Kommentarer
13.05.2025:
Takk til Rolf Jorde for utdypende kommentarer. Vi har lyst til å supplere med to viktige poeng. Identifikasjon av personer med lett forhøyet blodsukker bør i allmennpraksis først og fremst fokusere på den samlede økte risikoen for type 2-diabetes og hjertekarsykdom (1, 2). For å finne disse risikoindividene er en rekke strategier foreslått og mange vil være i bruk allerede i dag. En nylig publisert studie vistes at en risikoskåre (D-RISK) basert på alder, etnisitet, kroppsmasseindeks, blodtrykk og ikke-fastende blodsukker viste god evne til å identifisere personer med «prediabetes eller...
08.05.2025:
Jeg takker Kåre Inge Birkeland og Tore Julsrud Berg for gode og viktige innspill i debatten om vitamin D og diabetes, men har noen utfyllende kommentarer. Jeg er enig i at det er uklarhet om definisjonen av «prediabetes» eller av «personer med høy risiko for å utvikle diabetes», som er den termen som brukes mest i Norge. Men, i Nasjonal Faglig Retningslinje for diabetes defineres dette ut fra HbA1c, fastende blodsukker og 2-timers verdi etter glukosebelastning (1), akkurat slik som i vitamin D- og diabetesstudiene (2). De er også riktig at de tre vitamin D-studiene som inngikk i meta-analysen...
06.05.2025:
Vi vil berømme Rolf Jorde for hans bidrag til å belyse effektene av vitamin D ved ulike helsetilstander. Det er fortjenestefullt at han har gjennomført en god, randomisert studie med vitamin D-tilskudd til personer med økt risiko for type 2-diabetes (1) og deltatt med data fra denne i en metaanalyse sammen med to andre studier (2). Men vi er ikke enige når han konkluderer med at «alle med prediabetes bør vurderes for oppstart med vitamin D-tilskudd på 3 000 IE per dag.» Vårt standpunkt begrunnes i hovedsak med 1) uklarhet omkring definisjonen av prediabetes, 2) hva som egentlig «forebygges»...
05.05.2025:
Eg takkar Arne Vaaler for ein tankevekkjande kommentar og vil her utdjupe litt av det han tek opp. Vaaler viser til at det er mange ulike definisjonar av omgrep på dette feltet. Eg har ikkje problematisert alle desse, men har teke forskarane på ordet og prøvd å formidle deira funn på ein uhilda måte. Når eg nyttar omgrepet «akutt» om behandling med nevroleptika, dreier det seg ikkje om nyoppstått psykose. Eg viser i kronikken til at det ikkje finst placebokontrollerte studiar å stø seg på når det gjeld fyrstegongspsykose. «Akutt psykose» vert, som i den vitskaplege litteratuen, nytta for å...
05.05.2025:
Vi vil begynne med å takke Høye og Simonsen for å belyse viktige tema fra NOKUT-rapporten (1), og ønsker med denne kommentaren å dele noen tanker om hvordan universitetene kan rekruttere flere leger til undervisning. Gjennomgående fra både NOKUT-rapporten og rapporten fra «Prosjekt 181» (2), som omhandler økt antall studieplasser i Tromsø, er behovet for flere leger i undervisningsstillinger. Det har i mange år vært en tradisjon at kombinerte stillinger er forbeholdt overleger og spesialister. Vår mening er at det bør satses mer på rekruttering av unge leger uten ferdig spesialistkompetanse...
02.05.2025:
Tidsskriftet har vært i kontakt med Grail, og en talsperson for NHS-Galleri-studien uttaler følgende: The NHS-Galleri trial ( NCT05611632 ) is the first and largest randomised controlled trial of a multi-cancer early detection (MCED) blood test, involving over 140,000 participants in the UK. Following baseline blood collection, participants were randomised 1:1 to the intervention (blood tested by MCED test) or control (blood stored) arm. Only participants in the intervention arm with a cancer signal detected have results returned and are referred for urgent investigations and potential...
