23.09.2004: Postpoliosyndrom er karakterisert av ny muskelsvakhet, smerte, tretthet og praktisk funksjonstap som utvikler seg minimum 15 år etter akutt poliomyelitt (polio) (1). Som årsaker til denne svikten er beskrevet økt tap av motornevroner i ryggmargen og slitasje på gjenlevende motorenheter med sekundære forandringer i muskelfibrene (2). Ny forskning har vist at pasienter med postpoliosyndrom har økt produksjon av cytokiner i spinalvæsken. Dette kan være uttrykk for at autoimmune mekanismer bidrar til tap av motornevroner og reduksjon i motorenhetstørrelse (3). Intravenøst immunglobulin kan dempe...

23.09.2004: Humant parvovirus B19-infeksjon opptrer i epidemier hvert tredje til sjette år. Viruset forårsaker erythema infectiosum eller den femte barnesykdommen. Hos barn gir infeksjonen oftest bare milde symptomer og utslett (1), mens voksne oftere får allmennsymptomer. Infeksjon i svangerskapet kan gi transplacentær smitte med alvorlig fostersykdom og -død som følge (1). En opphopning av tilfeller med alvorlig parvovirus B19-infeksjon i svangerskapet ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, i løpet av en toårsperiode førte til en nærmere gjennomgang for å bedre rutinene. Vårt mål med denne...

23.09.2004: Pasienter med primært thyreoideakarsinom har ofte en solitærknute. Palpable knuter i thyreoidea er et vanlig klinisk symptom, med en prevalens på 4 – 7 % i vestlige land. I mindre enn 5 % av tilfellene skyldes dette ondartet kreft (1, 2). I Norge diagnostiseres ca. 200 nye tilfeller av kreft i thyreoideakjertelen hvert år, de fleste hos kvinner. Insidensen er omtrent to og fem per 100 000 for henholdsvis menn og kvinner (3). Lobektomi er det vanligste inngrep ved benigne lesjoner, mens total tyreoidektomi anbefales ved thyreoideakarsinom. De færreste pasienter med knutestruma trenger kirurgisk...

09.09.2004: Overdiagnostisering ved kreftscreening kan defineres som påvisning av svulster som ellers aldri ville blitt oppdaget i pasientens levetid. Da mammografiscreening ble innført i Norge og Sverige, økte brystkreftinsidensen i de inviterte aldersgruppene med rundt 50 % uten at det kom noen vesentlig reduksjon i brystkreftinsidensen når kvinnene ikke lenger inviteres til screening (1). Dette indikerer at hver tredje brystkreftdiagnose i de inviterte aldersgruppene representerer mammografiindusert overdiagnostisering (1). I denne artikkelen illustrerer vi at problemet med mammografiindusert...

09.09.2004: Barn som går i barnehage har hyppige infeksjoner, og forbruket av antibiotika er større enn ønskelig (1) –  (5). En undersøkelse gjennomført i Oslo og Akershus vinteren 2000 viste at 97 % av barna hadde hatt infeksjoner de siste 12 måneder, og av disse hadde 65 % fått antibiotika (1, 2). Artikkelen belyser foreldrenes syn på hvordan leger påvirker forbruket av antibiotika. Materiale og metode Materialet er beskrevet tidligere (1, 2). I alt 1 126 foreldre med barn i barnehager i Oslo og Akershus fikk utlevert spørreskjema og 563 (50 %) svarte. Undersøkelsen omfattet infeksjoner og bruk av...

26.08.2004: «Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater» (1). Slik lyder § 2-4 i universitetsloven, og på denne måten lovfestes universitetenes plikt til å drive forskningsformidling. Loven sier imidlertid lite om hvordan denne formidlingen skal skje og hvilket omfang den skal ha i forhold til universitetets to øvrige hovedoppgaver, forskning og utdanning. Mens forskning er den fremste forutsetning for merittering og kvalifisering for akademikere og undervisningsforpliktelser fastsettes detaljert for...

