Kommentarer
03.12.2024:
Fin artikkel som støttes. Fra 2008 har Norsk diabetesregister for voksne mottatt pasientdata fra en strukturert elektronisk diabetesjournal som kommuniserer automatisk med DIPS. Registeret har per 2023 data fra 88 % av voksne med diabetes type 1 i Norge (1). Bruk av diabetesjournalen («Noklus diabetes») er rask og tidsbesparende fordi data leggens inn bare en gang og genererer, i tillegg til data til det nasjonale kvalitetsregisteret, et ferdig notat som legges i DIPS. Litteratur: 1. Løvaas KF, Madsen TV, Cooper J, Sandberg S, Ernes T, Ueland GÅ. Norsk diabetesregister for voksne. Data fra...
29.11.2024:
Takk til Karianne Brandtzæg for en interessant og nyttig kommentar. Hun beskriver en leseropplevelse og erfaring som jeg kjenner meg igjen i, fullt og helt. Tidsskriftet har valgt å beholde en papirutgave; hva som skal prioriteres i den utgaven er derfor viktige redaksjonelle valg. At det er en ung UiO-stipendiat som «savner originalartiklene i sin helhet på papir», (1) er utvilsomt ekstra interessant og spennende. For der ryker noen aldersstereotypier ettertrykkelig! Og det bør jo være til ettertanke. Litteratur 1. Brandtzæg K. Takk. Tidsskr Nor Legeforen 27.11.2024. https://tidsskriftet.no...
28.11.2024:
Artikkelen omhandler rotasjonsordning i allmennpraksis (1), men liknende forhold kan også gjelde sykehusleger. Jeg har egne dårlige erfaringer med "nordsjøturnus" fra mitt arbeid på sykehus. Jeg opplevde at modellen ble innført ved kirurgisk avdeling der jeg arbeidet. Motvillig måtte jeg tiltre ordningen. Alternativet ville vært å selge hus, flytte med familien til et annet sted, skaffe ny jobb til meg selv og min ektefelle. Min hovedinnvending var at ingen blir en bedre kirurg av å være borte fra faget store deler av året. Jeg opplevde at legene ble perifere i sykehusmiljøet og ansvar...
27.11.2024:
Takk til May Brit Lund for et opplysende innlegg (1). I likhet med Lund er jeg en av dem som savner originalartiklene i sin helhet på papir. Tidsskriftet er et av få tidsskrifter jeg foresatt leser på papir. Det kan jeg lese uten å bli avbrutt av meldinger, eposter og notiser fra sosiale medier. Etter at Tidsskriftet endret formatet på originalartiklene i papirutgaven til kun å inkludere en helsides sammendrag med figur eller tabell, må jeg nå gå inn på en digital enhet for å lese hele artikkelen. Kanskje finner jeg frem mobilen eller Macen. Kanskje ikke. Finner jeg frem mobilen eller Macen...
27.11.2024:
Takk for at dere har satt fokus på et svært viktig tema (1). Jeg oppfordrer oss alle til å ta dette med til kolleger og avdelinger, sette det opp som tema i internundervisning, i kollegamøter og gjerne i diskusjonsfora på avdelingen – f.eks gruppeveiledning for LIS. Vi som veiledere må også spørre våre veiledningskandidater direkte om de opplever rasisme, og sammen med ledelsen ved avdelingen finne konkrete måter å jobbe med dette på. Jeg har gjennom mange år ved vår avdeling fulgt med på en utvikling hvor kollegiet i stadig større grad gjenspeiler at samfunnet vårt er mer heterogent, og jeg...
26.11.2024:
Takk til May Brit Lund for viktige kommentarer. Hun omtaler i sitt innlegg to forhold og setter disse i sammenheng. For det første at Tidsskriftet det siste året har publisert originalartikler på papir i form av et helsides sammendrag med figur eller tabell, og for det andre debatten om hvorvidt artikler i Tidsskriftet skal godkjennes som tellende til doktorgrad ved universitetene i Oslo og Bergen. Overgangen til ensides sammendrag av originalartikler var et redaksjonelt valg i forbindelse med redesign av papirutgaven. Valget var inspirert av British Medical Journal (BMJ), som i en årrekke har...
