18.12.2008: Å beherske kommunikasjon med pasientene er en vesentlig klinisk ferdighet, men emnet er praktisk talt fraværende i sykehus. Vi har prøvd ut et amerikansk undervisningsopplegg for sykehusspesialister ved Akershus universitetssykehus. Opplegget karakteriseres ved tydelig struktur som er lett å huske og vektlegging av systematisk trening i praksis. Men ikke minst viktig er det at legene skal oppleve god kommunikasjon som effektivt og berikende for dem selv. Det er kanskje ikke så underlig at det å kunne kommunisere med pasienter er undervurdert. Det er så mange andre krevende ferdigheter som må...

20.11.2008: Det er ikke grunnlag for å anbefale populasjonsbasert screening for prostatakreft. Prostataspesifikt antigen (PSA) har for lav sensitivitet og spesifisitet som screeningtest. Det er ikke vist at screening gir lavere dødelighet. Menn som har to førstegradsslektninger med prostatakreft anbefales imidlertid å få målt PSA-nivået årlig fra 40 års alder. I 1998 ble spørsmålet om hvorvidt menn burde få målt nivået av prostataspesifikt antigen (PSA) første gang omtalt i Tidsskriftet. Det ble tatt til orde for norsk deltakelse i en europeisk studie der man skulle finne ut om screening og...

20.11.2008: Kreftpasienter trenger ofte rehabilitering, men vi har ikke god nok kunnskap om kvaliteten på og effekten av de rehabiliteringstiltakene som i dag tilbys i Norge. Det trengs en offentlig utredning og en nasjonal handlingsplan for bedre organisering, mer kunnskapsbasert dokumentasjon av effekt og riktigere bruk av ressurser for rehabilitering. Flere tilfeller av kreft, bedre prognose, lengre og mer omfattende kreftbehandling og mer kunnskaper om senvirkninger etter behandlingen har lenge vært anført som grunner for økt rehabiliteringsinnsats overfor kreftpasienter (1, 2). Det begrensede...

06.11.2008: Et godt helseindikatorsystem er med på å avdekke både positive og negative helsetrender i en befolkning. Hvilken form og hvilket innhold slike systemer skal ha, må diskuteres. Et utstrakt internasjonalt samarbeid innen helseovervåking er med på å forme vårt nasjonale system. I denne kronikken belyser vi utviklingen av helseovervåking for ikke-smittsomme sykdommer i Norge og datatilfanget for slik overvåking. Helseovervåking kan defineres som det å ha løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker helsen. For å kunne tallfeste og forenkle komplekse...

23.10.2008: Siste tiår er det registrert ei klimaendring, sannsynlegvis menneskeskapt, som kan få helsemessige følgjer pga. auka stråling gjennom atmosfæren, endra spreiing av infeksjonssjukdomar, matmangel, mangel på reint vatn og naturkatastrofar. Mekanismane bak klimaendring og dei helsemessige konsekvensane av denne er utan tvil svært kompliserte og uoversiktlege, og prognosane er usikre. Berre omfattande internasjonale tiltak kan påverke denne prosessen. Utviklinga vil medføre ei utfordring for helsevesenet både på lokalt og internasjonalt plan. Klimaet er kontrollert av interaksjon mellom hav...

09.10.2008: Helt siden 1980-årene er det blitt utformet og forsøkt implementert kliniske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer, spesielt med tanke på bruk i allmennpraksis. Men studier viser at allmennlegene, selv om de sier at retningslinjer er viktige, likevel ikke følger dem. En prestisjetung norsk studie bekreftet nylig nok en gang at det faktisk er slik. Vi tolker ikke funnene som dokumentasjon av at leger ikke gjør det som er rett. Vi hevder derimot at det ikke har vært stilt tilstrekkelig radikale spørsmål til teorien bak retningslinjene. Å forebygge sykdom er en viktig del av...

