12.08.2010: Barn med nevrodegenerativ sykdom Oppfølging av barn med nevrodegenerativ sykdom kan være svært krevende. Ofte er 15 – 30 fagpersoner involvert rundt hver pasient. I praksis er det vanskelig å få til en tilfredsstillende koordinert oppfølging. En ny studie viser at risikoen for fremadskridende hjernesykdommer hos norsk-pakistanske barn er sju ganger høyere enn hos norske barn. Én årsak til dette er inngifte, som medfører signifikant økt risiko for genetisk betingende sykdommer. Søskenbarnekteskap forekommer hos 40 – 45 % av foreldrepar med pakistansk bakgrunn bosatt i Norge, mens tilsvarende...

01.07.2010: Endret dosering av digitoksin Flere terapeutiske effekter av digitoksin oppnås ved lave medikamentkonsentrasjoner. Lavere digitalisdosering innebærer også tryggere behandling, ettersom avstanden mellom terapeutisk og toksisk serumkonsentrasjon blir større. I 2007 kom det nye anbefalinger om dosering og terapeutiske serumkonsentrasjoner av digitoksin. I om lag to tredeler av alle analyserte prøver ved St. Olavs hospital i 2008 lå serumkonsentrasjonen av digitoksin over revidert referenseområde. Endret dosering av digitalis Dosering av digitoksin i klinisk praksis Helsevurdering for førerkort...

17.06.2010: Sykling gir bedre helse Fysisk aktivitet er helsebringende og forebygger både hjertesykdom, diabetes og visse former for kreft. Likevel har det vist seg vanskelig å få befolkningen til å endre vaner til en mer fysisk aktiv livsstil. I en studie ved Universitetet i Stavanger fikk personer som ble bedt om å sykle til og fra jobben gjennom et helt år, markante forbedringer i oksygenopptak, HDL-kolesterolnivå og kroppsvekt. Helsegevinst ved sykling til jobb Helseeffekter av sykling til og fra jobb Legens blodtrykksapparat Måling av blodtrykk er en viktig prosedyre i klinisk legepraksis. Nye...

03.06.2010: Født for tidlig Behandlingen av svært for tidlig fødte barn har gjennomgått store forandringer de siste tiårene. Dette viser en retrospektiv gjennomgang av tre kohorter født i 1970, 1980 og 1989 ved Rikshospitalet og to i 1997 og 2007 ved St. Olavs hospital. Økt overlevelse kan skyldes forbedringer i både prenatal, obstetrisk og postnatal behandling. Behandling av de mest umodne barna er svært ressurskrevende og kostbart. Behandlingsgrenser for ekstremt premature Behandlingen av svært for tidlig fødte barn de siste 40 år Kostnader ved behandling av svært for tidlig fødte barn Legemidler som...

20.05.2010: Tilfredse leger Norske leger er generelt tilfredse, både med tilværelsen i sin alminnelighet og med jobben sin. Dette viser en spørreskjemaundersøkelse blant et representativt utvalg norske leger. Allmennleger har høyere jobbtilfredshet enn sykehusleger, og privatpraktiserende spesialister skårer særlig høyt. Eldre leger er mer fornøyd enn yngre leger. Legeyrket er ofte stressende. Måten leger tkler stress på er avhengig av personlighetstype. Hvordan har legen det – egentlig? Jobbtilfredshet blant norske leger Leger og sosial ulikhet Leger bør bidra til å utjevne helseforskjeller. Dette mener...

06.05.2010: Angstdempende medisiner og cannabis Benzodiazepiner brukes mot angst, og angst forekommer oftere hos cannabisbrukere enn hos andre. Slike midler misbrukes også for å oppnå rus. Benzodiazepiner forskrives sjelden til unge voksne i Norge, men de som bruker cannabis, får forskrevet slike legemidler oftere enn andre. Det er usikkert om dette skyldes et behov for symptomlindring eller et ønske om rus. Bruk av benzodiazepiner og cannabis blant unge voksne Hjernen er sete for følelsene Det biologiske grunnlaget for utviklingen av emosjoner er knyttet til flere prosesser i hjernen: utviklingen av hvit...