26.08.2004: Psykisk lidelse og avvik blant fengselsinnsatte har vært gjenstand for mange undersøkelser. I en systematisk analyse av 62 studier konkluderes det i 2002 med en prevalens av psykotisk lidelse på gjennomsnittlig 4 % hos begge kjønn (1). Uttalt depresjon (major depression) er beregnet til 10 % hos menn og 12 % hos kvinner, personlighetsforstyrrelse til 65 % hos menn og 42 % hos kvinner. Få studier omfatter en hel nasjons fengselspopulasjon. En undersøkelse fra 2001 for hele New Zealands fengselsvesen, hvor forholdene likner mye på Norges, gir litt lavere prevalens for psykose og alvorlig...

26.08.2004: Forekomsten av psykiske lidelser er høyere blant innsatte enn i befolkningen for øvrig. Fengselsinnsatte i USA og Storbritannia har to til fire ganger oftere psykotiske lidelser og alvorlig depresjon, og ti ganger så ofte antisosiale personlighetstrekk (1). Også i norske fengsler er det påvist høy forekomst av psykiske lidelser (2) sammenliknet med den øvrige befolkningen (3). Internasjonale og nasjonale studier påpeker at helsetjenesten i fengslene er underbemannet og lite i stand til å gi innsatte med psykiske lidelser et forsvarlig tilbud (2, 4, 5). En omfattende undersøkelse i fengslene i...

12.08.2004: Klinisk farmasi innebærer arbeid med individuell legemiddelterapi, herunder identifisering av legemiddelrelaterte problemstillinger (1). En rekke studier fra USA, Australia og England har vist god effekt av farmasøyt som deltaker i det terapeutiske teamet rundt den enkelte pasient innlagt i sykehus. Kliniske farmasøyter (dvs. cand.pharm. med spesialkunnskap om evaluering i bruk av legemidler til den enkelte pasient) i sykehusavdelinger kan bidra til å bedre kvaliteten i legemiddelbruken, både i et klinisk og i et økonomisk perspektiv (2) og dermed utgjøre et ledd i optimalisering og...

12.08.2004: Pasienter, leger, administratorer og politikere har behov for å bedømme effektstørrelsen av medisinsk behandling når de skal treffe beslutninger – hva enten det er på klinisk eller mer aggregert nivå. I 1988 foreslo Laupacis number needed to treat (NNT) som effektmål fordi det skulle være lett å forstå for klinikere (1). Begrepet NNT er i de senere år blitt fremhevet som særlig velegnet til å måle intervensjonseffekter (2)- (11). Mange synes også å mene at det er et mer korrekt effektmål enn f.eks. relativ risikoreduksjon (2, 12). En studie av sirkulasjonsstans ved ventrikkelflimmer kan vise...

12.08.2004: Smertetilstander i støtte- og bevegelsesapparatet er vanlig, og personer med slike lidelser utgjør en økende andel av gruppen langtidssykmeldte og uføre i Norge. I tillegg til redusert livskvalitet og dårligere funksjon er det kostnader knyttet til tapt produktivitet, utredning og behandling. Selv om ikke-farmakologiske tilnærminger vektlegges i terapianbefalingene (1), vil allmennlegen ofte møte forventninger om medikamentell behandling fra denne pasientgruppen. Det er begrenset kunnskap om forbruksmønsteret når det gjelder medikamenter ved muskel- og skjelettplager (2). I en norsk studie av...

01.07.2004: Hoggormen (Vipera berus) er Norges eneste giftslange. Den har et svart sikksakkmønster langs ryggen. Den blir opptil ti år gammel, med vanlig lengde 50 – 65 cm. Størst er forekomsten i Sør-Norge, men den finnes nord til polarsirkelen. Den forlater vinterhiet i mars – april, og skifter ham før paringstiden i april – mai. I august – september føder den 4 – 20 unger. Hoggormen dreper byttet sitt med gift som blir injisert i et raskt hogg. Giftmengden avhenger blant annet av ormens alder og hvor lenge det er siden siste giftavgivelse. Minst 30 % av bittene er tørre uten giftavgivelse og uten...