25.09.2008: Kroniske sykdommer har økt i omfang, og er nå det største helseproblemet i industrialiserte land. Opplæring av denne pasientgruppen er lovpålagt i Norge, det samme er brukernes rett til samhandling og medvirkning i egen behandling. Mennesker med kroniske lidelser bør tilbys selvhjelpskurs fremfor tradisjonell undervisning, fordi slik opplæring har vist seg å være viktig for bedre å kunne mestre hverdagen. Mange kronisk syke ser seg selv som passive tjenestemottakere i møtet med helsepersonell (1). Opplæringstilbud som er rettet mot brukermedvirkning og selvhjelp kan fremme en mer aktiv...

25.09.2008: Epidemiologiske studier antyder at 15 – 30 % av befolkningen har kroniske smerter som ikke skyldes kreftsykdom. Disse smertetilstandene medfører redusert helserelatert livskvalitet og funksjonsnivå. Et viktig verktøy i kartleggingen av smertetilstanden er Norsk smerteforenings minimumsspørreskjema som beskrives i denne kronikken. Skjemaet er utviklet for bruk på smerteklinikker, men kan med fordel brukes i andre deler av helsetjenesten der man behandler pasienter med kroniske smerter. Kroniske smerter som ikke skyldes kreftsykdom, er en kompleks tilstand som for mange innebærer betydelig...

11.09.2008: Våren 2007 publiserte forskere fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet resultater fra en stor norsk screening- og intervensjonsstudie. I kjølvannet av dette har det kommet kritiske innspill til valg av studiedesign og validitet av resultatene. Dreier debatten seg egentlig om forskjellig kunnskapssyn? Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge er nasjonalt referanselaboratorium for blodplateimmunologi. Spesielt interesserer vi oss for blodplateantistoffer hos gravide. Disse antistoffene kan passere gjennom...

28.08.2008: For første gang er det nå blitt gitt avsluttende prøver, med bestått/ikke bestått, i et av Legeforeningens nettkurs. Flere slike kommer i fremtiden. Det er imidlertid ikke gitt at alle kurs bør ha avsluttende «eksamen». Her problematiseres kursprøver som virkemiddel for kontroll og økt læring, særlig sett i forhold til Blooms taksonomi og våre forventninger til legers læring. Legeforeningen lanserte våren 2000 fire Internett-kurs beregnet for allmennpraktikere. Siden er det utviklet flere kurs av samme type for flere målgrupper. For leger i spesialistutdanning i sykehus er det utviklet to...

28.08.2008: Medisinsk utdanning har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene. Dette avspeiles ikke minst i de store, årlige undervisningskonferansene som i 2007 ble holdt i Trondheim og i år avholdes i Praha. Bruk av ny teknologi får innpass i undervisningen, og studentene ønsker mer tilbakemelding på egne prestasjoner. I slutten av august samler den årlige konferansen til Association for Medical Education in Europe (AMEE) for første gang mer enn 2 000 deltakere (fig 1). I 2007 var Trondheim vertskap for det vi lenge trodde var den første AMEE-konferansen i Norge (1). Dette viste seg ikke å stemme...

28.08.2008: Medisinstudenter vektlegger i økende grad ønsket om kontrollert arbeidstid og skjermet tid til familie og fritid. De kirurgiske spesialitetene synes å komme særlig dårlig ut ved valg av karriere og spesialitet. Dette kan føre til en svakere rekruttering av kirurger i fremtiden. I de vestlige land har det allerede lenge vært påpekt en manglende interesse for og svakere rekruttering til kirurgiske fag, i første rekke til generell kirurgi og de større kirurgiske spesialitetene (1) –  (3). En kraftig økning i utdanningen av antallet legespesialister er etter all sannsynlighet nødvendig for å oppnå...

