27.01.2015: Samvalg anbefales som norsk avløserord for «shared decision making», det å involvere pasienter aktivt i avgjørelser om behandling og andre tiltak i helsetjenesten. Samvalg føyer seg inn i en lang rekke av sam-ord i helsetjenesten. Samtidig som særskriving, deling av sammensatte ord, brer om seg i norsk språk, skapes jevnlig nyord ved hjelp av sammensetninger. Ofte gjenbrukes forstavelser (prefiks) i slike sammensetninger. Forstavelsen sam-, som brukes om interaksjoner og fellesskap, inngår i en rekke ord og begreper knyttet til medisin og helsetjenester. Begrepet samsykdommer ble ifølge...

27.01.2015: Sykdom etter infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi heter på amerikansk/engelsk «Lyme disease», alternativt omtalt som det mer passende «Lyme borreliosis». På norsk kalles sykdommen ofte «Lymeborreliose». Navnet stammer fra en lokal epidemi av sykdom blant barn i byen Lyme i Connecticut på østkysten av USA i 1975 (1). I Lyme ble det rapportert om sammenheng mellom flåttbitt, et spesielt, ringformet hudutslett (erythema migrans) og et klinisk bilde med nedsatt allmenntilstand og leddlidelser hos barn. Muntlig er det vanlig å kutte ut «Lyme» og bare si «borreliose». Dette er et mer presist...

13.01.2015: Kjølevatn og kjølvatn er to heilt ulike omgrep. I artikkelen Hovedstadsprosessen er et politisk ansvar i spalten Aktuelt i foreningen i Tidsskriftet nr. 6/2014 står den klassiske samanblandinga av «kjølevannet» og «kjølvannet»: «Det er derfor avgjørende at regjering og Storting tar ansvar for de fremtidige omstillingene i kjølevannet av en ekstern granskning» (1). Det er stor skilnad på «kjølevatn» og «kjølvatn». «Kjølevatn» kjøler ned noko, «kjølvatn» er faret etter ein båtkjøl i vatnet. Det er det sistnemnde vi bruker i overført tyding, og det var det som altså skulle ha stått her.

13.01.2015: Det er ikkje slik at uttrykk er betre på engelsk berre fordi vi er vane med å høyre dei slik. I eit intervju med Sverre Lundevall i Tidsskriftet nr. 6/2014 (1) meinte han at dei to grunnprinsippa i vegleiarutdanninga gjer seg best på engelsk. Det er eg usamd i. «Learning by doing» er etter mitt omdøme ikkje betre enn «læring ved øving» – og slett ikkje i ein norsk tekst. «Don’t tell them, show them» tykkjer eg ikkje er betre enn «ikkje prat, vis» eller «ikkje snakk, demonstrer». Anglisismar brukt i utrengsmål er etter mitt omdøme språkforsøpling.

09.12.2014: Adjektivet frail og det tilhørende substantivet frailty har fått økende utbredelse i internasjonal geriatrisk litteratur, men det er uenighet om definisjonen og usikkerhet om hvordan begrepet best bør oversettes. En person som er frail, har redusert motstandskraft mot ytre påvirkninger, svekkede fysiologiske reserver, redusert evne til å opprettholde fysiologisk homeostase og økt risiko for komplikasjoner til sykdom og for bivirkninger av medisinsk behandling (1). Mange vil også si at en person som er frail, har en biologisk alder som er høyere enn den kronologiske, og en forventet gjenstående...

09.12.2014: Medisinske metaforer brukes ofte i dagligtalen og i mediebildet, men ikke alle uttrykk er like heldige. Tom Nordlie tok over som trener for nedrykkstruede Sandnes Ulf og ledet første kamp 26.7. 2014 mot Strømsgodset. Sandnes Ulf tapte 1 – 3. Etter kampen uttalte Nordlie til Nettavisen at «tre hjerneblødninger senket oss» (1). Å gjøre en hjerneblødning Nordlie utdypet videre i innlegget: «I første omgang gjør vi en hjerneblødning, og i den andre gjør vi to til. Da blir du straffet mot gode lag som Strømsgodset. Enkelt og greit så er de mer effektive og giftige enn oss når de får muligheten til...

