22.04.2004: Bilførere skal ha full og uavbrutt kontroll over sine kjøretøyer. Alle anfall med nedsatt bevissthet, oppmerksomhet, dømmekraft eller motorisk kontroll medfører trafikkrisiko. Når de helsemessige krav til førerkort ikke oppfylles, har legen et lovbestemt ansvar overfor både allmennhet og pasient som innebærer meldeplikt til offentlig myndighet. Å miste førerkortet kan ha dramatiske konsekvenser både av økonomisk og psykososial art. Bilkjøring er en forutsetning for mange jobber og en nødvendighet for folk som bor i områder med dårlig utbygd offentlig transport. Man har forsøkt å utforme...

01.04.2004: Hvert år rammes 6 000 – 8 000 personer av plutselig, uventet hjertestans i Norge. Brorparten av disse dør, men av dem som skrives ut av sykehus i live, gjenvinner de fleste sin mentale kapasitet og funksjonsevne (1). De har også tilnærmet like god livsprognose som de som får hjerteinfarkt uten hjertestans, gjennomsnittlig gjenværende levetid var i en norsk studie 6,5 år (1). Flesteparten av dem som dør i sykehuset etter primært vellykket hjerte-lunge-redning, dør av hjerneskade (2). Mens tidligere forskning har konsentrert seg om faktorer under hjerte-lunge-redningen, tyder nye studier på at...

01.04.2004: To studier fra 2002 viste at terapeutisk hypotermi gav redusert dødelighet og bedret nevrologisk sluttresultat for pasienter med ventrikkelflimmer som ble vellykket resuscitert (1, 2). The Advanced Life Support Task Force of the International Liason Committee on Resuscitation (ILCOR) anbefaler nå terapeutisk hypotermi som standardbehandling etter primært vellykket resuscitering (3). European Resuscitation Council stiller seg bak denne anbefalingen. En av de viktigste konklusjonene etter den sjette skandinaviske konferansen om hjerte-lunge-redning i Stavanger i september 2003 var at terapeutisk...

01.04.2004: En korsbåndsskade er en alvorlig kneskade som ubehandlet ofte gjør at unge mennesker ikke kan fortsette på sitt vanlige aktivitetsnivå og heller ikke kan ha arbeid som medfører store krav til stabiliteten i kneleddet. Uavhengig av om pasienten opereres eller ikke, ser det ut til at 50 – 70 % av pasientene får røntgenologisk artrose innen ti år etter skaden (1). Det er betydelig kunnskap om kirurgisk behandling med kort oppfølgingstid. Det er godt dokumentert at om lag 15 – 20 % av opererte korsbånd må revideres i løpet av få år på grunn av komplikasjoner, enten i form av svikt i implantat...

01.04.2004: Tatovering innebærer gjennomtrengning av huden med en eller flere nåler som farger dermis permanent med pigmenter, vanligvis med et gjenkjennelig mønster eller design (1). Tatovering kan ses på som en kulturell uttrykksform (2), og antall ungdommer som tatoverer seg synes å være kraftig økende (3). Europakommisjonen, i samarbeid med Europarådet, samler nå informasjon om tatoveringsvirksomhet i medlemslandene. Ved en nylig avsluttet workshop om temaet ble det konkludert med at harmonisering og forbedring av regelverket kan bli nødvendig, og det ble påpekt klare mangler i lovgivningen (4). Blant...

01.04.2004: Den norske lægeforening opprettet Rådet for legeetikk i 1961. Noen av begrunnelsene for å lage etiske regler for leger og å opprette et selvjustisorgan var ifølge daværende generalsekretær Odd Bjercke, et raskt økende legetall og økt tilvekst av utenlandsmedisinere (1). Han fryktet at en mindre homogen legestand og økt konkurranse om pasientene ville medføre en større belastning på det kollegiale samholdet og på den enkelte leges integritet i forhold til økonomi (1). Dersom hans tenkning var gyldig den gang, er utviklingen ytterligere forsterket frem til i dag med flere leger i forhold til...