26.06.2008: De siste årene har man påvist sammenhenger mellom ulike former for omsorgssvikt i oppveksten og senere psykiske lidelser. Langtidsundersøkelser indikerer sammenheng mellom usikker tilknytning i barndommen og personlighetsforstyrrelser hos ungdom og voksne. Tilknytningssystemet kan beskrives som menneskers medfødte tilbøyelighet til å knytte varige følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgsgivere. Ifølge tilknytningsteoriens skaper, John Bowlby er vi født med et behov for å knytte oss til noen større og/eller sterkere, for å få beskyttelse og omsorg. Teorien ble utviklet på grunnlag av...

26.06.2008: Klassifiseringen av psykiske lidelser følger i dag et kategorisk prinsipp slik at et individ defineres som enten syk eller frisk. Lite tyder imidlertid på at et slikt prinsipp har høy validitet, og derfor kommer det nå anbefalinger om å bruke en alternativ, dimensjonal diagnostikk som på mer presis måte beskriver foreliggende psykiske lidelser. Viktige forhold ved den dimensjonale tilnærmingen presenteres her og settes opp mot den kategoriske. Klassifisering av psykiske lidelser følger i dag samme kategoriske prinsipp som klassifisering av somatiske sykdommer både i det internasjonale...

12.06.2008: Et lavere inntak av koksalt har en blodtrykksreduserende effekt. Muligens er det også en direkte sammenheng mellom tilførsel av koksalt og forekomst av hjerte- og karsykdom. Graden av koksalttilførsel i tidlig barnealder kan sannsynligvis påvirke saltinntaket og blodtrykksnivået senere i livet. En reduksjon på 35 – 40 % i det daglige inntaket av koksalt kan ha mer enn dobbelt så stor effekt på det gjennomsnittlige blodtrykksnivået i en befolkning som det at 10 % av befolkningen behandles med blodtrykksreduserende medikamenter. Inntak av en viss mengde av et næringsstoff er i henhold til...

29.05.2008: Tykktarmen er et aktivt metabolsk organ og spiller en avgjørende rolle i nedbrytningen av komplekse karbohydrater. Denne funksjonen er livsviktig for planteetende dyr og kan ha stor klinisk betydning for mennesker. Forstyrrelser i tykktarmens metabolisme er trolig undervurdert som årsak til sykdommer både i og utenfor mage-tarm-systemet. Kunnskap om næringsutvekslingen i kroppens fermenteringsorgan kan gi bedre sykdomsforståelse og behandlingsmuligheter for en rekke lidelser. Tykktarmen fremtrer i mange sammenhenger som et lite attraktivt organ, og colonfysiologi blir selv i større læreverk...

15.05.2008: Arteriosklerotisk karsykdom hos unge mennesker har de fleste leger erfaring med. I 2004 døde 900 mennesker i alderen 25 – 64 år av hjerte- og karsykdommer i Norge. Mange er uvitende om at blodtrykk, kolesterol- eller blodsukkernivå er for høyt. Det er behov for et bedre system for å fange opp dem med høy risiko. Slik som i trafikken trenger vi nå en nullvisjon for arteriosklerotisk karsykdom hos yngre. Plutselig og uventet død er ofte forårsaket av arteriosklerotisk karsykdom. I 2004 døde 665 personer i alderen 25 – 64 år av iskemisk hjertesykdom. 117 av disse var kvinner (tab 1) (1)...

01.05.2008: Begrepet «mentalisering» dreier seg om at vi alltid fortolker hverandre. Det omfatter det å forstå seg selv og andre – en nøkkelkompetanse i reguleringen av følelser. Hemmet mentalisering og psykopatologi er forbundet gjennom redusert følelsesregulering. Den vitenskapelige tradisjon knyttet til begrepet har utviklet et nytt rammeverk for psykoterapi. Basert på integrasjon av tilknytningsteori, utviklingspsykologi, nevropsykologiske studier og teoretiske modeller for psykopatologi vil man skreddersy terapeutiske metoder egnet til å fremme evnen til å mentalisere. Mentaliseringsbegrepet har vakt...