22.04.2010: Fortsatt fallende insidens av hjerteinfarkt Antall utskrivninger fra sykehus med diagnosen hjerteinfarkt steg betydelig etter 2000. Økningen skyldes nye diagnosekriterier og at mange pasienter overflyttes til annet sykehus for å få gjennomført perkutan koronar intervensjon. Justert for disse forholdene var forekomsten av hjerteinfarkt blant personer under 80 år fortsatt fallende etter 2000. Hjerteinfarkt i Norge 1991 – 2007 MR ved skafoidfraktur Skafoidfraktur er ofte ikke synlig på røntgenbilder. Det er derfor vanlig å gipse på klinisk mistanke. Tidlig MR-undersøkelse ved mistanke om...

08.04.2010: Depresjon og hjertesykdom Klinisk depresjon innebærer økt risiko for kardiovaskulær sykdom og økt risiko for forverring hos dem med etablert sykdom. Depresjon og kardiovaskulær sykdom har flere fellestrekk, blant annet økt inflammasjonsnivå, endokrine endringer og autonome dysfunksjoner. Konfunderende faktorer er i begrenset grad tatt med i kontrollerte studier, og behandling med antidepressiver har ikke vist noen entydig effekt. Ny kunnskap om sammenhengen mellom psykisk og fysisk sykdom innebærer flere vitenskapsteoretiske utfordringer. Depresjon og risiko for hjerte- og karsykdom Farlige...

25.03.2010: Thor Heyerdahl tok ikke helt feil De første menneskene som kom til Påskeøya, var polynesere og ikke søramerikanske indianere, slik Thor Heyerdahl hevdet. Nye DNA-studier, utført av norske forskere, bekrefter dette. Undersøkelsene viser likevel tidlige spor etter amerikanske indianere, sannsynligvis fra førhistorisk tid, men etter at øya først var befolket av polynesere. Hvordan kom de seg dit? Påskeøya – tidlige genetiske spor etter amerikanske indianere Leger, litteratur og fjernsyn Bøker om alt fra Charles Darwin og Robert Koch til norsk helseforvaltning, leger i litteraturen, krim og...

11.03.2010: Hivsmitte fra mor til barn kan forebygges Ett av tre barn født av hivinfisert mor vil bli smittet uten forebyggende tiltak. Smitte kan forebygges med systematisk hivtesting av gravide, antiretroviral behandling av mor og barn og forløsning med keisersnitt. Slike forebyggende tiltak er ofte ikke tilgjengelig i Afrika sør for Sahara, der mesteparten av hivsmitte fra mor til barn skjer. Skal amming frarådes eller oppmuntres? Verdens helseorganisasjon anbefaler nå amming for hivinfiserte mødre i fattige land når antiretrovirale midler gis samtidig. Positivt for hivpositive mødre Et dilemma som ble...

25.02.2010: Anestesi – smertefrihet under operasjon Anestesi skal sikre smertefrihet, dempe autonome reaksjoner og gi gode kirurgiske arbeidsforhold. Dette kan oppnås ved enten lokalanestesi, regionalanestesi, generell anestesi eller en kombinasjon av disse metodene. Hvilke vurderinger ligger til grunn for valg av anestesimetode? I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om anestesi – en av anestesiologiens fire søyler: anestesi, akuttmedisin, smertebehandling og intensivmedisin. Anestesi i endring Valg av anestesimetode og anestesimidler Regionalanalgesi – fordeler og ulemper Muskelrelakserende...

11.02.2010: Troponinanalyser tolkes ulikt Troponinanalyser hos pasienter med akutte brystsmerter tolkes ulikt. Dette går frem av en spørreskjemaundersøkelse ved 62 norske sykehus. En pasient med brystsmerter og en viss troponinverdi kan få diagnosen akutt hjerteinfarkt ved ett sykehus og ustabil angina pectoris ved et annet. Dette gjør rapportering av sykdomsforekomst usikker. Nye og mer sensitive troponinanalyser skjerper kravene til legens kliniske vurderingsevne. Troponinanalyser skjerper krav til klinisk skjønn Bruk av troponinmålinger i norske sykehus Melding om pasientskader Har leger og annet...