01.07.2004: Ungdoms seksualatferd er av helsemessig interesse verden over. Nedgangen i menarkealder og økningen i gjennomsnittlig giftealder gjør at unge mennesker nå befinner seg flere år mellom fysisk modenhet og fastere partneretablering (1). Samtidig bombarderes de unge av mediesignaler om attraktivitet og seksualitet (2). Ifølge den siste seksualvanerapporten her i landet var det flere seksuelt aktive, det var nedgang av samleiedebutalder og økende homoseksuell erfaring (3). Pedersen & Samuelsen påviste også endret seksualatferdsmønster hos norsk ungdom i tiårsperioden 1992 – 2002, med nedgang i...

01.07.2004: Det har vært kjent fra slutten av 1970-årene at narkotikakurerer har smuglet illegale stoffer i kroppens hulrom (1). Begrepet «bodypacking» (kroppspakking) finnes i litteraturen fra begynnelsen av 1980-årene (2) og beskriver det å smugle ballonger, kondomer, plastikkhylser eller pakker fylt med illegale stoffer, vanligst kokain og heroin. Individet kalles på engelsk «a mule» (muldyr) eller «body packer». Det har vært dødsfall etter at plastikkposene eller kondomene har sprukket og raskt gitt kramper eller hjertestans (2). De siste årene er smuglerne blitt flinkere til å pakke stoffet...

01.07.2004: Kawasakis sykdom er en selvbegrensende vaskulitt som i 85 % av tilfellene rammer barn under fem år (1). Den er årsak til de fleste tilfeller av ervervet hjertesykdom hos barn i industrialiserte land (2). Måten sykdommen presenterer seg på gjør at man mistenker et infeksiøst agens, men til tross for 30 års forskning er etiologien fortsatt ukjent. Mye tyder på at det foreligger genetisk predisposisjon på grunn av overhyppighet i enkelte befolkninger, særlig hos japanere (1). Kriteriene for diagnosen bygger på barnelegen Tomisaku Kawasakis deskriptive arbeid fra 1967 (3). Senere er det fremsatt...

01.07.2004: I Norge eksisterer det ingen sikre tall på forekomst av kosmetisk kirurgi. Flere aviser har anslått at 40 000 – 70 000 norske kvinner har fått gjennomført en brystforstørrelse, og at inntil 100 000 fettsugingsoperasjoner er gjort (1) –  (4). I tillegg har et norsk ukeblad med utgangspunkt i en telefonundersøkelse estimert at 4 – 6 % av alle norske kvinner i alderen 18 – 50 har gjennomgått kosmetisk kirurgi (5). Målet med vår undersøkelse var å få pålitelige data for omfanget av kosmetisk kirurgi i Norge. Siden kosmetiske inngrep blir mest utført på kvinner, var undersøkelsen begrenset til et...

17.06.2004: Genital infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis er den vanligst forekommende seksuelt overførbare sykdom i Norge, med over 15 000 positive prøver registrert i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i 2002 (1). De mikrobiologiske laboratorier har kun summarisk meldingsplikt, og MSIS inneholder ingen demografiske data. Siden de fleste chlamydiainfeksjoner forløper asymptomatisk, kan prevalens bare måles i utvalgs- eller populasjonsstudier. Studier av sammenheng mellom seksuell atferd og risiko for chlamydiainfeksjon er tidligere ikke blitt gjennomført blant norsk ungdom. Hensikten...

17.06.2004: Siden 1980-årene har genital chlamydiainfeksjon vært en hyppig seksuelt overførbar sykdom i Norge. Infeksjonen kan gi kvinner salpingitt med etterfølgende tubar skade og nedsatt fruktbarhet (1) –  (3). Prøvetakingsatferd er i liten grad kjent i Norge, Norden og internasjonalt. Norske anbefalinger har vært å ta prøve av alle seksuelt aktive jenter under 25 år som kommer til lege for gynekologisk undersøkelse (4, 5). Tendensen i allmennpraksis har vært at relativt få yngre kvinner blir chlamydiatestet (6). Formålet med denne studien var å rette søkelys mot prøvetakingsatferd blant unge jenter...