17.04.2008: Stadig flere personer sykmeldes for symptomer på psykisk lidelse eller fungeringsvansker knyttet til stress, emosjonell slitenhet og utbrenthet. En slik praksis kan være uheldig. Sykmelding kan være en vedlikeholdende og forverrende faktor ved lettere psykiske lidelser og tilfører medisinskfaglig legitimitet til pasientens unnvikelsesatferd. Dette kan bidra til holdninger hos pasienten om unnvikelse som problemløsning og vanskeliggjøre rehabiliteringsprosesser. Statistikk fra NAV viser at stadig flere personer sykmeldes pga. symptomer på psykiske lidelser eller fungeringsvansker knyttet til...

03.04.2008: Ved Ullevål universitetssykehus publiseres en vitenskapelig artikkel hver dag året rundt. Imidlertid er det liten tradisjon for å omsette forskningsbasert kunnskap i samfunnsnyttige produkter og tjenester. Ullevål universitetssykehus og Medinnova åpner Idépoliklinikken for å bygge bro mellom forskning, innovasjon og samfunnsnyttige tjenester og produkter. Idépoliklinikken er en tradisjonell poliklinikk for en utradisjonell kundegruppe; forskere, klinikere og næringsliv tilbys en møteplass. Målet er å koble mennesker med relevant kunnskap og tilby utredning, behandling og videreutvikling av...

03.04.2008: Byttelisten (generikalisten) er sammen med trinnpris, refusjonsordningen (blåresept), og maksimalpris de viktigste legemiddelpolitiske styringsverktøyene i Norge. Legemidler som kommer på byttelisten, kan byttes på apotekene. Apotekene kan, med visse unntak, levere ut det rimeligste legemidlet. Når legemidlene er kommet på byttelisten, kan det utløse trinnpris som gir betydelig prisreduksjon. Bytteordningen griper inn i legens praksis og pasientenes rettigheter, men har likevel stor aksept. Nesten alle problemer ved likeverdig bytte er knyttet til etterlevelse og ikke til selve legemidlene...

13.03.2008: I vår effektive tidsalder er det å yte mindre en selvmotsigelse som ideal, ikke minst for leger. Kritisk selvrefleksjon om fenomenet ytelse kan være god ressursforvaltning. Bedre kontakt med sine egne grenser kan være en kilde til en mer medmenneskelig medisin for både lege og pasient. Efter ett tag får man känslan av att världen är delad i två lag. De som kan bli sjuka och vi som inte kan det. Pia Dellson ( 1) Legen som menneske og medmenneske har til alle tider vært den viktigste ressursen i utøvelsen av legekunsten. Det snakkes mye om ressursforvaltning og om fornybare, selvfornyende og...

28.02.2008: Medisinske fremskritt har kommet eldre og kroniske syke til gode. Likevel er ny kunnskap og effektiv medisinsk teknologi ikke alltid blitt innført med størst vekt på områder som har vært viktige for store og belastede grupper med kroniske lidelser. Spesielt når det gjelder de eldre er forståelsen av sykdommer og behandling fremdeles begrenset og lavt prioritert. Forekomsten av sykdom og skader øker med stigende alder, og redusert organfunksjon og kognitiv svikt kan gjøre smertediagnostikk og behandling krevende. Det foregår en stor endring i alderssammensetningen i verdens befolkning. I...

14.02.2008: Revmatologisk rehabiliteringsenhet ved Diakonhjemmet sykehus ble etablert høsten 2000 og mottar pasienter fra hele landet til rehabilitering. I arbeidet med å utforme og kvalitetssikre struktur for oppholdet, har vi utarbeidet et system for tverrfaglig dokumentasjon i elektronisk pasientjournal. Systemet er utviklet i samarbeid med sykehusets dokumentasjonssenter og består av tre hovedkomponenter: rehabiliteringsplan, tverrfaglig epikrise og særfaglig dokumentasjon. På denne måten blir informasjonsflyten til eksterne samarbeidspartnere samordnet. Rehabiliteringsforløp er målstyrte og...

