13.12.2007: Historier fra medisinens fortid Hvilke operasjonsteknikker ble benyttet mot blærestein og urinretensjon i antikken? Litopedion, dvs. dødt, forkalket foster fra et ekstrauterint svangerskap, ble første gang beskrevet i Norge i 1813. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var hysteri en hyppig anvendt diagnose blant både kvinner og menn. Den russiske psykiateren Vladimir Bekhterev, kjent for sin beskrivelse av ankyloserende spondylitt, ble antakelig tatt av dage pga. sin vurdering av Stalins helsetilstand. I Norge ble autorisasjon for leger innført i 1927 for å sikre...

29.11.2007: Tykktarmskreft – ikke bare kirurgi Resultatene etter behandling av kreft i tykktarm og endetarm er blitt vesentlig bedre de siste 10 – 15 årene. Dette skyldes forbedringer i kirurgisk teknikk, optimalisert strålebehandling, nye medikamenter og ikke minst at metodene brukes i kombinasjon. Ytterligere forbedringer kan forventes som følge av ny kunnskap innen molekylær tumorbiologi. Fire artikler om multimodal behandling avslutter Tidsskriftets temaserie om tarmkreft. Multimodal behandling ved kolorektal kreft Strålebehandling av endetarmskreft Adjuvant kjemoterapi ved tykktarmskreft Behandling...

15.11.2007: Kirurgi ved kreft i tarmen Kirurgi er eneste kurative behandlingsmåte for kreft i tykktarm og endetarm. Behandlingen har gjennomgått store endringer de siste årene som følge av endringer i kirurgisk teknikk, blant annet ved bruk av laparoskopi og transanal endoskopi. Hensikten med slike teknikker er å begrense det operative traumet. Oppfølgingen etter operasjon er tidkrevende og kostbart, men kan fange opp pasienter med asymptomatisk residiv der ny kurativ behandling er mulig. Kirurgi ved kreft i tarmen Kirurgisk behandling av tykktarmskreft Laparoskopi ved kolorektal kreft Kirurgisk...

01.11.2007: Når de døde underviser de levende Det utføres altfor få obduksjoner. Antallet ved Haukeland Universitetssjukehus gikk ytterligere ned etter innføringen av nye forskrifter i 2004, mange pårørende får ikke informasjon om planlagt obduksjon, og antall nektelser har økt. Svartiden er fortsatt lang, men kan forkortes ved enkle tiltak.  I millionbyen Salvador i Brasil gjøres omtrent 10 % av alle obduksjoner på lik som er funnet uten papirer eller annet som kan fortelle hvem de var. Fotografier og videoer av slike «cadaveres ignorados» kan være til hjelp for pårørende som leter etter savnede...

18.10.2007: Tykktarmskreft Kreft i tykktarm og endetarm er en svært vanlig kreftform. Likevel er det liten oppmerksomhet og åpenhet om sykdommen. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om kolorektal kreft. Forekomsten er stigende, noe som kan skyldes livsstil og kosthold. Svulstene oppstår oftest i tarmpolypper, som kan påvises ved koloskopi. Kan screening av større befolkningsgrupper være aktuelt? Kolorektal kreft – en sykdom man ikke snakker om Tykktarms- og endetarmskreft i Norge – epidemiologi Forebygging og tidlig diagnostikk av kolorektal kreft Kolorektale polypper Kolorektal kreft ved...

04.10.2007: Atomvåpen – også en legesak Leger må engasjere seg i kampen mot de store globale trusler mot sykdom og uhelse: fattigdom, miljøødeleggelser og atomkrig. Men makter vi å ta inn over oss faren for en atomkrig? Lærer vi leger nok om fredsarbeid? Spørsmålene stilles av foreningen Norske leger mot atomvåpen, som ble stiftet for 25 år siden. Tsjernobyl-ulykken i 1986 illustrerer de store medisinske konsekvenser kjernefysiske katastrofer har for oss alle. Pasienten Jorden Leger og atomvåpen Atomkrig – makter vi å tenke på det utenkelige? Lærer leger nok om fredsarbeid? Den ultimate forebygging –...