28.04.2025:
Trond Aarre takkes for at han har tatt opp et viktig og aktuelt tema i sin kronikk «Har antipsykotika effekt mot akutt psykose?» Hans konklusjon er gjennomgående et nei. Kronikken har imidlertid noen manglende definisjoner av begreper og referanser til litteratur som gjør at hans konklusjoner kan misforstås. Vi kan i denne sammenheng anse begrepet «antipsykotika» som rimelig entydig, selv om andre preparater som har positive effekter ved ulike typer psykoser, ikke har «dopamin-blokkade». «Effekt», «akutt», og «psykose» er imidlertid vanskeligere å definere. Det er likevel ganske selvsagt at...
28.04.2025:
I epigenetisk sammenheng bør man også ta høyde for konsekvensene av vårt moderne levesett. Det eksisterer et kontinuerlig press for å utnytte enhver nisje som måtte åpne seg. Allerede i middelalderen kunne patogener utnytte skipet som transportform for å nå immunonaive populasjoner (1). Gulfeber fulgte slavene til Amerika og lokale myggarter ble raskt effektive spredere (2). På samme måte skapte den omfattende reiseaktiviteten mellom England og India nye muligheter for koleraspredning (3). Hvilke nisjer tilbyr vi patogenene idag? Klimaendringene gjør det ihvertfall mulig for malariamygg å...
28.04.2025:
Høyaktuell problemstilling. Jeg er emeritt, men anbefalte alltid alle mine ass.leger å lese boken House of God av Samuel Shem (1). «Turf the patient when u are in trouble». Shem endte opp som helserådgiver i Clinton sin administrasjon. Trur eg. Litteratur: 1) Shem S. The house of god. New York, NY: Richard Marek Publishers, 1978.
28.04.2025:
Nylander og kolleger (1) maner Legeforeningen til å innta et nøytralt standpunkt hva gjelder legalisering av dødshjelp. Men hva innebærer det å være «nøytral» i så måte? Og er det i det hele tatt mulig? Undertegnede er innom denne komplekse problemstillingen i (2): «Neutrality. With regard to PAS [Physician-Assisted Suicide], the American Academy of Hospice and Palliative Medicine (3) approves a position called ‘studied neutrality’. This agnostic approach could be criticized as self-defeating. The statement ‘My opinion is that I don’t have an opinion’, is an opinion in itself and can be...
28.04.2025:
Opptil majoriteten av alle som blir gitt antipsykotika utvikler tardiv dyskenesi (1). Burde ikke dette kalkuleres inn i tvangsmedisineringstiltakene? Litteratur: 1) Wikipedia. Tardive dyskinesia. https://en.wikipedia.org/wiki/Tardive_dyskinesia Lest 28.4.2024.
28.04.2025:
Takk for betimelig innspill fra Gro Nylander og kolleger. Grunnlaget for en avklaring om assistert dødshjelp er mer omfattende enn bare medisinsk faglige synspunkter. Aktiv dødshjelp er ikke først og fremst et helsefaglig spørsmål, men et etisk spørsmål. Det er ikke bare helsepersonell som skal styre denne debatten. De lovgivende forsamlinger både i Canada (1) og Østerrike (2) har sagt at individets rett til å bestemme over eget liv og død ikke kan begrenses i lovgivningen. Det første et bredt sammensatt politisk utvalg må ta stilling til er å stadfeste det enkelte individs fundamentale...
28.04.2025:
Nylander og kolleger skriver at flere nasjonale legeforeninger ha inntatt et nøytralt standpunkt. I Norden er alle foreninger mot dødshjelp (1,2, 3). Legeforeningen er en demokratisk organisasjon der 72 organisasjonsledd er viktige premissleverandører for utforming av politikk og standpunkter. De har ikke kommentert Rådet for legeetikks kunnskapsgrunnlag (4). Etiske regler fastsettes av Landsstyret. Forfatterne skriver «Vi poengterer selvvalgt, fordi pasientens autonomi er absolutt.» Lovgivning på dette feltet må sette grenser for autonomien, ved å sette vilkår for når dødshjelp kan aksepteres...
25.04.2025:
Denne teksten satte ein ekstra spiss på dagen!
25.04.2025:
Støtter forslaget til Gjersvik og Benestad.