28.01.2010: Akutt respirasjonssvikt Akutt respirasjonssvikt er den vanligste årsaken til intensivbehandling. Svikten skyldes akutte inflammasjonsprosesser i lungevevet som følge av forhold i eller utenfor lungene. Behandling av utløsende årsak er avgjørende for utfallet, og respiratorbehandling kan hindre tilleggsskader av alvorlig hypoksi. Dødsfall skyldes oftest multiorgansvikt. Tidsskriftets temaserie om intensivmedisin inneholder også artikler om akutt nyresvikt hos intensivpasienter og utviklingstrekk innen norsk intensivmedisin samt en pasientkasuistikk om systemisk inflammatorisk respons-syndrom...

14.01.2010: Tema: Intensivmedisin Behandling av kritisk syke pasienter – intensivmedisin – er høyspesialisert og kostbar medisin. Pasientgruppen er heterogen både hva gjelder alder og grunnsykdom. Med to artikler om henholdsvis intensivmedisinsk behandling av barn og hvordan det går videre med intensivpasienter, innleder Tidsskriftet en temaserie om intensivmedisin. Dessuten presenteres en kasuistikk om en ung kvinne som hadde dyspné og brystsmerter og som fikk hjertestans. Nærheten til en hjerte-lunge-maskin gjorde det mulig å utføre en åpen pulmonal embolektomi. Intensivmedisinen og dens utfordringer...

17.12.2009: De første leger og fakulteter De få legene som praktiserte i Norge rundt år 1700 var preget av medisinske teorier fra både antikken og deres samtid. Medisin og kirurgi var to fag med ulik utdanning og status, men ved etableringen av et medisinsk fakultet i Christiania i 1814 ble fagene samlet og integrert i ett studium. I Bergen var opprettelsen av Gades institutt i 1912 starten på en forskerskole innen patologi og andre laboratoriefag. Virksomheten ble hemmet av betydelige konflikter. Medisinens kirurgisering og etableringen av en norsk legeskole i 1814 En forskerskole grunnlegges – Gades...

03.12.2009: Mental helse hos unge i fengsel Atferdslidelser og rus forekommer hyppig blant unge menn i fengsel. Likevel oppgir få at de har hatt kontakt med hjelpeapparatet. Lite skolegang og manglende arbeidserfaring er vanlig. Mange har innvandrerbakgrunn. Dette viser en kartlegging av 40 varetektsinnsatte menn under 20 år ved et større norsk fengsel. Helsetjenesten i norske fengsler må styrkes. Pasienter i fengsel Mental helse hos varetektsfengslede tenåringsgutter Når immunapparatet tar seg opp Høyaktiv antiretroviral behandling av hivinfeksjon kan forårsake en paradoksal reaksjon på latente...

19.11.2009: Darwin, kreft og kosthold Genene våre er selektert for å replikere seg selv, ikke for å gi oss et langt liv med god helse, påpeker en kreftforsker. Hvordan kan Darwins evolusjonsteori kombineres med kunnskap om kreftbiologi? Er kreftgåten egentlig uløselig? Andre mener at kostholdet vårt bør endres slik at det er mer i samsvar med vår evolusjonære bakgrunn. I år feires Charles Darwin. Hans teori om artenes opprinnelse har hatt enorm innflytelse på vitenskap, medisin og samfunn. Flere bøker knyttet til evolusjonsteorien anmeldes. Darwin og utviklingstanken Myndighetenes ernæringsråd bør...

05.11.2009: Stent eller åpen karkirurgi? Endovaskulær behandling er i økende grad blitt tatt i bruk ved både carotisstenose, abdominal aortaaneurisme og perifer aterosklerose i underekstremitetene. Hvor stor er komplikasjonsrisikoen og hvordan er langtidsresultatene sammenliknet med åpen kirurgi? Ved venøs insuffisiens i underekstremitetene er kompresjon med elastiske strømper den beste profylakse mot utvikling av leggsår. Åpen kirurgi og endovaskulær behandling av carotisstenose Abdominale aortaaneurismer – endovaskulær og åpen kirurgi Kirurgisk behandling av aterosklerose i underekstremitetene Venøs...