20.09.2007: Ernæring og svangerskap Ernæring og vekst i fosterstadiet påvirker helsen senere i livet, viser flere studier. Det er godt dokumentert at morsmelk bidrar til utvikling og modning av barnets immunapparat. Amming kan ha positive helseeffekter også på lang sikt, både for mor og for barn. Verdens helseorganisasjon lanserte i 2006 nye vekstkurver for barn under fem år basert på studier fra mange land. Barn med ulik etnisk bakgrunn vokser svært likt i disse årene – forutsatt like vekstvilkår. Amming, vekt og vekstkurver Verdens helseorganisasjons nye vekststandard for barn under fem år Morsmelk...

06.09.2007: Sunn mat I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om ernæring og helse. Har myndighetenes oppfordring om at vi skal spise mer frukt og grønnsaker, virket? Bør det settes inn tiltak for å redusere sukkerforbruket? Flere gutter enn jenter er overvektige, og hos jenter er det sammenheng mellom overvekt og psykiske plager. Dette viser en studie blant over 8 000 ungdomsskoleelever i Oslo.  Retten til mat og retten til helse inngår i menneskerettighetene. Dette gir et folkerettslig og moralsk grunnlag for mer effektive tiltak mot overvekt, inkludert kontroll av markedsføring av usunn mat...

23.08.2007: Utdanning og karriere Har Oslo96 – den «nye» studieplanen i Oslo – hatt noen merkbar effekt på legers oppdatering og ferdighetsnivå? Nei, viser en ny studie. Universitetene må ha en langt mer aktiv rekrutteringspolitikk for å utjevne dagens skjeve kjønnsfordeling i toppstillinger innen klinisk akademisk medisin. Dette er konklusjonen i en undersøkelse av kvinnelige legers karriereutvikling. Mange legeforskere mener de er underbetalt og etterlyser tiltak for å rette på dette. Hvilken betydning har gode rollemodeller for rekrutteringen av leger til medisinsk forskning? Turnustjenesten og tiden...

09.08.2007: Mobbing, atferd og helse Barn som var små for alderen ved fødselen, kan utvikle psykiske plager og atferdsvansker som ungdommer. Jentene kan som tenåringer bli mer tilbaketrukne, ha flere skoleproblemer og bli oftere mobbet enn andre jenter. Guttene kan bli mer preget av nervøsitet og bekymring enn andre gutter. Dette viser en spørreskjemaundersøkelse blant nesten 9 000 tenåringer i Nord-Trøndelag. Om lag en tidel av norske skoleelever blir utsatt for mobbing flere ganger i måneden. Mobbing kan føre til både psykiske og kroppslige helseplager. Leger må tenke på mobbing som mulig bakgrunn for...

28.06.2007: Sommerlige helsefarer Godt sommervær gir både glede og mer D-vitamin, men fortsatt er det slik at folk flest bør unngå overdreven eksponering for ultrafiolette stråler fra sol og solarier. Brennmaneter gir lokal hudirritasjon som forsvinner i løpet av få timer. Hos barn og allergiske personer og ved kontakt med brennmaneter i tropiske farvann kan det oppstå alvorlige systemiske reaksjoner og permanente hudforandringer. Boblebad utendørs kan medføre Pseudomonas aeruginosa-infeksjoner med bl.a. follikulitt og lymfeknutesvulst. Sviktende hygienerutiner ligger ofte bak. Den strålende balansen...

14.06.2007: Pasientautonomi og medisinsk etikk Lege-pasient-forholdet har forandret seg betydelig de siste tiårene, og både pasientautonomi og informert samtykke er nå sterkt vektlagt i klinisk praksis og i helselovgivningen. Dette stiller store krav til legers evne til etisk refleksjon, kommunikasjon og rolleforståelse. Lovgivningen gir få føringer for vanskelige kliniske beslutninger, slik som å avstå fra nytteløs behandling. Slike situasjoner må håndteres i dialog med pasient og pårørende og med klokskap og godt klinisk skjønn. Grenser for behandling Om medisinsk etikk, medisin og jus Pasientautonomi...

