påstanden bygger på to forhold: For det første at 0,5 % av den norske befolkning er homozygote for C282Y-mutasjonen, og dernest at ”i den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995 – 97 (HUNT) kjente< 5 % av de homozygote...

30.03.2001: Vi er glade for at Finn Wisløff er enig med oss i vår hovedkonklusjon at jernpreparater bør reseptbelegges. Vi synes også at hans kommentarer angående et par av våre utsagn er berettigede. Vi har brukt ordene diagnose og underdiagnostisert feilaktig. Personer som er homozygote for hemokromatosegenet uten å ha symptomer, er ikke syke. Det er ikke enighet om hvor høy genekspresjonen (penetransen) er for dette genet (bl.a. avhengig av alder og kjønn), og det er umulig å forutsi hvem som vil utvikle sykdommen hemokromatose. Et spesielt problem i denne sammenheng er at de første symptomene er vage...

30.03.2001: ”PET fortsatt mest et forskningsverktøy” er den konklusjon Pål Gulbrandsen trekker i sitt referat (1) fra presentasjonen av en rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering om positronemisjonstomografi (PET) (2). Denne konklusjonen trenger en kommentar. Den fremlagte rapporten er basert på en rapport fra International Network of Agencies for Health Technology Assessment (INAHTA) fra 1999 (3) og på vitenskapelig materiale publisert etter denne rapporten. Utredningsgruppen konkluderer med ”at PETs diagnostiske evne er like god eller bedre enn andre konkurrerende teknikker brukt innenfor de...

30.03.2001: Aas og medarbeidere, deltakere i utredningsgruppen bak rapporten fra Senter for medisinsk metodevurdering (1), er alle høyt kvalifiserte eksperter med solid bakgrunn for å uttale seg om positronemisjonstomografi (PET). Deres entusiasme for den kliniske verdien av PET er forståelig, og det er vel mulig at PET kommer til å bli et viktig verktøy i klinisk diagnostikk. I rapportens konklusjoner heter det likevel: ”Bare innen kreft, neurologi og hjertesykdom antydes det at PET kan gi diagnostiske fordeler fremfor annen teknikk. Utredningsgruppen er enige i denne vurderingen/prioriteringen.” Aas og...

30.03.2001: Vi har med interesse lest artikkelen til Nordeng og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 2/2001 om overgang av selektive serotoninreopptakshemmere til morsmelk (1). Ved amming kan det, slik forfatterne antyder, være rasjonelt å velge et middel som ikke gir nevneverdige plasmakonsentrasjoner hos barnet, med tanke på eventuelle doseavhengige bivirkninger. Det konkluderes med at fluoksetin ikke er førstevalg i ammeperioden, da barnets relative dose er høyere enn for andre selektive serotoninreopptakshemmere. Videre konkluderes det med at kvinner som har brukt slike midler under svangerskapet bør...

30.03.2001: I Tidsskriftet nr. 19/2000 pekte jeg på at redaksjonell spalteplass var åpen for forfattere med mer eller mindre klare interessekonflikter i forhold til temaet som skulle omtales (1). Redaktøren hevdet i sitt svar at åpenhet og en ”minibiografi” var en brukbar løsning på dette dilemmaet. Men for leseren er det ikke tilfredsstillende at redaksjonelt stoff har forfattere med klare interessekonflikter. Det var naturlig at Tidsskriftets redaksjon ville kommentere Molaug & Spigsets artikkel (2). I sitt arbeid bekrefter de antakelsen om at legemiddelinformasjonen til allmennpraktiserende leger...

20.03.2001: I Tidsskriftet nr. 5/2001 beskriver Jan Tore Gran & Geimund Myklebust eksokrin dysfunksjon, inflammasjon eller autoimmunitet som hovedfunn hos pasienter med primært Sjögrens syndrom (1). Det er viktig at man får forståelse for dette vanlige sykdomsbildet, men artikkelen har et metodeproblem. Diagnosen ble basert på spyttkjertelbiopsi, hvor forfattere har avledet fokusskåre fra patologens svar. Siden den patologiske vurdering av fokusskåren er meget krevende, skjønner jeg ikke at dette kan brukes som ”gullstandard”. Forfatterne refererer til en artikkel som viser at fokusskåren i...

