07.09.2006: Færre røykere – flere overvektige Menn i Oslo som var 20 – 49 år i begynnelsen av 1970-årene, var frem mot 2000 blitt tykkere, røykte mindre og brukte mer blodtrykksmedisin. Dette viser en prospektiv oppfølgingsstudie av Oslo-undersøkelsen. Økningen i kroppsmasseindeks var markert og var større hos yngre enn hos eldre menn. Sunne livsvaner var assosiert med gunstige nivåer av lipidverdier, glukosenivå, kroppsmasseindeks og blodtrykk. Endring i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant menn i Oslo gjennom 28 år Lønner det seg å leve sunt? Amputasjon og diabetes Fotsår, iskemi og amputasjon...

24.08.2006: Medisinsk utdanning Denne uken starter et nytt studieår, og dette nummer av Tidsskriftet inneholder artikler om undervisningsformer, studieplaner, evaluering og karriereønsker. I Bergen benyttes skuespillere i studentkurs om klinisk kommunikasjon. To Oslo-studenter har undersøkt om pasienterfaringer kan være nyttige i evalueringen av studentenes kliniske praksis, og en Tromsø-student har kartlagt sine kollegers karriereønsker. Mange medisinstudenter i Bergen kvier seg for åpenhet om feil som gjøres. Ferdighetssenteret ved Rikshospitalet, der studentene kan trene på ulike kliniske ferdigheter...

10.08.2006: Eldre Helse- og pleietilbudet til syke eldre er for dårlig, mener leger og sykepleiere som arbeider i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Eldre med demens trenger kontinuitet og individuelt tilpasset hjelp, men dette er vanskelig å gjennomføre, viser en kartlegging i 28 kommuner i ni fylker. Eldre i sykehjem bør aktiviseres og være i bevegelse. Hvordan kan slike grunnleggende behov best ivaretas? Pasienter over 75 år utgjør over 40 % av alle pasienter med akutt hjerteinfarkt, men får mindre omfattende behandling enn yngre pasienter. Ut på tur! Demens – behov for et kvalitetsløft Får...

22.06.2006: To varslere Rundt 1940 ble det påvist flere tilfeller av silikose ved Arendal Smelteverk, takket være iherdig innsats fra allmennlegen Andreas Samuelsen. Han møtte mye motstand og skepsis fra bedriftsledelsen. Mer berømt er historien om den ungarske legen I.P. Semmelweis, som ved hjelp av observasjoner, statistisk analyse og vitenskapelige resonnementer påviste årsaken til barselfeber. Leger må lære å forholde seg til medisinens foranderlighet. Yrke som risikofaktor for sykdom Da silikose ble påvist ved Arendal Smelteverk Semmelweis – en varsler Provosert abort vanligst ved lite utdanning...

08.06.2006: Sæd uten sædceller Om lag 1 % av alle menn har azoospermi, som påvises hos 10 – 15 % av alle menn med fertilitetsproblemer. Blodprøver kan indikere hvilken type azoospermi som foreligger, men for påvisning av eventuell sædcelleproduksjon er kirurgisk innhenting av testikkelvev eller sædvæske nødvendig. Ved påvisning av sædceller er det gode muligheter for å gjennomføre in vitro-fertilisering. Infertilitetsbehandling av menn med azoospermi Pasienttilfredshet og hodepine Nesten halvparten av pasientene som var henvist til nevrologisk poliklinikk pga. hodepine, var ikke tilfreds med...

25.05.2006: Henrik Ibsens helse De siste årene av sitt liv hadde Henrik Ibsen et sammensatt sykdomsbilde preget av hjerte- og karsykdom på aterosklerotisk grunnlag. Han ble rammet av flere hjerneslag og utviklet den siste tiden symptomer på hjertesvikt. Ibsen må kunne sies å ha vært en vanskelig pasient, både pga. hans personlighetstrekk, hans posisjon som verdenskjent forfatter og et komplisert sykdomsbilde. Forholdet mellom den berømte pasienten og hans leger i disse årene illustrerer flere utfordringer i et lege-pasient-forhold. Ibsen på kjøretur Den fatale historie – Ibsens helse i hans siste år...