31.05.2007: Ulovlig alkoholsalg til mindreårige Aldersgrensen for alkoholsalg er et viktig forebyggende tiltak mot alkoholskader. Om lag 20 % av ungdom under 18 år oppgir at de har forsøkt å kjøpe alkohol og lyktes med dette i over halvparten av tilfellene i butikk og i fire femdeler av tilfellene ved skjenkesteder. Dette viser en spørreskjemaundersøkelse blant 9 300 tenåringer som har drukket alkohol. Håndhevelsen av aldersgrensen for alkoholkjøp må skjerpes for å begrense unges tilgang til alkohol. Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol? Kvinnelige legers østrogenbruk er uendret Østrogenbruken...

17.05.2007: Legevakt i forandring Organisering, rutiner og henvendelser til kommunale og interkommunale legevakter varierer mye. Mange fastleger, særlig dem med lange og fulle pasientlister, velger bort legevaktarbeid og overlater vaktene til andre, særlig yngre mannlige leger. Dette kommer frem i flere studier som er gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen. Legevaktarbeidet bør styrkes gjennom bedre organisering, flere allmennleger og mer forskning, heter det på lederplass. Legevaktens fremtid Organisering av legevakt Beliggenhet, lokaler og rutiner ved norske legevakter...

03.05.2007: Hjernen har regenerative evner Både klinisk og eksperimentell forskning viser at hjernen kan forandre seg og repareres etter skade også hos voksne. Aktiv hjernerehabilitering etter hjerneslag bedrer mulighetene til å gjenvinne motoriske ferdigheter, og behandling ved egne slagenheter reduserer dødelighet, alvorlig funksjonshemning og behov for sykehjemsplass. Nevrobiologiske studier viser at trening fører til plastiske endringer i hjernen med nydanning av synapser, synapseforandringer, kortikal reorganisering og muligens nydanning av hjerneceller. En effektiv slagenhet – hva er det...

19.04.2007: Hjerneinfarkt og hjerneblødning Rekanalisering av okkludert arterie og tiltak rettet mot følgene av cerebral iskemi er hovedprinsippene for akutt behandling av hjerneinfarkt. Ved spontan intracerebral blødning tar behandlingen blant annet sikte på å redusere forhøyet intrakranialt trykk. Symptomene ved cerebral venetrombose, som er en sjelden årsak til hjerneslag, varierer mye, men subakutt hodepine er vanligste debutsymptom. I temaserien om hjerneslag omtales også behandling ved subaraknoidalblødning. Ved påvisning av ruptert aneurisme gis straks traneksamsyre, deretter gjennomføres...

29.03.2007: Håndhygiene og operasjonshansker Informasjon og bedre tilgjengelighet til hånddesinfeksjon gir bedre håndhygiene, viser erfaringer fra Haukeland Universitetssjukehus. Perforasjon av hanskene ble påvist ved nesten hvert tredje kirurgiske inngrep i en studie ved Molde sjukehus. Forfatterne anbefaler bruk av doble indikerende hansker som gjør det lettere å påvise perforasjon. Hull i hansken Kirurgens hanske – en kjærlighetshistorie Risiko for perforasjon av operasjonshansker Enkle tiltak gir bedre håndhygiene Når skal livet ende? Spørsmål knyttet til livsforlengende behandling er svært vanskelige...

15.03.2007: Hjerneslag Om lag 15 000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år, og antallet er økende. Hjerneslag innebærer store lidelser for pasient og pårørende og betydelige kostnader for samfunnet. Tidsskriftet starter i dette nummeret en temaserie om hjerneslag. Kjente risikofaktorer for hjerneslag er hypertensjon, røyking og høyt kolesterolnivå, og forebyggende behandling mot slike faktorer kan redusere antall nye tilfeller. En stor andel av hjerneslagene skyldes likevel genetiske faktorer eller interaksjon mellom arv og miljø. Ved hjerneinfarkt hos unge voksne er årsakene noe annerledes enn...