25.11.2024:
En rotasjonsordning for allmennleger bryter med de funksjoner og egenskaper som ligger i fast lege over tid, tidligere beskrevet med uttrykket KOPF (Kontinuerlig, Omfattende, Personlig, Forpliktende). Det er i realiteten en vikarstafett med kjente vikarer over litt tid. Det er lov å anta at slike rotasjonsordninger gir i motsetning til fastlegeordningen og fast lege, flere innleggelser i sykehus, flere henvisninger, høyere dødelighet, høyere sykefravær og flere uføretrygdede.
19.11.2024:
Vi er allerede i framtiden – med eldre med mer komplekse problem og større mulighet til avansert behandling og diagnostikk. Det stiller større krav til vurdering av hastegrad, informert og delaktig pasient, samt kompetanse i differensialdiagnostikk under tidspress. Akuttmottakene kommer ikke til å få færre pasienter, lettere arbeidsbelastning eller enklere prosesser, selv om AI kan bidra til utvikling også her. Som forfatteren peker på, er det kompetansen til legen i første ledd som setter tonen for det som følger etter. Blir det feil initialt er det ofte vanskelig å endre kurs og pasientens...
19.11.2024:
Takk for en tydelig og fin artikkel på et tema som er aktuelt hver dag i akutt- og mottaksmedisin, så vel som i legevakt. Skrøpelighet er, som du nevner, en god indikator for å sikre riktig vurdering av passende undersøkelser og behandling. Så vidt jeg vet er det ikke nok forskning for å peke ut en enkelt skrøpelighetsalgoritme, men hos oss bruker vi Scandinavian Neurotrauma Comittees retningslinjer (1). Vi tar også til etterretning NICE nye retningslinjer (2), som i større grad vektlegger pasientens egen vilje i algoritmen, hvilket NHS England senere år har lagt fokus på (3-6). Jeg mener at...
19.11.2024:
Takk for kommentaren. Analogiske uttrykk er mindre presise enn de medisinske. Uttrykket panserhjerte (armoured heart) er som du beskriver forkalkninger i perikard, kan gi konstriktiv hjertesykdom og kan behandles med perikardotomi (1). Porselsenhjerte brukes oftest ved kalknedslag i myokard, som kan gi hjertesvikt i form av nedsatt kontraktilitet og hvor det ikke er målrettet behandling for å få redusert forkalkningene (2). Uttrykket porselsenshjerte forekommer imidlertid også brukt om perikardforkalkninger (3). Man har ikke lyktes å finne uttrykkene panserhjerte eller armoured heart brukt om...
19.11.2024:
Takk for morsomme minner fra en forgangen allmennlegetid i hovedstaden. Noen av oss kan fortsatt huske bydelslegeordningen og helse- og sosialsentrene. Jeg var en av mange unge allmennleger som den gang mente at privat praksis verken var til legenes eller pasientenes beste. Men det hører da med å si at den såkalte Oslo-modellen var svært kostbar, og etter hvert nærmest brøt sammen, slik Per Wium beskrev i Tidsskriftet i 1988 (1). Slik sett er det riktig som Heen påpeker at det ligger mye læring i erfaringene med Oslos bydelslegeordning, som Helse- og omsorgsdepartementet bør være oppmerksomme...
16.11.2024:
Vi er veldig glade for at vi har mange engasjerte og dyktige studenter på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Forfatterne har gjort et stort og viktig arbeid med å samle informasjon om rasistiske og diskriminerende holdninger og handlinger i studiemiljøet, og i arbeidsmiljøet som møter leger etter avsluttet utdanning. Vi ønsker å gjøre dette veldig tydelig: For oss er alle våre studenter like mye verdt! Det er vondt å lese om hvordan våre studenter har blitt utsatt for rasisme og forskjellsbehandling i studiesituasjonen. Som utdanningsinstitusjon er vi glade for at vi har et mangfold av...
13.11.2024:
Et spørsmål som reiser seg er hvordan det kan kontrolleres at feil ikke følger med og blir liggende i journalen, som en «sannhet» uten at pasienten kjenner til dette. Det er ikke mulig for en pasient å gi eksempler på at slikt skjer uten å legge ut detaljer fra egen journal, men det skjer altså (1). Det burde være en formalitet for helsepersonell at det snakkes med pasienten, der journalopplysninger framstår diskutable. Litteratur: 1. Dekkerhus MV. Snakker pasientjournalen alltid sant? Sykepleien 13.02.24 https://sykepleien.no/meninger/2024/02/snakker-pasientjournalen-alltid-sant?cid...