11.05.2006: Samfunnsproblem eller helseproblem? Spilleavhengighet er blitt et betydelig problem de siste årene. Utviklingen kan bare snus ved å innføre mindre liberale regler for pengespill. For dem som er særlig hardt rammet og trenger behandling, vil denne vanligvis være basert på kognitiv atferdsterapi. Bruk av medikamenter kan også være aktuelt. Behandling av spilleavhengighet Medikamentell behandling ved spilleavhengighet Er legemiddelreklame til å stole på? Mange annonser for legemidler gir et overdrevent positivt bilde av midlets effekt, selv om få påstander i slike annonser er direkte gale. Dette...

27.04.2006: Munnhulen – angår både tannlegen og legen I Norge og andre vestlige land ble utdanningen av tannleger i sin tid etablert som egen utdanning ved siden av og ikke som en del av faget medisin. Sykdommer som affiserer munnhulen stiller derfor krav til kunnskap og samarbeid på tvers av profesjonsgrenser. I dette og neste nummer publiserer Tidsskriftet, i nært samarbeid med Tannlegeforeningens Tidende, flere artikler om sykdomstilstander i munnhulen, denne gang om tannskader, hud- og slimhinnesykdommer og HIV-infeksjon. Munnhulen – odontologi eller medisin? Vurdering av tannskader ved legevakt...

06.04.2006: Sol, biorytmer og D-vitamin Lyset styrer våre liv, men kroppens endogene biorytmer avviker noe fra døgnets 24 timer. Tilpasningen av disse rytmene spiller en stor rolle ved skiftarbeid og lange flyreiser. Lysets betydning for rytmiske fysiologiske prosesser kan nå studeres på molekylært nivå. Ny kunnskap om D-vitamin, som dannes i kroppen etter solbestråling, tyder på en positiv effekt ved en rekke sykdommer, inkludert kreft. Virkningsmekanismen er antakelig knyttet til effekter på celledifferensiering og immunmodulering. Rytmer, depresjoner og lys D-vitaminets fotobiologi – ny aktualitet Rødt...

23.03.2006: Bevaring av hjerneceller ved Parkinsons sykdom Kan vekstfaktorer bremse nevrontapet ved Parkinsons sykdom? Eksperimenter på rotter kan tyde på dette, men resultatene fra de første pasientstudiene har ikke svart til forventningene. Bevaring av hjerneceller ved Parkinsons sykdom Vekstfaktorer som nevroprotektiv behandling ved Parkinsons sykdom? Stimulering av nervus vagus ved epilepsi Ved å implantere en stimulator på n. vagus for å påvirke hjernen kan epilepsianfall forebygges. Metoden er tatt i bruk hos barn med alvorlig epilepsi der medikamentell behandling ikke har hatt effekt. Erfaringer...

09.03.2006: Samisktalende lite tilfreds med helsetjenesten Samisktalende pasienter er mindre fornøyd med den kommunale helsetjenesten enn norsktalende pasienter, og legers manglende språkkompetanse er en viktig faktor. Dette viser en undersøkelse fra kommuner i våre fire nordligste fylker. Samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene Hjerte- og karsykdom Hjertesykdom og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er tema for flere artikler i dette nummeret. Hvilke hemodynamiske forandringer finner sted i lever og nyre ved høyresidig hjertesvikt? Hvordan håndterer man akutt hjertesvikt? Er lektinlik...

23.02.2006: Strid og konsensus om COX-hemmere Valg av ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel har vært et omstridt tema etter introduksjonen og markedsføringen av såkalte selektive COX-2-hemmere, særlig etter at det ble påvist at slike midler gir økt risiko for hjerte- og karsykdom. Uselektive COX-hemmere bør foretrekkes fremfor selektive COX-2-hemmere, mener en bredt sammensatt gruppe norske klinikere og farmakologer. Klinisk bruk av COX-hemmere – en konsensus Langtidseffekter av ecstasy Brukere av ecstasy – 3,4 -metylendioksymetamfetamin – har økt forekomst av psykisk sykdom og kognitiv svekkelse. En...