24.04.2025:
Nylander og medforfattere hevder (1) at dersom Legeforeningen stiller seg nøytralt til dødshjelp, vil det «innebærer ikke en støtte, men en erkjennelse av at dette er et etisk, medisinsk, juridisk og politisk spørsmål med ulike legitime perspektiver.» Siri Brelin og jeg argumenterte for det motsatte i en kronikk i Tidsskriftet i 2021 (2). Forfatterne undergraver sitt eget poeng ved å vise til legeforeningene i tre land, Canada, Tyskland og Storbritannia, som alle har valgt å «go neutral». I alle disse landene har nasjonalforsamlingene siden valgt å enten legalisere, eller starte en...
23.04.2025:
Nylander og kolleger skriver at «I 2016 var 31 % av norske leger (i dag svarer dette til ca. 13 000) positive til 'aktiv dødshjelp', en samlebetegnelse for assistert dødshjelp og eutanasi». Dette er en feilaktig gjengivelse av Gaasø med fleres artikkel (som jeg var med på) (1): Det korrekte er at til påstanden «Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid» var det 9,1 % som sa seg «svært enig» og 21,6 % som var «litt enig». For eutanasi og for andre kliniske situasjoner var det lavere andeler som anga støtte til legalisering. Litteratur...
22.04.2025:
Det er prisverdig at forfatterne av artikkelen «Andregenerasjons innvandrere og kvinnehelse» ønsker å sette fokus på norskfødte med innvandrerforeldre sin reproduktive helse. Spesielt viktig er det at de ønsker å få frem helsepersonell sitt ansvar. Det må likevel settes spørsmål med noen av generaliseringene og om begrepsbruken bidrar til vår forståelse av helsebehov for denne «gruppen». Som forfatterne selv skriver, er norskfødte med to innvandrerforeldre en heterogen gruppe og enda mer om en inkluderer norskfødte med en utenlandsfødt forelder (1). Forfatterne drar likevel frem eksempel som...
15.04.2025:
Det er ikke umiddelbart intuitivt at et 6-aksesystem skulle være et av våre smarteste verktøy (1, 2). For oss med medisinsk utdanning, der deduktiv metode og hypotesetesting står sentralt, kan de ulike aksene i begynnelsen oppleves både forvirrende og lite relevante. For min egen del tok det flere år før jeg virkelig forsto hvor verdifullt dette systemet er – både for å sikre riktig behandling, og for å gjøre utredningen mer effektiv og målrettet. Et sentralt problem er hvordan vi introduseres for systemet. I utdanning og praksis starter vi ofte med Akse 1, som egentlig skal være en konklusjon...
08.04.2025:
Å vurdere en effekt av en intervensjon basert på konfidensintervallet for den målte effekt er nær tilsvarende å bruke p-verdier. Berører 95% konfidensintervallet en pre-definert grense vil p-verdien være 0,05. Øker avstanden mellom konfidensintervallet og den pre-definerte grensen minker p-verdien lineært med avstanden. Fortolking av p-verdier er krevende og å bruke grensene i konfidensintervaller har de samme svakheter som p-verdier (1). Betydningen av konfidensintervaller er imidlertid at størrelsen av en effekt angis (tallet som står foran intervallangivelsene), slik at vi selv kan avgjøre...
08.04.2025:
Vi takker Robert Pedersen for hans kommentar (1) til vår kronikk (2). Pedersen tar opp flere viktige aspekter rundt ulike kilder til forurensing som skader folkehelsen. Vi er enige i at e-avfall er et stort og globalt problem. Det er imidlertid viktig å sette fokus på redusert bruk av bly lokalt i Norge. Pedersen skriver at «ikke-blyholdig ammunisjon er dyrere». Vi innhentet veiledende priser hos en tilfeldig våpenforhandler for to markedsledende typer ammunisjon i 308 Winchester som er det mest brukte kaliberet blant storviltjegere. Pris per pakke á 20 patroner er 1122,- for Lapua Naturalis...