08.11.2024:
Personer med symptomer og funn som ikke passer med andre kjente somatiske eller psykiatriske tilstander er en beskrivelse som passer med en stor og utfordrende pasientgruppe i allmennmedisin og for helsevesenet generelt, mens forfatterne begrenser seg til å omtale pasienter de møter i nevrologisk praksis. Pasientgruppen har fått flere betegnelser. Psykosomatiske lidelser brukes sjelden lenger, mens funksjonelle lidelser benyttes oftere, blant annet av Myre og Helgeland. Den mer «nøytrale» betegnelsen medisinsk uforklarte symptomer (MUS) synes å ha hatt sin glansperiode og nå er betegnelsen...
06.11.2024:
I sitt forsvar for zoonoseteorien (1) gjentar Ørjan Sagvolden Olsen en rekke av argumentene fra publikasjoner han tidligere har henvist til, uten å kommentere kritiske motargumenter som er fremkommet i en rekke andre vitenskapelige artikler som jeg tidligere har omtalt. Olsen benytter stadig begrepet evidens om de observasjonene som støtter zoonoseteorien, og hevder at lab leak-teorien mangler evidens. Til dette er å si at begrepet evidens er upresist og tvetydig (2). I Det Norske Akademis ordbok som Olsen henviser til (3), anføres at det å være evident er det å være «dokumenterbar, innlysende...
01.11.2024:
Frøland har i sitt siste svar skrevet at jeg misbruker begrepet evidens (1). Evidens betyr noe som er dokumenterbart (2). Jeg vil derfor utdype hva jeg mener er dokumenterbart i denne saken. En ukjent lungesykdom dukket opp i Wuhan i Kina i desember 2019. De første smittetilfellene var enten direkte knyttet til Huanan Seafood marked (HSM) eller at de bodde i området rundt HSM. Det finnes ikke bekreftede smittetilfeller før utbruddet på HSM. Det finnes positive virusprøver av SARS-CoV-2-viruset (SC-2) fra HSM. Det fantes dyr til salgs på HSM som kan ha vært mellomvert for viruset og disse...
29.10.2024:
Spændt på evt. tilsvarende undersøgelse af kommuneoverlægers udbrændthed i samme periode.
29.10.2024:
Siden disse stoffene ikke brytes ned, men tydeligvis bioakkumulerer, viser erfaringene her at de utgjør en eksistensiell trussel. Dette er helt som forventet om man hadde utført en risikovurdering basert på minimal informasjon, slik vi hadde før annen verdenskrig da produksjonen begynte. I dag utsettes reguleringer for å beskytte økonomiske interesser og bedrifter som er avslørt i å underslå fare- og risikoinformasjon, noe som er straffbart i USA (1, 2). Man behøver ikke all denne informasjonen for å forstå at streng regulering haster, man behøver bare ha fulgt med i kjemitimen i ungdomsskolen...
23.10.2024:
Jeg takker Preben Aavitsland for en interessant og raus omtale av min bok «Det ligger i blodet» om den norske aidshistorien (1). Jeg har med interesse fulgt debatten i etterkant og vil bidra med et par opplysninger om boka, siden det har festet seg et par feiloppfatninger. Aavitsland hevder at Kontrollprogrammet ikke omtales i boka. Det er feil. Det omtales i kapittelet om antistofftesten og refereres i kapittelet om sexarbeiderne. Det firesiderlange dokumentet, datert 2. juli 1985, var det fjerde aidsskrivet produsert av Helsedirektoratet og la fast prinsippene for aidspolitikken i de første...
22.10.2024:
Ørjan Sagvolden Olsen hevder at «zoonoseteorien har god vitenskapelig evidens» (1). Dette har han ikke dekning for. Olsen hevder at undersøkelser av genetisk materiale fra våtmarkedet i Wuhan (2) på avgjørende vis underbygger zoonoseteorien. Som jeg også tidligere har understreket, er det betydelige problemer med disse studiene. Prøvematerialet som er grunnlaget for studiene, ble innsamlet av kineserne i perioden 1. januar til 2. mars i 2020, altså en god stund etter utbruddet av epidemien som senest skjedde i slutten av november, selv om en rekke «molekylær-klokke»-studier også har konkludert...