01.03.2007: Rusmidler, legemidler eller kulturelt fenomen? Khat er blitt kjent i Norge gjennom økt innvandring fra Øst-Afrika, særlig Somalia. Khat inntas ved tygging og har en sentralnervøs virkning preget av eufori og søvnløshet. Det er også rapportert tilfeller av akutt psykose. Er khat et farlig rusmiddel, eller skal khatbruk betraktes som et kulturelt og sosiologisk fenomen? Marihuana og hasj fra cannabisplanten inneholder psykoaktive stoffer, cannabinoider, og cannabinoidreseptorer er påvist i hjernen. Cannabisbruk kan føre til kognitiv og psykomotorisk svekkelse, avhengighet og psykisk sykdom. Kan...

15.02.2007: Mer enn opptrening Rehabilitering er både en endringsprosess hos pasienten og en helsetjeneste. Ved sjeldne former for funksjonshemning og sykdom bør rehabiliteringen sentraliseres, mens ved mer vanlige sykdommer må den foregå desentralisert i spesialist- og primærhelsetjenesten. Tidsskriftets temaserie om rehabilitering fortsetter med artikler om hjerneslag, fysisk trening ved hjerte- og karsykdom og utenlandsbehandling ved revmatisk sykdom. Å leve bedre med funksjonshemning Rehabilitering av pasienter med hjerneslag Fysisk trening ved hjerte- og karsykdommer Utenlandsbehandling av pasienter...

01.02.2007: Å gjenvinne tapt funksjon og verdighet Det bør ikke være noe klart skille mellom behandling og rehabilitering. I større grad enn behandling innebærer rehabilitering et samspill mellom individ, funksjon og omgivelser. Tidsskriftet starter i dette nummeret en temaserie om rehabilitering. Ordets egentlige betydning er «å gjeninnsette i verdighet». Holdninger og begrepsbruk påvirker vår praksis, og nye modeller for organisering og pasientløp må utvikles for å integrere akuttbehandling og rehabilitering. Potensialet for helsegevinst er stort. Re habilis Rehabilitering – bare for spesielt...

18.01.2007: To norske utbrudd av giardiasis Giardia er en encellet protozo og en svært vanlig årsak til diaré i tropiske og subtropiske strøk. I Norge forekommer giardiasis langt sjeldnere, og da oftest som importsykdom etter reiser i utlandet. Den mye omtalte giardiaepidemien i Bergen høsten 2004 skyldtes en alvorlig svikt i vannforsyningen og satte helsetjenesten, blant annet legevakten, på store prøver. Noen måneder tidligere ble det påvist et utbrudd av giardiasis i en barnehage i Trondheim. Hvilken lærdom kan man trekke av disse utbruddene? Giardia – et urdyr på fremmarsj Giardiasis – et undervurdert...

04.01.2007: Overvekt, fedme og kirurgi Overvekt disponerer for en rekke sykdommer og er et økende helseproblem, særlig i vestlige land. Etter Verdens helseorganisasjons kriterier er hver femte innbygger i Norge fet og antakelig hver 50. innbygger sykelig fet. I løpet av få år har kirurgi fått en viktig plass i behandlingen av fedme til tross for at effekten ikke er godt dokumentert. To sykehus, et offentlig og et privat, rapporterer om sine erfaringer med laparoskopisk fedmekirurgi. Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved slik behandling? Overvekt, fedme, sjukleg overvekt Sykelig fedme på alvor En tidligere...

14.12.2006: Henrik Ibsens leger Står man sterkest alene, slik dr. Stockmann i En folkefiende mente? Hvem var modell for dr. Stockmann? Hva ville Ibsen med dr. Rank i Et dukkehjem? Var dr. Relling i Vildanden Ibsens stemme? Ibsen-året har vist hvor aktuelt Ibsens forfatterskap er, også for leger. Var det lege Ibsen i sin ungdom ønsket å bli? På sine eldre dager rekvirerte dr. Ibsen – med honorær doktorgrad – flere legemidler til seg selv, blant annet jodnatrium og Brandts schweizerpiller. Hvilken plass hadde disse reseptpliktige legemidlene i datidens medisin? Sterkest alene? Hvem var modell for dr...