04.04.2025:
Takk til forfatterne for at dere gjør oss oppmerksom på forurensing som et problem for folkehelsen (1). Blyforurensing har vært, og er, et stort problem, og bly illustrerer mange utfordringer mot et mer bærekraftig samfunn. Jeg vil gjerne minne om historien med tetraetylbly i bensin. Det er en veldig interessant historie på hvordan løsning på et problem bidrar til å skape nye (2). Sannsynligvis er det svært vanskelig å unngå bly i dagens moderne verden. Bly finnes nok «over alt» (3). Særlig i byer på grunn av tidligere forurensing (4). Artikkelforfatterne påpeker at blyammunisjon bidrar til å...
03.04.2025:
Jeg husker at ketamin ble brukt i kirurgi da jeg var medisinstudent på 1970-tallet. Det gir meg to spørsmål: Hvordan kan man forklare at ingen etter den tiden har merket en antidepressiv effekt? Og det står ingenting i artikkelen om annen pågående tradisjonell antidepressiv behandling? Blir den seponert, fortsatt eller satt på pause og deretter gjenopptatt?
02.04.2025:
Vi takker Trond Aarre for en modig og tankevekkende kronikk. Det krever mot å utfordre det etablerte paradigmet hvor nevroleptika er dominerende ved psykosebehandling. Vi støtter Aarres vurdering av at nytten er utilstrekkelig dokumentert og at kunnskapsgrunnlaget – særlig ved tvangsbehandling og langvarig behandling – er mangelfullt. For oss som arbeider med barn og unge er det avgjørende å få bedre kunnskap om hvem som har nytte av medikamentell behandling ved sykdomsdebut, og hvem som klarer seg like godt eller bedre uten. Det er dokumentert at seponering etter langvarig bruk øker risikoen...
28.03.2025:
Flott artikkel! Jeg skulle ønske man i tillegg til 4-AT i akuttmottak, også hadde registrert hvilke pasienter som (basert på gjentatt 4AT-screening under innleggelsen), faktisk utviklet delir. Kanskje studien kan gjentas, og utvides til å også inkludere målrettede tiltak for å forebygge delir under innleggelse?
25.03.2025:
Overlappingen mellom geriatri, alderspsykiatri og allmennmedisin er viktig. Kunnskap om geriatriske pasienters tilstand og funksjon hjemme og i sykehus er vesentlig for tilrettelegging av hjelpetiltak, omsorg, behandling og som grunnlag for informasjon og råd til pasienter, pårørende, primærhelsetjeneste og kommunal eldreomsorg. Med langt over vanlig interesse og aktivitet som kursholder for kolleger i alle spesialiteter, annet helsepersonell og legfolk, og et bredt spektrum av tema gjennom mine 50 år i faget, vet jeg å verdsette dette. Forfatterne fortjener stor anerkjennelse og ros for et...
24.03.2025:
Norge har lagt seg på ein «mainstream» likestilling, noko eg trur er ein blindveg. Alt i vårt samfunn er kjønna, frå vi vert fødde. I realiteten har vi kvinner høyrt i fleire tiår at for å bli likestilte, må vi ta etter mennene. Er det likestilling? Kva med feminine verdiar? Å bære fram barn er faktisk noko berre kvinner gjer. Å amme, gje omsorg for både små og gamle, folk på utsida av samfunnet og sjuke. I dag har vi, etter mi meining, eit samfunn der dette ikkje blir verdsatt, men det er faktisk det viktigaste for oss alle. Undersøkelsar viser og at kvinner er meir opptatt av miljøvern og...
24.03.2025:
Takk for klokt innlegg om individuell beredskapsplan. Forhåndssamtaler (1) og utarbeidelse av beredskapsplaner er en sentral oppgave for alle som jobber med alvorlig syke, og et spesielt ansvar for oss som følger barn og unge i palliative forløp. I Norge lever omkring 8000 pasienter under 18 år med livsbegrensende tilstander (2). Mange kriser i mottak kan unngås om vi tar ansvar for å lage planer for "hva hvis". Å lage beredskapsplan er en prosess som må involvere dem det gjelder. Det kan være behov for flere samtaler før en plan kan ferdigstilles og lenkes til kritisk info i pasient- og...
21.03.2025:
Det mangler noe opplysninger om pasientene har deltatt på hjerterehabilitering etter infarktet. Har dette eventuelt gitt noe bedre opplevelse?
R. Jorde svarer K. I. Birkeland og T. J. Berg