25.11.2014: Leger jobber med både kniv og ord. Når legen fjerner en hudlesjon med skalpell, skal prosedyren beskrives i journalen på en mest mulig presis, dekkende og korrekt måte. Som lærere på medisinstudiet og veiledere av spesialistkandidater hender det at vi bruker uttrykkene båtsnitt, båteksisjon og båtformet eksisjon ved kirurgisk fjerning av hudlesjoner. Vi har også brukt disse uttrykkene i artikler i Tidsskriftet (1) –  (3) uten at redaksjonen, eksterne fagvurderere eller lesere har reagert. Et sted har vi lært dem, men vi vet ikke helt hvor. Vi har vel ment at de bidrar til at prosedyren blir...

25.11.2014: Betegnelsen glykering skal benyttes når man omtaler den ikke-enzymatiske reaksjonen, mens glykosylering skal brukes om en enzymkatalysert reaksjon. HbA 1c, langtidsblodsukkeret, er forkortelsen for glykert hemoglobin, der glukose er bundet til hemoglobinet. På engelsk benyttes «glycated hemoglobin». Men ofte leser vi også «glykosylert hemoglobin» som et uttrykk for HbA 1c, for eksempel på Diabetesforbundets hjemmeside (1), i laboratoriehåndbøkene ved Oslo universitetssykehus (2) og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (3), på Wikipedia (4) og i Tidsskriftets ordliste (5). I analyselisten til...

11.11.2014: De siste 15 – 20 årene har begrepet global helse i stor grad overtatt for internasjonal helse. Dette gjenspeiler behovet for å beskrive verdens helseutfordringer i lys av samfunnsstrukturer og overnasjonale politiske beslutninger. Internasjonal helse og global helse er to begreper som ofte brukes om hverandre (1). Internasjonal helse har tradisjonelt vært brukt for å beskrive sykdommer og helsearbeid som er av særlig stor betydning i lav- og mellominntektsland, slik som infeksjonssykdommer, tropesykdommer, underernæring og barne- og mødrehelse (2). Tropemedisin er smalere begrep som er knyttet...

11.11.2014: Som fast leser av Tidsskriftet finner jeg det bekymrings fullt når en lederskribent finner noe bekymrings verdig, til og med flere ganger. «Etter en bekymringsverdig økning sank antibiotikaforskrivningen i britisk allmennpraksis ganske betydelig i andre halvdel av 1990-årene» og «Svært mange vet ikke at det er helt vanlig – og ikke bekymringsverdig – å hoste i flere uker ved akutt bronkitt,» sto det i en lederartikkel i nr. 14/2014 (1). Jeg ble en gang oppfordret til å delta i en «språkrøktergruppe» for Tidsskriftet, noe jeg anså beundringsverdig! Språket skal riktignok være i endring, men det...

11.11.2014: Innlegget fra Rolf Kirschner viser – igjen – hvor årvåkne Tidsskriftets lesere er. Det er helt riktig at ordet «bekymringsverdig» ikke finnes på norsk. Ifølge ordbøkene. Og ordbøkene skal vi jo holde oss til. Ingen tvil om det. Men så finnes ordet likevel. Per Egil Hegge fikk for et par år siden mer enn 50 000 treff på Google (1). I tekstarkivet Retriever får vi over 11 000 treff, hvorav over 250 fra Hegges egen avis Aftenposten, senest i dagens utgave (12.8.2014). I bokhylla.no får vi ca. 700 treff i bøker, blant annet hos Jan Kjærstad og i Norges offentlige utredninger. Ordet finnes altså...

28.10.2014: Heter det rist flasken eller ryst flasken? Svar: Begge deler, men ryste brukes helst om følelser. Riste og ryste er varianter av samme ord. De hadde opprinnelig samme betydning, men i moderne norsk er det blitt en forskjell. Riste brukes oftest i konkrete sammenhenger, dvs. om noe som beveges fort frem og tilbake, slik som i: Han ristet på hodet; de ristet ned eplene av treet; rist flasken godt før bruk. Ryste kan ha samme betydning, men blir i tillegg ofte brukt for å uttrykke følelser: Vi ble rystet da vi hørte om overfallet; boken var rystende lesing (1). Et skoleeksempel på riktig bruk av...