09.02.2006: Generisk forskrivning av legemidler? Tiden er kommet for å bruke virkestoffnavn og ikke preparatnavn på resepter og i undervisning av helsepersonell. Det mener farmakologer ved St. Olavs Hospital i Trondheim. En slik praksis kan på sikt bedre helsepersonells forståelse for grunnlaget for farmakologisk behandling. Det kan også bidra til økt sikkerhet og økt tillit mellom lege, pasient og apotek, hevdes det. Virkestoffnavn eller merkenavn? Forskrivning av virkestoff i stedet for preparat – på høy tid Bønder og legemiddelbruk Forbruket av legemidler, inkludert antidepressiver, er lavere blant...

26.01.2006: Mot livets avslutning Alle pasienter har rett til god omsorg og behandling ved livets slutt. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om palliativ medisin, et fagområde som har utviklet seg sterkt de siste tiårene. Hensikten med artikkelserien er å formidle nødvendig kunnskap til leger som behandler døende pasienter. Når døden kaller Palliativ medisin Fagfeltet palliativ medisin Organisering av palliasjon i og utenfor sykehus Palliativ medisin – forskning og undervisning i et nytt fagfelt Senger for pasienter i palliativ fase på en kirurgisk post Først og fremst å lindre Mer...

12.01.2006: Fortsatt stor variasjon i bruken av keisersnitt En sterk økning i bruken av keisersnitt var utgangspunktet for et gjennombruddsprosjekt der detaljerte opplysninger om ca. 3 000 keisersnitt ble samlet inn i 1998 – 99. Fire år etter at prosjektet ble avsluttet, er keisersnittfrekvensen i Norge fortsatt økende og variasjonen mellom sykehusene uendret. For kvinner med lavrisikosvangerskap kan en jordmorledet fødeenhet være et trygt fødealternativ, viser erfaringer fra Aker universitetssykehus i Oslo. Frihet til å velge? En jordmorledet fødeenhet Gjennombruddsprosjektet om keisersnitt Bedre...

15.12.2005: Gutt eller jente? Noen foreldre får mange barn og bare av samme kjønn. Skyldes dette biologiske forhold? Kjønnsbestemmelse av foster kan gjøres ved undersøkelse av fostervann eller morkake eller ved ultralyd. I USA tilbys nå kjønnsbestemmelse på grunnlag av blodprøve fra moren. Gutt eller jente? Hvorfor får noen bare gutter eller bare jenter? Reproduksjon, rettigheter og etikk Kultur og helse – medisin og kunst Kulturaktiviteter kan bidra til bedre livskvalitet og bedre helse, men det terapeutiske potensialet er lite utnyttet. Psykisk sykdom påvirker kunstnerisk kreativitet, slik malerne Lars...

01.12.2005: Snøscooterulykker Skader fra ulykker med snøscooter øker ettersom antall snøscootere og bruken av dem øker. Systematiske skaderegistreringer i Hammerfest og Longyearbyen viser at slike skader vanligvis skyldes kjøring utenfor merket løype, dårlig sikt og høy fart. På Svalbard var skaderisikoen fire ganger større for besøkende enn for fastboende, og i perioden 1997 – 2002 ble det registrert fire dødsfall. Livet på Svalbard… Skader fra bruk av snøscootere i Vest-Finnmark Snøscooterskader på Svalbard Trenger vi mer akuttpsykiatri? Det planlegges å opprette akutteam ved alle landets...

17.11.2005: Er ulikheter skadelig for folkehelsen? Graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innvirkning på helsen i alle samfunnslag, ifølge en omstridt hypotese fremsatt av den britiske forskeren Richard Wilkinson for vel ti år siden. Nye norske data fra 1990-årene viser tydelig sammenheng mellom regioners grad av inntektsulikhet og dødelighet. Overdødeligheten var størst blant dem med lav utdanning. De fattige Er ulikhet skadelig for folkehelsen? Skjev inntektsfordeling og geografiske forskjeller i dødelighet Allergi hos barn Allergi mot hvete er vanlig blant barn, men kliniske symptomer ved inntak...