17.06.2004: Det eksisterer ikke noe nasjonalt system i Norge for overvåking av genitale infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis utover summarisk meldingsplikt fra mikrobiologiske laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Siden chlamydiainfeksjoner oftest forløper asymptomatisk, blir en andel av infeksjonene ikke diagnostisert, og prevalensen i befolkningen er ukjent. I 2002 fikk MSIS meldt over 15 000 prøver positive for C trachomatis, flere enn i noe år siden 1991 (1). Det er blitt anbefalt at abortsøkende kvinner bør undersøkes for C trachomatis (2) siden infeksjon gir økt...

03.06.2004: De fleste klinisk-kjemiske komponenter som nå måles, har vært målt i flere tiår. I denne tiden har analysemetodene endret seg meget, men tilhørende referanseintervaller er bare i beskjeden grad blitt justert. Det er en arbeidskrevende oppgave å samle et referansemateriale. Ved de fleste laboratorier har man derfor nøyd seg med å hente inn et passende referanseintervall fra litteraturen, noe som har medført at man har benyttet til dels foreldede referanseintervaller samt at det har vært en betydelig variasjon i referanseintervall selv mellom laboratorier som har benyttet samme målemetode. De...

03.06.2004: Akutt konjunktivitt defineres vanligvis som øyekatarrsymptomer som har vart i mindre enn 3 – 4 uker. Det er den vanligste øyelidelsen man møter i en allmennlegepraksis. Etiologisk dominerer infeksiøse tilstander, etterfulgt av allergiske lidelser. I industrialiserte land utgjør akutt rødt øye 1 – 4 % av alle konsultasjoner i allmennlegepraksis, og tilstanden skyldes oftest akutt bakteriell konjunktivitt (1). Her hjemme har det vært anslått at akutt infeksiøs konjunktivitt mistenkes hos ca. 30 av 1 000 pasienter i en allmennlegepraksis, og at diagnosen sannsynligvis er riktig hos ca. 2/3 av...

20.05.2004: De siste årene har det vært økt oppmerksomhet omkring mulige sammenhenger mellom luftforurensning og kardiovaskulær sykelighet og dødelighet. I enkelte epidemiologiske undersøkelser er det i perioder med økt luftforurensning funnet økt dødelighet og flere akuttinnleggelser for kardiovaskulær sykdom (1) –  (4). Det er rapportert ulike funn når det gjelder hvilke forurensningskomponenter som er ansvarlige for disse observerte effektene. Når det gjelder svevestøv, er særlig den ultrafine fraksjonen (også kalt PM 0,1) blitt viet oppmerksomhet (5, 6). Flere undersøkelser underbygger en hypotese om...

20.05.2004: Punksjonskomplikasjoner etter en karintervensjon er vanlig, og består oftest av mer eller mindre uttalt subkutan blødning. Dette kan gi smerter, tyngdefornemmelse, blålig misfarging og en palpabel kul i nærheten av punksjonsstedet. De fleste hematomer resorberes etter noen dager til uker. Dersom man rutinemessig utførte ultralydundersøkelse med doppler dagen etter punksjonen, ville man finne at en del av disse hematomene var sirkulert og stod i direkte kommunikasjon med den punkterte arterien. Dette kalles et pseudoaneurisme (fig 1). Til forskjell fra et ekte aneurisme, er dette ikke omgitt av...

20.05.2004: Ved akutt hjerteinfarkt er et av de viktigste behandlingsmålene for å bedre prognosen å begrense infarktstørrelsen. Bestemmelse av infarktstørrelse ved myokardperfusjonsscintigrafi med 99m-technetium-tetrofosmin er en valid og veldokumentert metode (1, 2). For å vurdere infarktstørrrelsen før og etter perkutan koronar intervensjon (PCI) har vi fulgt 20 pasienter med ST-elevasjonsinfarkt med myokardperfusjonsscintigrafi umiddelbart før og få timer etter revaskularisering og deretter med ytterligere to perfusjonsundersøkelser frem til seks uker etter infarktet. Materiale og metode Vi har...

