Kommentarer

21.03.2025: Det er viktig at det ikke lages så kompliserte og tidkrevende prosedyrer at det blir helt uhåndterlig. Hvis etterarbeidet med å få til å lage en resept tar lengre tid enn selve konsultasjonen og krever flere telefoner til apotek og lignende, blir det umulig å få til i praksis. Det er ofte behov for tolketjenester og de har mange ganger ikke papirer slik at det er umulig å få frem dokumentasjon på identitet. Da blir det unødvendig vanskelig å kreve slike opplysninger for å få en eventuell refusjon. Dette må forenkles betydelig og vi må få tilgang på et enkelt kodeverk som brukes for slike...

19.03.2025: Takk Bertil Håkonsson for spørsmålet om rapporteringsgrenser. Jeg har drøftet spørsmålet med Vigdis Vindenes, som er sisteforfatter og nestleder i Den rettsmedisinske kommisjon. I alle saker hvor det tas prøve til rusmiddelanalyse, er det viktig at resultatet vurderes i lys av andre forhold i saken. Rapporteringsgrensen kan ha betydning i enkeltsaker, men også annen informasjon må vurderes i en samlet kontekst. Dersom man er usikker på prøvesvaret og betydningen av dette, anbefaler vi at rekvirent tar kontakt med laboratoriet som har utført analysen for å diskutere relevante forhold, både i...

16.03.2025: Jeg håper kommentarfeltet tillater en velfortjent takk til Benestad for hans innsats gjennom mange år. Som student satte jeg stor pris på hans forelesninger, og jeg har siden fortsatt å glede meg over hans kloke kommentarer

16.03.2025: Takk for en informativ studie. Jeg registrerer en noe underlig inndeling i CFS-skåre med å sette 4-6 i samme gruppe. Vi som jobber i primærhelsen ser stor forskjell på 4 og 6. Svært mange velfungerende eldre ligger på skår 4. På skår 6 må man begynne å planlegge for omfattende hjelpetiltak, kanskje omsorgsbolig.

16.03.2025: Vil disse ulike rapporteringsgradene ha innvirkning på rettspleien/skyldspørsmål?

16.03.2025: Forfatterne av denne, og en tidligere artikkel i Tidsskriftet, presenterer data om insidensraten av autismespekterforstyrrelse hos barn med innvandrermødre i Sør-Trøndelag mellom 2016-2019 (1, 2). Forfatterne presenterer «innvandrerbakgrunn» som en risikofaktor eller årsak til autismespekterforstyrrelser, med det jeg mener er mangelfull empirisk dekning. Jeg har selv forsket på autismespekterdiagnoser hos barn, og mener artikkelforfatterne bruker upresise kategorier og trekker forhastede konklusjoner (3, 5). Dersom innvandrerbakgrunn var en betydelig risikofaktor for...

12.03.2025: Vi takker Damoun Nassehi for hans kommentar (1) og engasjement i diskusjonen om hvordan kunstig intelligens (KI) svarer på helsespørsmål. Vi ønsker likevel å presisere en detalj i hans innlegg: Antallet medisinstudenter som vurderte svarene, var høyere enn det han oppgir. Blant respondentene var 44 medisinstudenter med lisens eller leger, men i tillegg deltok en rekke respondenter med annen helsefaglig bakgrunn. En stor andel av disse var medisinstudenter uten lisens, selv om vi ikke har ført detaljert statistikk over deres bakgrunn. Når vi sammenlignet evalueringene fra leger og...

12.03.2025: Artikkelen «Kunstig intelligens og legers svar på helsespørsmål» konkluderer (1): Svarene generert av GPT-4 ble vurdert som mer empatiske, kunnskapsrike og hjelpsomme enn svarene fra leger. Det antyder at kunstig intelligens kan avlaste helsepersonell ved å formulere gode svarutkast på helsespørsmål. Det er ikke overraskende at kunstig intelligens (KI) kan gi gode svar på gode spørsmål. Resultatene kan imidlertid ikke sees i isolasjon, og gjør det betimelig å minne om risiko ved bruk av ChatGPT eller lignende KI-modeller i klinisk medisinsk praksis. 1. Unøyaktighet og feilinformasjon – KI...