22.10.2009: Aortaaneurismer Diagnosen abdominalt aortaaneurisme er vanskelig å stille klinisk og erkjennes ofte først ved ruptur, en livstruende tilstand. Menn over 60 år som røyker er mest utsatt. Ikke-rumperte aneurismer kan påvises ved ultralydundersøkelse eller CT, der en diameter på mer enn 5,5 cm eller rask vekst regnes som indikasjon for operasjon. I de siste årene er endovaskulære teknikker blitt tatt i bruk i økende grad. Moderne karkirurgi er tema for flere artikler i dette nummer av Tidsskriftet. Tiden for sektortenkning er over Risikofaktorer for abdominalt aortaaneurisme Norsk karkirurgi i...

08.10.2009: Søvnmedisin Søvnforstyrrelser hos barn og voksne bør i de fleste tilfellene behandles med atferdsmodifikasjon og ikke legemidler. Også hos eldre kan hypnotika gi uheldige bivirkninger og fare for tilvenning. Ikke-medikamentelle tiltak som søvnrestriksjon, stimuluskontroll og økt lyseksponering kan ha god effekt. Økt søvntrang, blant annet narkolepsi, kan behandles med sentralstimulerende og antikataplektiske legemidler. Edward Hoppers malerier gir grunnlag for refleksjoner om søvn og melankoli. Det vonde lyset – våkenhet og melankoli hos maleren Edward Hopper Behandling av søvnløshet over...

24.09.2009: Søvnforstyrrelser Døgnrytmen påvirkes primært av lyseksponering, og forstyrrelser i døgnrytmen kan behandles med lys og melatonin på riktig tidspunkt. Uønskede opplevelser og fenomener under søvn, såkalt parasomni, forekommer oftest hos unge. Eksempler er søvngjengeri, mareritt, søvnparalyse og ufullstendig oppvåkning med forvirring. Behandling er sjelden aktuelt. Rastløse bein kan også medføre søvnvansker. Døgnrytmeforstyrrelser Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Parasomnier Når beina lever sitt eget liv Å få en forklaring Samhandling lege og apotek Farmasøyter finner flere feil ved...

10.09.2009: Søvn – til glede og besvær En god natts søvn kan gjøre underverker. Dessverre er det mange som sliter med å få sove nok og godt nok. Søvnlidelser fører til tretthet, søvnighet, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger og kan ha alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, som trafikk- og arbeidsulykker. I dette og de to neste numrene av Tidsskriftet presenteres en temaserie om søvn. I Morfei armer Søvnens mysterier Basale søvnmekanismer Respirasjonsforstyrrelser under søvn Insomni Taxi Driver – filmatisk portrett av den søvnløse Referanseverk om søvnforstyrrelser Ikke den beste søvnmedisinen I...

27.08.2009: Læring utenfor lesesalen Under medisinstudiet brukes mye tid over lærebøkene og på forelesningssalen. Interaktiv læring og ferdighetstrening kan være nyttige supplementer. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres den norske e-læringsressursen JournalWiki hvor man finner nettbasert veiledning i anamneseopptak og klinisk undersøkelse. Du kan også lese om Ferdighetssenteret i Oslo som ble opprettet i 2001. I dag arrangeres det hvert semester 183 kurs med til sammen nesten 1 000 deltakere. Ferdighetssenteret ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Nettbasert veiledning i anamneseopptak...

13.08.2009: Ungdoms bruk av medikamenter ved smerte Forbruket av reseptfrie smertestillende medikamenter blant ungdom har økt de siste årene. I en undersøkelse hos 15 – 16-åringer i Drammen oppgir en av fire å ha brukt slike medikamenter daglig til ukentlig den siste måneden. Nær en tredel av ungdommene mente smertestillende medikamenter kunne brukes hver gang de hadde vondt. Ungdom og dagliglivets smerter Selvmedisinering med reseptfrie smertestillende legemidler hos 15 – 16-åringer Holdninger til reseptfrie smertestillende legemidler blant 15 – 16-åringer Ulik behandling for samme gynekologiske lidelse...