14.02.2008: Aldersbetinget katarakt kan forringe livskvaliteten i betydelig grad. Nye operasjonsmetoder, polikliniske operasjoner, lav risiko for komplikasjoner og statlig prioritering av slike inngrep har vært viktige grunner til en betydelig økning i antall kataraktoperasjoner de siste 20 årene og dermed redusert ventetid. I 1998 utga Statens helsetilsyn rapporten Katarakt som samfunnsproblem (1), som var basert på et utredningsarbeid ledet av undertegnede. Arbeidsgruppen konkluderte blant annet med følgende: Indikasjon for kataraktoperasjon må baseres på en kombinasjon av objektive funn og pasientens...

31.01.2008: Infertilitet er et tema som jevnlig tas opp i mediene, ofte under sensasjonspregede overskrifter. Kvinner bør ikke vente for lenge med å få barn fordi fruktbarheten synker med alderen – selv om det nå fødes flere barn per år enn for noen tiår siden. Demografiske og biologiske variabler beskriver forskjellige forhold og kan tas til inntekt for motsatte oppfatninger om fruktbarhetsendringer over tid. Det er hovedsakelig sosioøkonomiske forhold som ligger bak demografiske endringer, mens den biologiske evnen til å bli gravid først og fremst er avhengig av alder. Nedsatt fruktbarhet, infertilitet...

31.01.2008: Mange kontrollerte kliniske studier viser små effekter av behandling, men effekten fremstilles ofte som stor. Det er mange usikkerheter ved slike undersøkelser og vanskelig å omsette resultatene til klinisk praksis på en god måte. Da kan behandling skade mer enn den gagner. Diagnostikk og screening trappes opp, risikofaktorer gjøres til behandlingsindikasjon og overbehandlingen øker. Sykdomsbegrepet utvides og friske gjøres syke. Det kan skade den enkelte og føre til feil ressursprioritering. Basal viten samt klinisk skjønn og erfaring må være et korrektiv til resultatene fra kontrollerte...

17.01.2008: Presise diagnoser, særlig innen psykisk helsevern, har konsekvenser for både enkeltindivid og samfunn. Ved psykisk utviklingshemning inngår anamnese, kartlegging av adaptive ferdigheter og intelligenstest i diagnostiseringsarbeidet. Det norske begrepet psykisk utviklingshemning er misvisende, for det er ikke tale om en psykisk lidelse. På engelsk kalles det intellectual disability (intellektuell svakhet), hvilket gir en annen og kanskje mer korrekt oppfatning av tilstanden. Mange interessegrupper bruker begrepet utviklingshemning. Et av de første forsøkene på diagnostisering og psykometrisk...

03.01.2008: Leger har på eget ansvar anledning til å forskrive medikamenter på andre indikasjoner enn det produsenten har fått godkjent. Slik forskrivning av legemiddel utenfor godkjent indikasjon (off label) er trolig omfattende. Ofte problematiseres bruk av veletablerte legemidler på nye indikasjoner, men dette gir også mange muligheter for medisinsk praksis og forskning. Temaet har fått fornyet aktualitet i forbindelse med en stadig mer omfattende bruk av bevacizumab (Avastin) på ikke-godkjente indikasjoner innen oftalmologi. Når en lege velger å bruke et legemiddel på en indikasjon som ikke er...

03.01.2008: I 2005 etablerte Ullevål universitetssykehus et nytt tilbud om tidligrehabilitering ved traumatisk hjerneskade i en egen seksjon i Intensivavdelingen. I denne kronikken gjør vi rede for endringene i behandlingssløyfen etter etablering av tidligrehabilitering. Artikkelen belyser pasientens rett til rehabilitering, forsvarlig frist og intensivpasienten i et prioriteringsdilemma. Det vitenskapelige grunnlaget for rehabilitering i tidlig fase ved hjerneskade er svakt. Når tilbudet er etablert er det likevel en pasientrettighet å få slik rehabilitering innenfor regelverkets kriterier. Ullevål...