28.10.2014: Alkoholiker, narkoman, misbruk og rusgift er stigmatiserende ord som vi bør unngå å bruke. På bakgrunn av en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (1) har Helsedirektoratet nylig forsøkt å rydde opp i bruken av noen begreper innen rus og avhengighet (2). Direktoratet gjør et fortjenestfullt arbeid ved å avklare opplagte saker som at det engelske ordet «abstinent» må oversettes med ordet «avholden», mens det norske «abstinent» heter «withdrawal» på engelsk (1). Men når de begynner med ordet «rus», får de problemer. De har rett i at «rusmisbruker» heller bør hete...

14.10.2014: Kan vi kveile eit aneurisme i staden for å coile det? Eit aneurisme kan vere skrekkelege saker, særleg når det sprekk. Det rumperte cerebrale aneurismet er hovudårsaka til spontan subaraknoidalbløding som står for 3  % av alle hjerneslaga, med ein dødelegheit på kring 50  % (1). Om ein tilfeldig oppdagar eit aneurisme, kan ein behandle det ved å coile det. Ved hjelp av eit mikrokateter går ein inn endovaskulært til aneurismet og pakkar det fullt med ein metalltråd som gjer at blodet koagulerer kring tråden, slik at aneurismet på elegant vis blir tett (1). Det engelske ordet coil stammar...

14.10.2014: Både dialog og konferanse betyr samtale, og derfor blir dialogkonferanse et selvrepeterende uttrykk. Dialogkonferansen 2014 om ledelse og sykehus er omtalt i Tidsskriftet som en viktig møteplass (1). Selv har jeg grunnet på hva neologismene «dialogkonferanse» og «dialogmøte» betyr og har derfor søkt leksikal hjelp. Ifølge Ordbok for underklassen er dialogmøter en utbredt aktivitet i forvaltning og helseinstitusjoner. Ordet dialogmøte er en manipulasjon av språket for å opphøye ledere til personer med mytiske egenskaper (2). I norsk dagligtale betyr dialog samtale mellom to eller flere personer...

30.09.2014: Det engelske uttrykket field cancerization betegner vev med genetisk avvikende celler i områder som er kronisk eksponert for et karsinogen. Det bør få en egnet norsk oversettelse. En malign tumor er ofte omgitt av vev med avvikende celler. Dette gjelder bl.a. plateepitelkarsinomer i svelg og øvre luftveier, der slike svulster ofte oppstår i slimhinneepitel med genetiske forandringer som tilsvarer kreftcellene i svulsten (1). Dette innebærer risiko for residiv og utvikling av nye sekundære primærtumorer i nærheten. Begrepet field cancerization ble introdusert i 1953 av Slaughter og medarbeidere...

16.09.2014: Begrepet «disease mongering» brukes om å utvide grensene for hva som betraktes som sykdom. Mannlig skallethet er ett eksempel. Men hva skal vi kalle det på norsk? «Disease mongering» drives oftest av profittinteresser (1). Noen tjener på at sykdomsgrensene utvides. Et legemiddelfirma kan bedrive slikt for å få flere til å mene at de trenger et bestemt medikament, eller en avis kan øke løssalget ved å spille på – enn si bidra til – sykdomsfrykt. Begrepet ble introdusert i 1992 (2) og har fått en viss utbredelse. I PubMed gir det 52 treff, det første fra 2002 (1) (17.3. 2014). Sykdomskremmer Det...

02.09.2014: Ordene affeksjon og affisere brukes hyppig i medisinsk praksis, men hvilken betydning har de? Mer presise begreper anbefales. I norsk medisinsk litteratur vil man ofte støte på «affeksjon av…», «… som er affisert» eller liknende uttrykk. I Store medisinske leksikon får man 47 artikkeltreff på affeksjon (1) og 154 treff på affisere (2). Men hvilken betydning har disse ordene? I Bokmålsordboka defineres affeksjon (3) som: i) godhet, kjærlighet, og ii) sykelig tilstand. Affisere (4) defineres som: gjøre inntrykk på, påvirke. Ordene stammer fra latin; ad (til) og facere (gjøre). De finnes ikke i...