18.03.2004: Legemidlet Xigris er nylig lansert av Eli Lilly som behandling for alvorlig sepsis. Virkestoffet i legemidlet er rekombinant humant aktivert protein C. Dokumentasjonen som ligger til grunn for lanseringen, er en større dobbeltblind randomisert og placebokontrollert studie publisert i New England Journal of Medicine i 2001, PROWESS-studien (1). Studien var designet for inklusjon av 2 280 pasienter, men ble avbrutt ved andre interimsanalyse fordi forhåndsbestemte stoppkriterier da var oppfylt. Til sammen ble 1 690 pasienter inkludert i studien. I placebogruppen døde 259 av 840, i...

18.03.2004: Det er vanlig at barn henvises til spesialist for vurdering av hjertebilyd (1). Fra januar 1999 til desember 2000 ble det henvist 103 barn til Universitetssykehuset Nord-Norge for utredning av tilfeldig oppdaget hjertebilyd. Av disse hadde 99 fysiologisk bilyd. Fire barn hadde organisk hjertefeil (2). Bare et fåtall av barna trengte utredning utover klinisk undersøkelse. Det ble derfor utført en studie for å undersøke om digitaliserte opptak av hjertebilydene kunne sendes med e-post til spesialisten for en sikker og trygg vurdering og dermed erstatte den tradisjonelle konsultasjonen på...

18.03.2004: En rekke klinisk kontrollerte studier har vist at effektiv blodtrykksbehandling medfører betydelig reduksjon av risikoen for kardiovaskulære komplikasjoner (1). Det er imidlertid ingen studier som har kunnet vise at det betyr noe hvordan blodtrykket reduseres, og det synes dermed som om morbiditets- og mortalitetsfordelen er knyttet til blodtrykksreduksjonen i seg selv. LIFE-studien (Losartan Intervention For Endpoint reduction in hypertension) ble designet i begynnelsen av 1990-årene for å vurdere om behandling basert på angiotensin II-antagonisten losartan kunne forebygge kardiovaskulære...

18.03.2004: Hysterektomi er en hyppig utført operasjon i den vestlige verden, oftest utført på benign indikasjon hos pasienter uten genital descens. Lenge var operasjonsmetoder med laparotomi nærmest enerådende her i landet. I 1988 – 90 ble 74 % av disse pasientene operert med total abdominal hysterektomi og 26 % med supravaginal hysterektomi (1). Det var ulik praksis ved sykehusene, med en variasjon i andelen supravaginal hysterektomi fra 0 – 69 %. Vaginal hysterektomi hos kvinner uten descens og laparoskopiske hysterektomier ble innført i Norge i begynnelsen av 1990-årene. Det finnes ingen nasjonale...

18.03.2004: De siste 10 – 15 år har det skjedd en stor utvikling av operasjonsmetodene ved hysterektomi hos kvinner med benign sykdom uten descens. I 1988 – 90 ble det i Norge nærmest bare brukt laparotomi (1), mens i 2000 – 01 ble 22 % av disse kvinnene operert vaginalt og/eller laparoskopisk (2). Ved Sykehuset i Vestfold var denne andelen 41 % (2). Det er beskrevet raskere rekonvalesens ved hysterektomi uten laparotomi (3, 4). Denne studiens formål er å beskrive korttidsresultatene ved de ulike operasjonsmetodene for hysterektomi ved Sykehuset i Vestfold. Materiale og metode Studien omfatter alle...

18.03.2004: Alvorlig sepsis er en hyppig og underdiagnostisert tilstand med høy dødelighet, som varierer mellom forskjellige kohorter, avhengig av materialets sammensetning (1). Det foreligger ingen egne studier over forekomst og dødelighet av alvorlig sepsis i Norge. I USA er det beregnet en forekomst på 750 000 tilfeller årlig med en letalitet på 28,6 % (1). Koagulasjonssystemet påvirkes ved alvorlig sepsis. I verste fall utvikles disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) med samtidig pågående utbredt mikrovaskulær trombosering og blødningstendens. Det forbrukes koagulasjonsfaktorer, men også viktige...