06.05.2004: Målgruppen for habilitering av barn er barn med sammensatte og langvarige funksjonshemninger. Behandlingsmålet er optimal deltakelse i familien, i barnehage/skole, i fritidsaktiviteter og andre sosiale sammenhenger. Barn med cerebral parese utgjør en stor pasientgruppe (1). Cerebral parese er en funksjonsdiagnose som forutsetter en ikke-progredierende motorisk funksjonshemning sekundært til skade eller anomali oppstått på et tidlig stadium i hjernens utvikling. Den motoriske funksjonshemningen kan være fra svært lett til svært alvorlig (2) –  (5). Assosierte funksjonshemninger inkluderer...

06.05.2004: Stentgraftbehandling av aortaaneurismer ble utviklet av Parodi og Palmaz i slutten av 1980-årene, og de første behandlingsresultatene ble publisert i 1991 (1). I begynnelsen anvendte man «hjemmelagede» stentgrafter, men etter hvert overtok industrielt fremstilte proteser, og det ble utviklet flere forskjellige typer og modeller. På verdensbasis nådde behandlingen stor utbredelse på kort tid. Det er antatt at det inntil år 2001 ble behandlet ca. 20 000 pasienter (2), men rapporter fra de enkelte stentgraftprodusenter tyder på at dette antall er vesentlig større (3). Enkelte sentre har...

22.04.2004: Etter HVPU-reformen i 1991 skulle mennesker med psykisk utviklingshemning få alminnelige og spesielle tjenester via det ordinære hjelpeapparatet. Mange fagfolk var bekymret for at de ikke ville få nok spesialiserte tjenester (1). Myndighetene besluttet derfor å opprette fylkesvise habiliteringsteam som skulle gi service til mennesker med psykisk utviklingshemning (2). Upresis beskrivelse av teamenes oppgaver bidrog til store variasjoner i organisering og tjenestetilbud fra teamene. Samtidig skulle spesialisthelsetjenesten for øvrig gi tjenester til utviklingshemmede på linje med alle andre...

22.04.2004: Gitelman og medarbeidere rapporterte om en autosomalt recessiv sykdom med lave verdier av kalium og magnesium i blodet i 1966 (1). Bartter hadde fire år tidligere beskrevet en tilstand med hyperaldosteronisme og hypokalemisk alkalose (2). Diagnosene er tidligere brukt om hverandre. De har flere fellestrekk, som hypokalemi, metabolsk alkalose, sekundær hyperaldosteronisme og normalt blodtrykk. Ved Gitelmans syndrom har man i tillegg lave verdier av kalsium i urinen, i motsetning til ved Bartters syndrom, der det er normale eller høye verdier (3). Ved Gitelmans syndrom er magnesiumverdiene i...

22.04.2004: Vaskulær demens er ifølge epidemiologiske studier den hyppigste formen for demens etter demens av Alzheimers type (1) og defineres som demens forårsaket av cerebrovaskulær sykdom. Formålet med artikkelen er å diskutere ulike aspekter knyttet til diagnosen vaskulær demens. I begynnelsen av forrige århundre ble vaskulær demens oppfattet som en tilstand forårsaket av kronisk hypoperfusjon på grunn av forsnevringer av arteriene i hjernen («åreforkalkning») (2). I slutten av 1960-årene endret denne oppfatningen seg, og begrepet multiinfarktdemens ble lansert (2). Multiinfarktdemens ble definert som...

22.04.2004: Bilførere skal ha full og uavbrutt kontroll over sine kjøretøyer. Alle anfall med nedsatt bevissthet, oppmerksomhet, dømmekraft eller motorisk kontroll medfører trafikkrisiko. Når de helsemessige krav til førerkort ikke oppfylles, har legen et lovbestemt ansvar overfor både allmennhet og pasient som innebærer meldeplikt til offentlig myndighet. Å miste førerkortet kan ha dramatiske konsekvenser både av økonomisk og psykososial art. Bilkjøring er en forutsetning for mange jobber og en nødvendighet for folk som bor i områder med dårlig utbygd offentlig transport. Man har forsøkt å utforme...