Hvorfor skrive cor, pulm og abdomen i år 2025?

Takk til Klingenberg og kolleger for deres innlegg om (unødig) komplisert språk i paseientjournalen (1). Jeg er langt på vei enig i at klarspråk er å foretrekke over grammatisk ukorrekt latin (jeg er nok mer tilgivende overfor korrekt latin, men det er et sidespor), men vil kommentere referansen til pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) som argument for klarspråk i pasientjournalen.

Merinnsynet som pasienter i dag har gjennom Helsenorge er ikke, og bør ikke erstatte, god pasientkommunikasjon. Det var nok heller aldri lovgivers intensjon. Bestemmelsene det vises til, om pasientens krav på tilpasset informasjon som gjør dem i stand til å få innsikt i egen helse og helsehjelp, er nok riktigere å bruke om pasientkommunikasjonen vi gjør i brev, konsultasjoner, og andre kanaler hver dag. Jeg vil hevde at dette videre understøttes av at den samme lovens (pbrl) §5-1 andre punktum, som omhandler journalinnsyn, lyder: «Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende». Her anerkjenner en at journalen vil bruke begreper som pasienten ikke nødvendigvis har forutsetninger for å forstå uten videre.

Pasientjournalen er primært et arbeidsverktøy for helsepersonnell, noe Magne Nylenna også skriver i artikkelen forfatterne refererer til (3). Her trekker han også frem det jeg mener er et bedre argument for klarspråk, nemlig det store mangfoldet av helsepersonell som jobber i pasientjournalen. Vi bør ta sikte på at våre journalnotat er nyttige også for kolleger som ikke hadde innføringskurs i latin på første semester. Klarspråk i journalen er sånn sett lavthengende frukt og et godt steg i riktig retning en bedre pasientjournal og tryggere helsehjelp, men ikke nødvendigvis et verktøy for god pasientkommunikasjon.

Litteratur:
1. Klingenberg C, Norderval S, Størdal K. Hvorfor skrive cor, pulm og abdomen i år 2025? Tidsskr Den Nor Legeforening 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0248.
2. LOV-1999-07-02-63. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 Lest 05.08.25.
3. Nylenna M. Helsespråklig konvergens. Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144: 3437–9. doi: 10.4045/tidsskr.23.0811.

Takk til Klingenberg og kolleger for et viktig innlegg om språk i pasientjournaler. Jeg deler synet på at klarspråk bør være hovedregelen fremfor grammatisk ukorrekt «kvasilatin». Samtidig mener jeg det er uheldig å fjerne latinske betegnelser og forkortelser der de faktisk har en funksjon.

For det første er journalen først og fremst legens arbeidsdokument, ikke primært et pasientinformasjonsverktøy. Latinske termer og korte forkortelser kan være betydelig raskere å lese og skrive for helsepersonell, og bidrar til å bevare en internasjonalt kjent nomenklatur. Mitt inntrykk er at bruken av latin i norske journaler allerede er relativt beskjeden, særlig sammenlignet med Danmark, hvor latinen står sterkere både i utdanning og praksis.

For det andre finnes det latinske termer som gir en presisjon det norske språket vanskelig kan matche. Et godt eksempel er borborygmi, som med ett ord beskriver hørbare tarmslyngelyder, mens ructus (raping) ikke tilfører mer enn det norske alternativet. Å erstatte presise medisinske uttrykk med omstendelige beskrivelser kan svekke både effektivitet og faglig klarhet.

I dag er det dessuten enkelt å tilpasse pasientinformasjon. Selv bruker jeg språkmodeller som ChatGPT til å generere pasientvennlige forklaringer tilpasset mottakerens utdannelses- og forståelsesnivå. Pasientene kan også selv benytte slike verktøy til å tolke journalinnhold. Vi står dermed i en helt ny situasjon når det gjelder tilgjengelighet av forståelig helseinformasjon.

Klarspråk i journalen er et godt og lavthengende tiltak for å gjøre journalen mer tilgjengelig for andre helseprofesjoner. Men å fjerne latinen helt, der den er nødvendig og presis, vil verken gagne pasientbehandlingen eller faglig kommunikasjon.