04.03.2004: Intern rektal invaginasjon er et cirkumferensielt fremfall av rectumveggen som ikke overskrider analkanalen (fig 1). Tilstanden forekommer hyppigst hos kvinner. De vanligste symptomene er en følelse av ufullstendig rektal tømming, obstipasjon, smerter og fekal inkontinens (1) –  (4). Diagnosen bekreftes ved anoskopi og defekografi, og ledsagende funn er ofte rektocele og enterocele. Hovedindikasjonen for kirurgisk intervensjon har vært fekal inkontinens (1, 3, 4), som vanligvis blir redusert etter transabdominal rektopeksi. Derimot kan ufullstendig rektal tømming og obstipasjon faktisk bli...

04.03.2004: Immigrasjon anses som en risikofaktor for utvikling av psykiske lidelser (1). Den samlede forekomsten av de alvorligste psykiske lidelsene synes likevel å være lik i de fleste befolkninger. Det kan tenkes flere forklaringer på en økt forekomst ved immigrasjon: ulik demografisk sammensetning av innvandrerpopulasjonen, økt psykososialt stress, miljøfaktorer, og usikkerhet knyttet til diagnostisering med bakgrunn i kulturforskjeller (2). Dette vil gjelde både flyktninger, studenter, fjernadopterte og andre som mer eller mindre frivillig forlater sin vante kultur (3). Særlig vil personer som har...

04.03.2004: Atrieflimmer forekommer med økende hyppighet fra ca. 35 års alder, og prevalensen er mer enn 7 % hos personer over 75 år (1). Det er et klinisk problem på grunn av symptomer ved høy hjertefrekvens, bortfall av atriebidraget i hjertets pumpefunksjon samt tromboemboliske komplikasjoner. Atrieflimmer har tre kliniske former: paroksysmal, persisterende og permanent. Ved paroksysmal atrieflimmer inntreffer spontane selvbegrensende episoder, ved persisterende kan arytmien elektrokonverteres til sinusrytme, men det oppstår residiv hos ca. 50 % etter ett år, selv med medikamentell profylaktisk...

04.03.2004: Tymektomi som behandling ved myasthenia gravis ble først tatt i utstrakt bruk i 1950-årene, og det finnes kliniske studier som viser bedring etter inngrepet, særlig hos yngre pasienter (3, 4). De aller fleste med myasthenia gravis (85 %) har antistoffer mot acetylkolinreseptor (AChR). Disse antistoffene er sentrale i patogenesen. I tillegg har noen pasienter ikke-AChR-muskelantistoffer mot titin (5) og ryanodinreseptor (RyR) (6). Dette gjelder særlig personer med tymom og med sykdomsdebut ved 50 års alder eller senere. Titin- og RyR-antistoffer forekom hyppigere hos pasienter med alvorlig...

19.02.2004: Sengevæting, enuresis nocturna, er et av de mest alminnelige problemene i barnemedisinen, likevel er det blitt viet liten interesse (1). Dette kan skyldes at tilstanden kan forstås som et utviklings- og modningsproblem eller en «uvane». Hvert år blir omkring 15 % av barn med enuresis spontant tørre (2). Sengevæting kan være en praktisk, sosial eller følelsesmessig belastning for barn og foreldre (3) –  (5). I løpet av de siste ti år er det publisert flere oversiktsartikler om årsaksmekanismer, utredning og behandling (6, 7), og det er utarbeidet retningslinjer for behandling (8, 9). Selv om...

19.02.2004: Ved skjelettinfeksjoner hos barn får man i mange tilfeller ikke vekst av agens i blodkultur eller leddvæske (1, 2). I en retrospektiv undersøkelse av 86 barn i Troms fylke som i perioden 1965 – 94 fikk diagnosen osteomyelitt, ble bakterielt agens kun påvist i 55 % av tilfellene (3). I en annen norsk studie ble agens identifisert hos kun to av åtte barn med lavgradig osteomyelitt (4). Staphylococcus aureus er det vanligste agens ved skjelettinfeksjoner hos barn (tab 1) (5), særlig etter at invasive infeksjoner med Haemophilus influenzae serotype b nærmest er eliminert etter introduksjon av...