10.03.2025: En nøktern, nøytral, informativ og velskrevet artikkel, Tidsskriftet verdig. Takk, Ragnhild Ørstavik! Teksten vil forhåpentligvis bidra til at Legeforeningen, i likhet med en rekke andre lands «medial associations», erklærer seg nøytral. Dette er egentlig ikke en legesak, selv om vi nødvendigvis må ta vår del av utredning, diagnose, prognose med mer. Lover og politikere må til, men Legeforeningens syn har sterk påvirkning.

04.03.2025: Ved Sykehuset Østfold har vi siden 2014 brukt CT av bekken med hofter som primærdiagnostikk hos voksne i en årrekke (1). CT har bedre sensitivitet og spesifisitet for skjelettskader i denne regionen, og ville også vist den aktuelle patologien hos denne pasienten. Tid for revisjon av retningslinjene? Litteratur: 1) Liborg IK, Sorteberg A, Larsen ASF et al. CT som primærdiagnostikk ved mistenkt hoftebrudd. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143.doi: 10.4045/tidsskr.23.0453

28.02.2025: Alv A. Dahl spør hvorfor vi fremmer begrepet funksjonell lidelse som noe selvstendig fremfor den nye ICD-11-diagnosen Bodily Distress Disorder (BDD ) i vår artikkel i Tidsskriftets språkspalte (1). Vi vil forsøke å gi et kort svar og samtidig trekke inn begrepet Bodily Distress Syndrome (BDS), som Kirsti Malterud nevnte i sin kommentar. BDD er en ny diagnose i ICD-11 og erstatter de tidligere somatoforme lidelsene i ICD-10. Den er klassifisert som en psykiatrisk diagnose i ICD-11 og kjennetegnes av vedvarende kroppslige symptomer som fører til betydelig funksjonstap, ofte ledsaget av...

26.02.2025: Takk til Jon Laake for innsiktsfull og viktig kommentar (1). Prinsippet om klinisk likevekt som forutsetning for randomiserte studier lå til grunn da vi i 1998 ved nyfødtintensiv-avdelingen ved Rikshospitalet innførte IVIG som behandlingsmulighet ved alvorlig Rhesus-immunisering hos nyfødte (2). Behandlerteamet vurderte det som forelå av relevant kunnskap på feltet, og konkluderte at selv om mengden av publiserte data var begrenset, var det biologiske grunnlaget overbevisende. Forutsetningen for at vi skulle kunne gå til foreldrene og rekruttere barnet til en randomisert studie, måtte være at...

26.02.2025: Det er ikke riktig at litteraturen spriker når det gjelder regresjon av brystkreft. Weedon-Fekjær og Heggland likestiller spekulative statistiske modeller (1-4) som antar at brystkreft ikke går i regresjon med FDA (Food and Drug Administration) sin godkjenning av moderne immunterapi for behandling av brystkreft (5, 6) og som er basert på at en stor andel brystkreft går i naturlig regresjon og at andelen vokser med bruk av disse nye medisiner som forsterker immunresponsen. CAR-T-celleterapi er en slik terapi som faktisk ble belønnet med Nobelprisen i medisin og fysiologi i 2018. Alt er ikke...

25.02.2025: Thor Willy Ruud Hansen skyter litt på siden av mål når han påpeker at studier basert på randomisering og blinding under visse omstendigheter kan være ubrukelige (1). Premisset synes å være at randomiserte kliniske studier ofte framstilles som en «gullstandard» som må oppfylles før vi kan snakke om kunnskapsbasert praksis. Men i evidensbasert medisin er randomiserte kliniske studier bare ett av flere verktøy og slike studier bør kun gjennomføres når visse forutsetninger er oppfylt. En av de viktigste er det vi kan kalle klinisk likevekt (engelsk: clinical equipoise). Dette uttrykker at det...

25.02.2025: Helgeland og medarbeidere gir en fin oversikt over begrepsutviklingen omkring funksjonelle lidelser (1). De ender opp med å presentere en ny definisjon av funksjonelle lidelser som «en endret funksjon av nervesystemet og andre organsystemer». De angir bred faglig enighet om den. Det jeg savner er en nærmere redegjørelse for endringene innen feltet fra ICD-10 til ICD-11 fordi den siste utgaven før eller siden blir offisiell sykdomsklassifikasjon i Norge. ICD-10 somatoforme lidelser med somatiseringslidelse, hypokondrisk lidelse, somatoform autonom dysfunksjon og vedvarende somatoform...