20.03.2001: I Tidsskriftet nr. 5/2001 beskriver Per Ole Molaug & Olav Spigset omfanget og arten av skriftlig legemiddelinformasjon til en kommunelege (1). Artikkelen dokumenterer det enorme omfanget av reklame som legemiddelindustrien pøser utover norske leger. Ut fra denne registeringen mottar en lege årlig minst 450 postsendinger fra legemiddelprodusentene og får 26 (!) invitasjoner til såkalte faglige reiser. Høyst sannsynlig er dette minimumstall. Artikkelen bekrefter nok en gang den vanvittige sløsingen og den usmakelige markedsføringen som legemiddelindustrien bedriver overfor reseptutstederne. Den...

20.03.2001: Forskningsresultater fra Sverige (1, 2) kunne gi inntrykk av at snus applisert oralt under overleppen ikke førte til økt krefthyppighet i munnhulen. I en kritisk artikkel til de svenske undersøkelsene og deres konklusjoner hevder Sanner og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 14/2000 (3) at også svensk snus kan representere økt risiko for kreft i området der snusprisen plasseres og at en slik sammenheng ikke er tilstrekkelig belyst i de svenske undersøkelsene. Opprinnelig ble tobakk i form av snus plassert i neseåpningen og trukket inn i nesen ved kraftig inspirasjon. Allerede i 1761, 14 år før sir...

20.03.2001: Torkel Hafting reiser i Tidsskriftet nr. 5/2001 (1) spørsmål om hypotermi kan være effektiv behandling ved akutt hjerneslag. Hos mennesker har flere studier vist en signifikant relasjon mellom forhøyet temperatur og økt mortalitet og morbiditet (2). Lav temperatur ved sykehusinnleggelse er vist å korrelere med redusert mortalitet og morbiditet (3, 4). Det foreligger imidlertid ingen kontrollerte studier av hypotermi ved akutt hjerneinfarkt. En dansk pilotstudie fra Nevrologisk avdeling, Bispebjerg Sygehus i København har vist at moderat hypotermi kan oppnås ved overflatekjøling uten anestesi...

20.03.2001: Ved termin er 3 – 4 % av fostre i seteleie. Setefødsler gir oftere enn hodefødsler sykdom hos barnet. Det har vært usikkert om keisersnitt kan gi en netto helsegevinst for mor og barn ved seteleie (1). Denne usikkerheten er nå borte. En ny randomisert studie viser at sykehusavdelinger ved å planlegge keisersnitt (fremfor vaginal fødsel) kan redusere risikoen for barnets død med 77 % (fra 1,3 % til 0,3 %) og risikoen for alvorlig sykdom med 64 % (fra 3,8 % til 1,4 %) samtidig som risikoen for alvorlig sykdom hos kvinnene ikke endres signifikant (2). Studien er monumental, glimrende gjennomført...

20.03.2001: Vi takker Preben Aavitsland for kommentarer til vår lederartikkel. Vi synes imidlertid det er noe skuffende at han ser så enkelt på et mangesidig og komplisert klinisk problem. Riktignok er den randomiserte studien publisert i Lancet (1) god, men vi har tillatt oss å komme med noen motforestillinger blant annet om studiens eksterne validitet, det vil si relevans for norsk helsevesen. Norsk gynekologisk forening og Senter for medisinsk metodevurdering har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal gå igjennom litteraturen og problemene knyttet til forløsning ved seteleie ved termin. Vi synes det er...

20.03.2001: Etter at Stein Vaaler og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 1/2001 (1) presenterte prevalenstall for erektil dysfunksjon hos ”norske menn over 40 år”, er markedsføringen for Viagra i Tidsskriftet endret til utelukkende å referere denne studien. I det siste har studien også vært annen oppmerksomhet til del (2, 3). Prevalensen av erektil dysfunksjon blant norske menn over 39 år oppgis til uhyggelige 60 % (1). Den skrumper riktignok til 32 % når de som ”vanligvis er i stand til” ereksjon utelukkes. Funnet kan tolkes på minst to måter. Forfatterne velger elendighetsperspektivet. En alternativ, og mye...

20.03.2001: Siri Forsmo kommenterer innledningsvis forholdet mellom forfatterne og Pfizer. Dette har vi allerede redegjort for i Tidsskriftet slik at ytterligere kommentarer skulle være unødvendig. Forsmos kommentarer til prevalensen av erektil dysfunksjon i vår undersøkelse er en gjentakelse av det man ser av tallene som er lagt frem i vår artikkel. Påstanden om at forfatterne har valgt et elendighetsperspektiv, står for hennes regning. Når det gjelder problemene rundt seleksjon i materialet har vi aldri lagt skjul på hvem vi har spurt i undersøkelsen. Vi har for eksempel aldri spurt trøndere og har...