05.02.2004: Akutt smerte og hevelse i scrotum krever rask utredning og eventuell intervensjon for å identifisere og behandle truede strukturer. En rekke differensialdiagnoser må vurderes ved smerter og hevelse i pungen (ramme 1). Torsjon av testikkel er i hovedsak en klinisk diagnose og må utelukkes før andre differensialdiagnoser tas i betraktning. I utredningen av mulige årsaker til skrotalsmerte er en grundig pasientanamnese og klinisk undersøkelse viktigst. Henoch-Schönleins purpura er noen ganger forbundet med smerter i scrotum. Tilstanden presenteres ofte klinisk med utslett av purpurisk type på...

05.02.2004: I Noreg dør kvart år om lag 5 000 personar av hjartestans med primær hjarteårsak, ofte grunna ventrikkelflimmer (1). Utfordringa når det gjeld å betre overlevinga ved tilstanden, ligg i å minka tida frå personen fell om i hjartestans til defibrillering kan utførast. Me vil her beskrive ein strategi som kan vere fruktbar for å oppnå auka overleving i område der det er ein viss reiseavstand for ambulanseteneste og lege for å nå til pasientane. Prinsippet er å fokusere på pasientane med akutt hjarteinfarkt. Dei fleste pasientar som dør av akutt hjarteinfarkt, dør kort tid etter symptomstart. I...

05.02.2004: Hjertestans skyldes oftest ventrikkelflimmer som oppstår i første fase av et hjerteinfarkt. Bare 5 – 10 % overlever hjertestans utenfor sykehus (1). I Norge dør årlig minst 5 000 personer plutselig og uventet utenfor sykehus, av disse 80 % grunnet ventrikkelflimmer (2). Defibrillering til sinusrytme kan være livreddende, men etter få minutter uten behandling endres hjerterytmen slik at defibrillering er mindre effektivt (3). Defibrillering utenfor sykehus Raskest mulig defibrillering regnes som viktigste tiltak ved hjertestans. Tidlig igangsatt og godt utført hjerte-lunge-redning i påvente av...

05.02.2004: I de senere årene er den akuttmedisinske kjeden blitt mer strukturert og formalisert. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (Indeks) (1) brukes som standard hjelpemiddel for AMK-operatørene (sykepleiere og ambulansekoordinatorer) i landets 44 akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler). Indeks definerer tre hastegrader som brukes i norsk akuttmedisin: AKUTT, HASTER og VANLIG. Helsedepartementets akuttmelding (2) har skissert ulike krav til responstider for grisgrendte strøk og byer/tettsteder, og anfører at et rimelig og realistisk krav for å utgjøre by/tettsted er mellom 10 000 og...

05.02.2004: I Norge er det i perioden 1998 – 2000 blitt bygd ut et landsdekkende system for medikamentassistert rehabilitering (MAR) med bruk av metadon og buprenorfin for opiatmisbrukere. I hver av landets fem helseregioner er det utviklet modeller med noe ulik grad av desentralisering (1). Ved utgangen av august 2003 var 2 285 klienter i behandling nasjonalt og 1 245 i Helseregion Øst. Fortsatt stod 308 klienter på venteliste til metadonbehandling på landsbasis og ytterligere 259 var registrert på søkerliste (Tertialrapportering 2003, MARIO, Oslo kommune). Metadonbehandling er ved hjelp av politisk...

05.02.2004: Medikamentassistert rehabilitering er et landsdekkende behandlingstilbud til opioidavhengige (1). Ved utgangen av 2002 hadde til sammen 2 714 pasienter på et eller annet tidspunkt vært i behandling (2). Det er to forhold som gjør norsk medikamentassistert rehabilitering særlig interessant i en internasjonal sammenheng. For det første skiller den norske behandlingsmodellen seg fra det som skjer i mange andre land, det er større vekt på rehabilitering og større grad av kontroll og oppfølging. Innad i landet organiseres dessuten behandlingen på ulike måter, særlig med henblikk på...