25.02.2025: Takk for innspel frå Jan Gunnar Hatlebakk til kronikken om protonpumpehemmere og spiserørskreft (1). Han meiner det ikkje er sannsynleg at PPI aukar risikoen for denne kreftforma. Hensikten med innlegget mitt var å stille spørsmål ved oppfatninga om at PPI bør brukast fast ved alle tilfelle av Barretts øsofagus eller alvorleg øsofagitt for å førebyggje spiserørskreft. Økologiske registerdata frå Noreg presentert i kronikken tyder altså på at PPI ikkje har bidrege til lågare insidens og dødelegheit på befolkningsnivå, heller tvert imot. Det kan tenkast at det å sette alle med Barretts på PPI...

25.02.2025: Jarle Aarstad går langt i å konkludere at koronavaksinasjonen var årsak til overdødelighet hos unge i England (1). Han baserer konklusjonen på to observasjonsstudier (2, 3). Observasjonsstudier beskriver sammenhenger (assosiasjon, korrelasjoner), men etterlater alltid usikkerhet om årsaksforhold (kausalitet) (4). Sammenhenger mellom faktorer kan skyldes 1) Sammenfall av tilfeldige variasjoner 2) Skjeve utvalg av objekter 3) At det er bakenforliggende (konfunderende) faktorer som er styrende 4) At det virkelig er en kausalitet Det å utføre observasjonsstudier er relativt enkelt. Men å påvise...

24.02.2025: I innlegget påpekes behovet for rettsmedisin som egen spesialitet for å sikre rekruttering (1). Det skrives om at unge leger forventer strukturert opplæring i form av spesialistutdanning i et solid faglig fellesskap, og videre en stadig økende oppdragsmengde med fare for rettsskandaler. Som spesialist i patologi og med erfaring fra å jobbe som rettsmedisiner i København og Oslo, tror jeg ikke at rettsmedisin som egen spesialitet er beste løsning i Norge. Rettsmedisin er et lite fagfelt og det er ikke gitt at det er nok oppdrag som tilfredsstillende grunnlag for at dette faget skal være en egen...

21.02.2025: I artikkelen fremkommer det ikke at tildekking av sår også lindrer sårsmerte.

21.02.2025: Takk for fin artikkel om et spennende fysiologisk fenomen hos nyfødte. Et lite innspill bare. Harlekin syndrom eller Harlekin tegn, «Harlequin-sign» på engelsk, er navngitt slik fordi farveforandringen i huden minner om et klassisk Harlekin-kostyme. Tilstanden er ikke oppkalt etter en bestemt person ved navn Harlekin (1-3). Derfor heter det ikke Harlekins farveforandring slik det står i artikkelen. Litteratur: 1. Tang J, Bergman J, Lam JM. Harlequin colour change: unilateral erythema in a newborn. CMAJ 2010; Nov 23; 182(17): E801. doi: 10.1503/cmaj.092038. 2. Singh S. Harlequin Syndrome...

19.02.2025: Vi deler forfatternes bekymring for metodologiske svakheter ved pusteprøver for diagnostikk av SIBO (1) og mener det er avgjørende å unngå overdiagnostisering. Samtidig kan testen forbedres slik at den fortsatt har en plass i klinisk praksis. Diagnostikk av SIBO og IMO bør følge etablerte internasjonale kriterier (2, 3) for å sikre presise og klinisk relevante resultater. Men for å redusere risikoen for falske positive resultater foreslår vi følgende forbedringer i testprotokollen: • Hyppigere målinger, for eksempel hvert 20. minutt, for å bedre skille mellom rask transittid og reell...

19.02.2025: Many thanks for this engaging and necessary discussion. This relates closely to the debate going on about the causation of 'functional' conditions, as one's understanding of causation to a very great extent begets nomenclature. A colleague and I have attempted to lay out the challenges the 'functional neurological disorder' field currently faces regarding the understanding and nomenclature of these conditions (1). We used the term 'Pseudo-Destigmatization' to describe changes in nomenclature and understanding that are made for ideological reasons, rather than being based on a valid reflection...