03.11.2005: Influensa – en oppdatering Trusselen og medieoppslagene om fugleinfluensa forsterker behovet for balansert og god informasjon til pasienter og til befolkningen for øvrig. Det er viktig å skille mellom tre ulike influensasykdommer: sesonginfluensa, pandemisk influensa og fugleinfluensa. Influensa – ikke én, men tre sykdommer Diagnostisk molekylærbiologi Karakterisering av sykdom på molekylært nivå gir mulighet for å stille mer nøyaktige diagnoser, og utviklingen innen molekylærbiologi er nå i ferd med å forandre en rekke etablerte sannheter innen medisin. Tre artikler om endokrine sykdommer...

20.10.2005: Nyoppdaget virus gir velkjente symptomer I 2001 så en observant nederlandsk forsker virusliknende strukturer ved elektronmikroskopi av en cellekultur som hadde stått lenger enn vanlig, og ved bruk av nye genteknologiske metoder ble det til da ukjente viruset humant metapneumovirus (hMPV) identifisert. Dette viruset er en vanlig årsak til luftveisinfeksjoner, som hos små barn og kronisk syke kan bli alvorlige. Nyoppdaget virus – kjente symptomer Humant metapneumovirus – virologiske og diagnostiske aspekter Humant metapneumovirus – forekomst og klinisk betydning Temperaturmåling i øret anbefales...

06.10.2005: Sykdom, førerkort og leger Bilkjøring stiller store krav til kognitive og motoriske funksjoner, og sykdom kan medføre svikt i slike funksjoner. Mange pasienter med hjerneslag får ikke midlertidig eller permanent kjøreforbud av legen, slik de burde. Å kjøre bil er krevende! Leger, helse og førerkort Läkares kontroll av körkortsfrågor efter slaganfall Stor praksisvariasjon ved redusert fosteraktivitet Ved en femdel av fødslene ved fødeavdelinger på Østlandet og i Bergen ble det registrert alvorlig asfyksi, død, veksthemming eller for tidlig født barn. Rutineutredningen varierte betydelig, og det...

22.09.2005: Fortsatt økende bruk av antidepressiver Bruken av antidepressive legemidler er stadig økende, men veksten flatet ut i 2004. Dette viser en studie basert på data fra det nasjonale reseptregisteret som nylig er etablert. Registeret gir muligheter for en mer nøyaktig beskrivelse av legemiddelbruken i Norge og kan bidra til å forbedre helsetjenester. Reseptregisteret kan redde liv Forskrivning av selektive serotoninreopptakshemmere 1990 – 2004 Ricin – terapeutisk agens eller biologisk våpen? Planteproteinet ricin finnes i kristpalme og virker toksisk ved å inaktivere cellers ribosomer. Ricin kan...

08.09.2005: Smerter Smerte er kanskje det hyppigste symptomet leger møter hos pasienten. Smerter kan skyldes skade eller sykdom, men påvirkes av følelser, tanker og kognitive prosesser. Smerten vil derfor alltid være subjektiv og vanskelig å måle objektivt. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om smertens biologiske, kliniske og eksistensielle aspekter. Smerte! Smertefulle smerter Smertens nevrobiologi Molekylære mekanismer ved akutte og kroniske smerter Smerteplager og sjukdomsåtferd Utredning, innleggelse og behandling ved sykehus Vestfold har et lavere forbruk av invasiv utredning og...

25.08.2005: Medisinsk utdanning – i Norge Til tross for endringer i opptakssystemet er den sosiale rekrutteringen til medisinstudiet i Norge stabil, og fortsatt er det slik at mange legebarn blir medisinstudenter. En annen studie viser at de som har tatt opp igjen fag fra videregående skole ved privatskole, oppnår dårligere resultater i studiet. Nye undervisnings- og eksamensformer er under utvikling. Fra Nord-Norge rapporteres det om gode erfaringer med nettverksbasert spesialistutdanning i barne- og ungdomspsykiatri. Hvilke regler og hvilken praksis følges når turnustjenesten, en nødvendig del av legers...