25.06.2009: Ut på tur – eller? Man har tidligere registrert en opphopning av både hepatitt B-virusinfeksjon og plutselig død med mulig infeksiøs etiologi hos orienteringsløpere. Dette har resultert i forebyggende tiltak, som for eksempel påbud om bruk av heldekkende klær. Borreliainfeksjon eller skogflåttencefalitt er ikke funnet hyppigere hos orienteringsløpere enn hos andre, men kun to eldre studier foreligger. Bør de som ferdes i flåttområder vaksineres mot skogflåttencefalittvirus? Risikosport? Infeksjonsrisiko hos orienteringsløpere Når keisersnitt ikke er medisinsk indisert I fattige deler av verden...

11.06.2009: Kirurgi via kroppens naturlige åpninger Ved transluminal endoskopisk kirurgi benyttes kroppsåpninger, som munn, vagina, urethra og anus som tilgang. Om teknikken gir mindre smerter, adheranser og kortere rekonvalesens enn laparoskopisk kirurgi, gjenstår å se. Det er mange tekniske utfordringer knyttet til kroppsåpningsbasert transluminal kirurgi, og foreløpig bør metoden kun anvendes på pasienter innenfor godkjente, kliniske studier. Kirurgi via kroppsåpninger Operasjoner uten arr Sosiale ulikheter i dødelighet Ifølge en europeisk studie er det fortsatt relativt store sosiale ulikheter i...

28.05.2009: Landsstyremøtet i Bodø Kvalitet er et viktig stikkord for årets landsstyremøte i Bodø 3. – 5. juni, der blant annet samhandlingsreformen og spesialisthelsetjenesten står på dagsordenen. I dette nummer av Tidsskriftet har vi samlet relevante artikler. Du kan blant annet lese om spesialisthelsetjenestens historie, samhandling i ambulansetjenesten og om de to presidentkandidatene. Samhandling Samhandling mellom ambulansearbeider og legevaktlege Kvalitet i helsetjenesten – hva menes egentlig? Styrk fag og kvalitet i sykehusene! Samhandling – den ny vin eller keiserens nye klær...

14.05.2009: Tuberkulosesanatoriene Den høye dødeligheten av tuberkulose omkring 1900 førte til at det ble bygd store sanatorier. Sykdommen ble behandlet med frisk luft og rikelig næring. Pasientene måtte ligge stille flere timer om dagen i de såkalte kurhallene. Sanatoriene har vært gjenstand for mye oppmerksomhet det siste året i forbindelse med utstillingen Vonde minner ved Nasjonalt medisinsk museum. I dette nummer av Tidsskriftet kan du lese en pasients minner fra Grefsen barnesanatorium og en sanatorieleges betraktninger om behandlingen som ble gitt. Barn på sanatorium Internering og frigjøring...

30.04.2009: Jernoverskudd Arvelig hemokromatose forekommer hos 0,7 % av den norske befolkningen. Tidlige symptomer er asteni og atralgi, men ofte gir tilfeldig påvist høy transferrinmetning eller høy plasma-ferritinkonsentrasjon mistanke om diagnosen. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser, som levercirrhose, men ved tidlig diagnose og riktig behandling er prognosen god. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to oversiktsartikler om regulering av kroppens jernbalanse og forstyrrelser i denne mekanismen. Kjøttkrone Kroppens finjusterte jernreguleringssystem Regulering av jernbalansen Hemokromatose –...

16.04.2009: Psykisk smerte – fysisk skade Selvskading er et heterogent fenomen og forekommer hyppig blant unge mennesker. Vansker med å regulere og sette ord på følelser kan føre til at den psykiske smerten uttrykkes fysisk. Atferden kan også være forbundet med skam eller uvirkelighetsfølelse. For noen er selvskading en måte å straffe seg selv på eller det kan være et signal til omgivelsene. I dette og neste nummer av Tidsskriftet belyses ulike aspekter ved selvskading gjennom bl.a. oversiktsartikler, pasienthistorier, intervju og bokanmeldelser. Selvskading – et voldelig uttrykk Å angripe egen kropp Hva...