22.10.2024:
Jeg er enig med Elise Økern i at behandling av alvorlige sykdommer må være basert på forskningsbasert kompetanse, og hun peker på viktige utfordringer ved bruk av «coacher» uten helsefaglig utdanning. Likevel ønsker jeg å nyansere noen punkter i hennes innlegg, spesielt med tanke på hvem som har riktig kompetanse. Ettersom det ikke er gitt en klar definisjon i innlegget av hva Økern legger i «coacher», har jeg her tatt utgangspunkt i at hun viser til personer som baserer sin virksomhet på egne erfaringer og/eller kortere kurs. Økern oppgir at kun «autorisert helsepersonell» kan behandle...
21.10.2024:
Norsk forekomst og dødelighet ved hjerteinfarkt falt i perioden 2013-2021 (1). Bra! Men står det da bra til med hjertehelsen spesielt og allmennhelsen generelt? Nei. I 2023 var overdødeligheten for hjerte-karsykdommer 22,4 %, alle aldersgrupper (2010-2019 referanseår) (2). Overdødeligheten var omtrent 100 % for hypertensjon og 41 % for annen iskemisk hjertesykdom (2). Dødsfall ved hjerteinfarkt var også signifikant høyere enn forventet i 2023 (2). Blant barn og unge (1-39 år) var overdødeligheten 36,4 % for hjerte-karsykdommer i 2023 (2). Riktignok ikke signifikant på grunn av få observasjoner...
21.10.2024:
Evidens för användning av handskar vid vaccination saknas. Med tanke på att en frisk person vacineras av en frisk vårdpersonal borde det icke finnas behov av handskar.
21.10.2024:
Tusen takk for flott innlegg!
18.10.2024:
Endelig en mening om røyking som ikke er preget av den stereotype forbannelse av alle røykere.
14.10.2024:
Så fint skrevet. Nyansert og ærlig, og uten de store flosklene. Verken sukkersøtt positivt eller deprimerende negativt. Teksten får meg også til å tenke på den viktige jobben som gjøres og som i fremtiden må gjøres av tillitsvalgte i hele landet. Jeg ble selv tillitsvalgt i år og har bare så vidt begynt å skjønne hva vervet dreier seg om, men har i hvert fall fått med meg at uten den innsatsen som legges ned av tillitsvalgte blir det verken kurs, parkering eller vikar ved sykdom på oss. Vi leger må stå på for å sørge for at dette yrket ikke bare er til å leve med (eller i verste fall overleve...
14.10.2024:
Dette er en veldig viktig og god artikkel, og forfatterne gratuleres! Men det er vanskelig å forstå figur 2 dersom det skal være samme skala på Y-aksen. Letaliteten for alle typer infarkt må vel ligge et sted mellom letaliteten for STEMI og NSTEMI, mens det nå synes som letaliteten for alle typer samlet er høyere enn ved STEMI? Er det korrekt benevning på de tre kurvene?
14.10.2024:
Helt enig med Lars og forfatteren. Selv om dette «møte» kun er digitalt og på avstand, kjennes det styrkende både for egen tilfredshet og samhold med mine kolleger! Tusen takk for det.
14.10.2024:
Tor Ole Klemsdal spør i en kommentar (1) om det er en feil i figur 2 i vår artikkel om insidens og letalitet av akutt hjerteinfarkt i Norge 2013-21 (2), siden letalitet for alle hjerteinfarkt er høyere enn for STEMI. Nei - figuren er korrekt. I teksten under figuren skriver vi: "Letaliteten av alle hjerteinfarkt er høyere enn STEMI- og NSTEMI-letaliteten fordi alle hjerteinfarkt inkluderer fatale hjerteinfarkt utenfor sykehus som var registrert i Dødsårsaksregisteret, men ikke i Norsk hjerteinfarktregister." Norsk hjerteinfarktregister inkluderer kun innlagte pasienter. I figur 2 inkluderer...
Hvor kommer personvernet inn?