20.03.2001: Kollegene Reidar Kvåle, Jon Henrik Laake og Hans Olav Tungesvik bruker storslegge i sin kommentar av ”Bærum-saka” i Tidsskriftet nr. 4/2001 (1), etter at Aftenposten i de siste to år har ført et korstog mot den ansvarlige overlege ved onkologisk avsnitt ved Bærum sykehus og ledelsen ved Bærum sykehus. Kvåle og medarbeidere anfører at: ”Den pågående politietterforskningen og en mulig straffesak må ikke hindre oss i å ta debatten om varslingskulturen vår i full bredde.” Er ikke forfatterne klar over at de aktuelle aktører i Bærum-saken, bortsett fra Aftenposten og Carl-Magnus Edenbrandt, ikke...

20.03.2001: Dersom det går ein bodberar ille, så må det kunne takast opp. Det ser diverre ut til at mange har vanskar med å innsjå dette i Bærum-saka. Innlegget vårt gjeld ikkje dei strafferettslege sidene, som ingen av oss utanforståande har oversikt over enno. Vi tek opp varslingskulturen i vårt medisinske miljø og lagnaden til ein varslar. Dette bør alle (også aktørane i Bærum-saka) kunne debattere. Vi er ikkje samde med Øystein Aagenæs i at det er urimeleg å ta utgangspunkt i Carl-Magnus Edenbrandt si sak i denne samanhengen. Vi har tillit til at Edenbrandt hadde aktverdige mål med varslinga, og at...

10.03.2001: Det er pussig at en fagperson i laboratoriemedisin oppkaster seg til besserwisser i ernæringsspørsmål. Som patolog er heller ikke jeg noen kostholdsekspert, men jeg reagerer på Torolf Moens usaklige, sterkt følelsesladede kritikk av D’Adamos bok i Tidsskriftet nr. 3/2001 (1). La oss godta Moens sannsynliggjøring av urtidsmenneskets opprinnelige blodtyper. Hva så? Det er intet argument mot D’Adamos kostholdsteorier, som postulerer hva som er optimalt for de ulike individer, ikke hva som er en nødvendighet for menneskehetens overlevelse! Moen skriver: ”Det burde være mange nok mennesker her i...

10.03.2001: Transcendental meditasjon er en nøytral teknikk til stressreduksjon og personlighetsutvikling og utøves 20 minutter morgen og kveld. En metaanalyse som omfattet 198 studier av reduksjon av bruken av alkohol, nikotin og illegale stoffer, viste at transcendental meditasjon var mer effektiv enn flere andre strategier. Effektstørrelsene sammenliknet med andre strategier var for alkohol 1,5 – 8 ganger større (12 studier), for sigaretter to til fem ganger større (12 studier) og for illegale stoffer 1,5 – 6 ganger større (ti studier). Effektstørrelsen for alkohol og illegale stoffer var størst for...

10.03.2001: I en kommentar i Tidsskriftet nr. 2/2001 tar Dag Johansen (1) utgangspunkt i min omtale av Akademikernes policydokument Videreutvikling av velferdssamfunnet (2), tillegger Akademikerne og meg synspunkter vi ikke har for deretter å kritisere disse synspunktene. Våre motiver for å mene at det er nødvendig med fornyelse av offentlig sektor bunner ikke i et ønske om å svekke det offentliges ansvar for velferdssamfunnet, men å sette de offentlige virksomheter i stand til å ivareta sitt ansvar. Innenfor helsevesenet må vi også se i øynene at tilbudet av helsetjenester, og også etterspørselen, vil...

10.03.2001: I Lunger i praksis er vi opptatt av at allmennlegene blir flinkere til systematisk testing av røykere og pasienter med tung pust eller mistenkt obstruktiv lungesykdom med spirometri. Vårt budskap er at alle astmatikere over sju år må testes med spirometri før og etter inhalasjon av raskt virkende β₂-stimulator. Vi mener at alle burde ha krav på at man i hvert fall forsøker å stille diagnosen også ut fra objektive kriterier. Det er viktig i forhold til behandlingen å klare å skille mellom astma og andre sykdommer med nedsatt lungefunksjon. Vi er således glade for at industrien tar initiativ for...