19.02.2025: Jeg takker for svar på mitt debattinnlegg (1). Ideelt, forutsatt lydhøre parter, vil kritikk fra kunder kunne føre til at forhandlerne på vegne av kunden, blir bedre. Det er lærerikt for meg at det er Akademikerne, og ikke Legeforeningen, som forhandler våre vilkår. Svaret fra Akademikerne formuleres som om jeg er den eneste som uttrykker misnøye. Det er det ikke. Likeledes svarer dere ikke på om legene var informert om at barneforsikringen var dårligere enn den ordinære barneforsikring, for noen en smertelig erkjennelse; deres nå syke barn får ikke voksenforsikring. I klartekst vil jeg...

19.02.2025: I en nylig publisert studie i Tidsskrift for Den norske legeforening undersøker medisinstudentene Mork og Mjøs, sammen med sine medforfattere, hvordan kunstig intelligens (KI) svarer på helsespørsmål (1). Studien viser et flott initiativ og en god forståelse for den vitenskapelige metode, særlig ved at de bygger videre på et eksisterende datasett og gjør metodikken sin tilgjengelig via GitHub. En av de mest interessante aspektene ved studien er tilgangen de har valgt. Ved å bruke et allerede eksisterende datasett, får de mulighet til å analysere store mengder informasjon uten å måtte...

17.02.2025: Debatten om mulig regresjon av brystkreft er viktig, og det er fint å se at resultatene våre vekker interesse. Samtidig er det nødvendig å oppklare noen misforståelser i Per-Henrik Zahl sine kommenterer (1) rundt vår Breast Cancer Research artikkel (2) . Vi antar verken en gitt gjennomsnittlig fremskyndingstid for brystkreft, eller at alle svulster er progressive. Dette er nettopp en av styrkene bak vår nye studie. Hvorvidt våre funn er overraskende, kommer helt an på hva man på forhånd antar om svulstregresjon og overdiagnostikk av brystkreft. Litteraturen spriker betydelig, fra høye...

16.02.2025: KI er et verktøy, og et viktig ett. Hva heter appen det er snakk om i denne artikkelen?

16.02.2025: I 1882 beskrev Thomas W. Nunn tilbakegang av brystkreft hos en kvinne seks måneder etter at hun kom i overgangsalderen (1). «The paitent's gland was solidified, with a retracted nipple and distinct axillary glands». I juni 1877 var tumor i brystet gått tilbake og to år senere var det ingen tydelige lymfeknuter i armhulen. Dette var lenge før østrogen ble kjent som en «driver» til vekst av brystkreft. Antiøstrogenbehandling reduserer celledeling. Imidlertid så må det være noe som fjerner kreftcellene som deler seg saktere, i dette tilfelle immunsystemet. Den gamle boken til Nunn beskriver mange...

14.02.2025: For at ME-pasienter skal få riktig behandling, må forskningen handle om deres sykdom – ikke om utmattelsestilstander. Brede diagnosekriterier kombinert med ensidig pasientrepresentasjon gagner ingen. Likevel ser vi at mye forskning som omtales som ME-forskning inkluderer pasienter med langvarig utmattelse. Dette kan føre til feilaktige konklusjoner om sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter og kan bidra til feilbehandling. ME-diagnosen stilles etter ulike kriterier. Ikke alle skiller klart mellom ME og andre former for utmattelse. De strengeste kriteriene; Canadakriteriene og International...

12.02.2025: Om stemmen din… «Sørg for at den forteller deg hele historien…» Jeg likte den setningen spesielt bra. Takk.

12.02.2025: Høiseths kritikk av mitt innlegg, hvor jeg uttrykker skepsis mot koronavaksinasjon, fortjener et svar. For det første har jeg ikke uttrykt skepsis mot vaksinasjon generelt, men koronavaksinasjonen spesielt. Det burde Høiseths tittel gjenspeile. For det andre gjør Høiseth et poeng av at jeg siterer egne arbeider, til tross for at det er vanlig. Det første (1) er fagfellevurdert i et PubMed og Web of Science indeksert tidsskrift, mens det andre (2) er en «preprint», dvs. enda ikke fagfellevurdert, på linje med Folkehelseinstituttets artikkel (3) jeg også siterer. Høiseth mener videre at min...