11.08.2005: Bevegelsesanalyse - nytt hjelpemiddel ved gangvansker Tredimensjonal bevegelsesanalyse basert på avansert teknologi gir mulighet for detaljert registrering og analyse av gangvansker. Metoden, som ble tatt i bruk ved Rikshospitalet i 2002, er spesielt nyttig ved spastisk cerebral parese hos barn og for dokumentasjon av behandlingsresultater. Ganganalyse - nytt diagnostisk hjelpemiddel Forventer pasientene å få antibiotika? Noe over en tredel av pasientene som søkte legevakt for luftveisinfeksjon, ønsket å få antibiotika for sine plager, men legen var ikke alltid i stand til å oppfatte...

30.06.2005: Legionella slo til – igjen Utbruddet av legionærsykdom i Østfold på forsommeren tok flere menneskeliv og spredte berettiget engstelse i hele fylket. I Trondheim ble det i perioden 2001 – 04 påvist 19 sporadiske tilfeller av legionellose. Erfaringene fra Østfold og Trondheim tyder på at Legionella pneumophila er en naturlig forekommende bakterie i mange vannkilder, og viser at effektivt smittevernarbeid krever tverrfaglig kompetanse. Legionærsykdom – smittevern med blålys Er legionella på fremmarsj? Legionella i Trondheim – smitteoppsporing og miljøkartlegging Smitte, smerte og depresjon i...

16.06.2005: Gjør-det-selv-tester for chlamydiainfeksjon Mange unge kvinner og menn har chlamydiainfeksjon uten å vite om det, men få blir testet innen rimelig tid etter seksuell debut, viser studier i Trondheim og Oslo. Chlamydia trachomatis kan nå påvises like godt med urin- og vulvaprøver som med konvensjonelle cervixprøver. Økt tilgjengelighet av slike prøver, som ikke krever legeundersøkelse, kan føre til at flere lar seg teste. Påvisning av Chlamydia trachomatis i urin-, vulva- og cervixprøver Prøvetakingsmønster og prevalens av chlamydiainfeksjon blant kvinner Prøvetakingsmønster og prevalens av...

02.06.2005: 100 år etter unionsoppløsningen Tidsskriftet markerer 100-årsjubileet for unionsoppløsningen med flere artikler om norsk-svenske forhold innen medisin og helsevesen. Magne Nylenna skriver om medisinsk publisering i Norge rundt og etter 1905, Dag Thelle om norske medisinstudenters bidrag til etableringen av et universitet i Göteborg og Ole Petter Ottersen om behovet for et sterkt svensk-norsk forskningssamarbeid. Norske og svenske leger forteller om sine erfaringer, både av profesjonell og privat karakter, fra begge sider av grensen. Medisinsk publisering i Norge 1905 – 2005 En svensk...

19.05.2005: På flukt fra borgerkrig Medisinstudentenes humanitæraksjon er i år rettet mot HIV og AIDS blant flyktninger i Liberia, Sudan, Somalia og Sierra Leone, fire land som har gjennomgått årelange borgerkriger. Under landsstyremøtet i Bergen skal flere fotografier selges til høystbydende, og midlene går uavkortet til innsamlings-aksjonen. På flukt Moderne behandling ved kardiogent sjokk Akutt revaskularisering og bruk av aortaballongpumpe har bedret prognosen ved kardiogent sjokk. Bruk av inotrope medikamenter kan ha ugunstige effekter, men nye midler som øker kalsiumsensitiviteten, virker lovende...

04.05.2005: Kvalitetsforbedring i norske sykehus Pasienter, sykehuseiere og politikere etterspør kvalitet, og kvalitetssikringsarbeidet i helsevesenet bør systematiseres bedre. Gjensidig evaluering kan være en velegnet metode for kvalitetsforbedring. Kvalitetsindikatorer kan være nyttige internt i sykehuset, men er et svært tvilsomt grunnlag for rangering og valg av sykehus. Kvalitetsforbedring i norske sykehus Indikatorer – nyttige, men problematiske Gjensidig evaluering som kvalitetssikringsmetode for sykehusenheter Hemoglobinopati og MCV-måling blant innvandrere Talassemi og ulike hemoglobinvarianter...