22.01.2004: Androgene anabole steroider brukes av idrettsutøvere og kroppsbyggere for å øke muskelmasse og styrke. Spesielt innenfor den ikke-organiserte idretten har misbruket økt betydelig de siste årene. Bruk av disse stoffene kan gi bivirkninger som aggressivitet/ psykiske lidelser, væskeretensjon, leverskade, infertilitet, gynekomasti m.m. (1). Ved bruk av høye doser androgene anabole steroider er det også rapportert kardiovaskulære komplikasjoner (2, 3), men det synes å være relativt lite kjent at bruk kan være assosiert med opptreden av akutt hjerteinfarkt. Vi presenterer derfor sykehistorien til...

22.01.2004: Selv ved lett/moderat forhøyet blodtrykk og serum-kolesterolverdier hittil betraktet som normale, disponerer hypertensjon og dyslipidemi for kardiovaskulære hendelser (1) –  (3). Hos høyrisikopasienter ses effekt av statiner ved kolesterolverdier ned til 3,5 mmol/l (3). ASCOT (The Anglo-Scandinavian Cardiac Outcomes Trial) er en uavhengig multisenterstudie som pågår nå. To antihypertensive regimer sammenliknes når det gjelder forebygging av koronare hendelser hos pasienter uten kjent koronarsykdom (4). Her omtales den lipidsenkende armen i ASCOT. Hensikten var å undersøke effekten av...

22.01.2004: Store forsøk har vist at kolesterolreduserende statiner gir vesentlig reduksjon i forekomsten av hjerte- og karsykdom blant høyrisikoindivider. De fleste forsøkene har hatt få deltakere over 70 år. Det er derfor reist spørsmål om effektestimatene er gyldige blant eldre og om statiner også har effekt på hjerneslag. Det er også reist spørsmål ved sikkerheten ved langtidsbruk av statiner når det gjelder utvikling av kreft og andre bivirkninger. Faren for uønskede effekter vil kunne være større blant eldre grunnet polyfarmasi, endret medikamentmetabolisme og tilstedeværelsen av andre sykdommer. I...

22.01.2004: Perkutan transluminal angioplastikk (PTA) (1, 2) er en etablert metode til behandling av arterielle stenoser og kortere okklusjoner. I flere studier er det dokumentert gode kliniske langtidsresultater ved behandling av bekken- og lårarterier (3). PTA er også fremholdt som en kostnadseffektiv metode i forhold til åpen kirurgi (4). PTA på bekken- og lårnivå er akseptert som et godt første alternativ hos utvalgte pasienter med claudicatio intermittens og kritisk iskemi (5) –  (8). Behandling med PTA på leggarterier var tidligere lite brukt. Etter tekniske fremskritt ved bl.a. katetre og ledere...

22.01.2004: Ultralyddiagnostikk av skulderbuens bløtdelsapparat ble innført tidlig i 1980-årene som et ikke-invasivt alternativ til artrografi. Metoden fikk snart konkurranse fra magnetisk resonanstomografi (MR), men har likevel forsvart sin plass i skulderdiagnostikken. Metoden anvendes først og fremst i tyskspråklige land, hvor man i samarbeid med industrien har utviklet teknikken til dagens standard. Moderne ultralydutstyr med lineære transdusere med høy oppløselighet, kombinert med tekniske nyvinninger som økt kontrastoppløsning og støyreduksjon (tissue harmonic imaging), har ført til en bildekvalitet...

08.01.2004: Asthma bronchiale er en av de hyppigste årsakene til funksjonshemning hos barn og unge. Antall tilfeller av astma har trolig økt de senere år (1). Norske prevalensundersøkelser indikerer at 9 – 10 % av alle barn og unge har eller har hatt astma (1) –  (3). For at ungdom med astma skal mestre livet mest mulig normalt og bli selvstendig, er det nødvendig med kunnskap (4, 5). Ungdom ønsker å ta ansvar og frigjøre seg fra foreldre eller andre omsorgspersoner (4, 6). Det er viktig at de gjør selvstendige valg, selv om dette kan påvirke sykdommen. Helsepersonell kan gi dem kunnskap som grunnlag for...