30.11.2006: Hiv/aids i 25 år I 1981 kom de første rapportene fra USA om tilstanden som senere fikk betegnelsen aids, og pandemien har senere preget verden sosialt, medisinsk og politisk. I vår del av verden har retrovirale legemidler endret hivinfeksjon fra å være et dødelig syndrom til å bli en kronisk tilstand. Men antall smittede stiger stadig. Særlig i Afrika er situasjonen svært alvorlig. Hiv/aids angår alle. Tidsskriftet markerer den internasjonale aidsdag 1. desember med artikler om blant annet immunpatogenese, vaksiner og sykdomsforløp ved hivinfeksjon. Dessuten beskrives hivsituasjonen i Russland...

16.11.2006: Flere kreftdiagnoser etter mammografiscreening Forekomsten av brystkreft blant kvinner mellom 50 og 69 år har økt det siste tiåret, men svulster i tidlig stadium utgjør den største delen av økningen. En årsak til dette kan være innføringen av offentlig mammografiscreening. Observasjonene samsvarer med erfaringer fra andre land. Brystkreftforekomst før og etter innføring av mammografiscreening Selvmordsatferd og ustabil personlighetsforstyrrelse Mange pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse viser selvskadende og suicidal atferd og kan oppleves som vanskelige å behandle. Det finnes flere...

02.11.2006: Vaksinering før avreise Vaksinering er en viktig del av planleggingen når man skal reise til land med høy smitterisiko. Hvilke vaksiner er aktuelle? I Tidsskriftets temaserie omtales også vaksinering mot influensa – hvilke grupper bør vaksineres og hvilken vaksine bør benyttes? Dessuten beskrives utviklingen av slimhinnevaksiner fra den perorale, levende poliovaksinen til aktuelle og fremtidige slimhinnevaksiner basert på inaktiverte mikrober. Reisevaksinasjon Influensavaksinering – hvorfor, for hvem og med hvilken vaksine? Slimhinnevaksiner i utvikling Kan planteoljer forebygge hjertesykdom...

19.10.2006: Glemte sykdommer – nye legemidler Utbredte sykdommer som malaria, tuberkulose, hiv/aids, trypanosomiasis og leishmaniasis rammer hovedsakelig fattige mennesker i fattige land. Utviklingen av nye legemidler kan derfor ikke overlates til kommersielle interesser alene – prioriteringen må være styrt etter behov, mener Leger Uten Grenser. Hjelpeorganisasjonen står bak årets TV-aksjon i NRK søndag 22. oktober, der oppmerksomheten særlig er rettet mot de glemte kriser og de glemte sykdommer. Grenseløs helsehjelp Globale helseproblemer og akutte kriser Glemte sykdommer og nye legemidler Glemte kriser...

05.10.2006: Vaksiner og vaksinering Vaksinasjon er en av medisinens store triumfer. Vaksinering mot en rekke sykdommer har vært så effektivt at det er lett å glemme grunnen til at vi vaksinerer – et vaksinasjonsprogram kan så å si bli undergravd av sin egen suksess.  Tidsskriftet starter nå en lengre temaserie om vaksinasjon. Artiklene i dette nummeret dreier seg om det immunologiske grunnlag for vaksinering, om det norske vaksinasjonsprogrammet nå og i fremtiden og om uheldige hendelser etter vaksinering. Primum non nocere Vaksinasjon – historien om det som ikke skjedde Kua, gutten og lymfeknuten –...

21.09.2006: Skreddersydd medisin? Genetisk variasjon kan forklare forskjeller i legemiddelrespons og bivirkninger mellom ulike individer, blant annet ved bruk av protonpumpehemmere og antipsykotika. Det finnes flere metoder for relevant genotyping, men slike undersøkelser har fortsatt begrenset verdi i klinisk praksis. Økt kunnskap om farmakogenetikk gir forventninger til mer individualisert legemiddelbehandling, men vil forventningene bli innfridd? Individualitet og legemiddelbehandling Skreddersydd medisin? Tema Farmakogenetikk Skreddersydd legemiddelbehandling – hvor nær målet er vi? Dosering av...