19.08.2014: I fagspråk, som i språk ellers, kommer ord inn, blir hyppig brukt en tid og forsvinner så gradvis. Et eksempel fra pasientjournalen er «cave». Vi ønsket å finne ut mer om dette eiendommelige uttrykket. «Cave» er imperativsformen av det latinske verbet «caveō» og betyr «vokt deg for» eller «pass deg for» (1). «Cave canem», vokt deg for hunden, var en alminnelig innskrift ved inngangen til romerske hus i antikken, ofte illustrert med en mosaikk av en hund (2). Fra Pompeii er det bevart en vakker mosaikk med denne inskripsjonen (fig 1) (3). Ved Fysiologisk institutt, Universitetet i Oslo, der det...

05.08.2014: Hva bør comparative effectiveness research hete på norsk? Vi foreslår sammenliknende effektforskning. Comparative effectiveness research fikk mye oppmerksomhet i 2009, da 1,1 milliarder dollar ble delt ut til slik forskning i USA som en del av president Obamas stimuleringspakke for den amerikanske økonomien (1). Denne typen studier innebærer ingen ny tankegang i medisinsk forskning, men definerer et viktig opplegg for studier der to eller flere metoder sammenliknes direkte (2). Det finnes mange metoder for diagnostikk og behandling, men få er testet ut mot hverandre. I dag brukes ofte flere...

01.07.2014: Useriøse tidsskrifter som fremstår som vitenskapelige, men som forsøker å lure deg for penger, bør på norsk kalles røvertidsskrifter. Åpne elektroniske fagtidsskrifter gir leserne gratis tilgang til fagfellevurderte artikler. Slik åpen publisering (open access) er i de senere år blitt vanlig. Dermed får alle fri tilgang til vitenskapelige artikler. Kostnadene ved publisering dekkes gjerne av en avgift, betalt av forfatterne. Dessverre har enkelte sett på dette som en måte å skaffe seg lettjente inntekter på. Å legge ut artikler på nett uten redaksjonell eller faglig bearbeiding er en kjapp og...

17.06.2014: Optimal er blitt et moteord. Men det er fort gjort å bruke det feil. «Lege og kostholdsekspert Fedon Lindberg mener det mest optimale» er å ha et D-vitaminnivå i øvre del av dagens normalområde, sto det i avisen (1). Det burde det ikke ha gjort. Uttrykket «det mest optimale» blir smør på flesk. Ordet optimal stammer fra latin og betyr best, gunstigst. Språkviterne sier at det har superlativistisk betydning. Ordet lar seg derfor ikke gradere (2). I eksemplet blir det som om vi skulle si «det mest beste». I avisen burde det derfor stått «Lindberg mener det optimale er å ha …». Feilen er blitt...

27.05.2014: Hjertet gjorde et lite hopp, som når man uventet treffer igjen en gammel venn på gaten, da jeg leste Marit Tveitos intervju med Ivar Sønbø Kristiansen i Tidsskriftet. «Jeg (...) syntes det hørtes flott å bli lege» (1). I yngre år ble jeg innprentet at det ikke er riktig å si «det høres fint ut», men har etter hvert avfunnet meg med at slik er det blitt, ikke fordi det er grammatikalsk korrekt(?), men fordi alle sier det. Etter hvert er det blitt mer vanlig å si «det kjennes fint ut» også, mens «det føles fint ut» ennå lar vente på seg. Kunne dette være et tema for Språkspalten?

27.05.2014: I boken Hva er godt riksmål? skrev André Bjerke (1918 – 85) at høres ut er en av de mest utbredte «sprogpadder» (1). Han medga riktignok at uttrykksmåten var «hårdnakket» levedyktig, men den kvalifiserer ikke «til noen oppholdstillatelse i vårt kultursprog», mente han (1). Opprinnelig var høres ut en sammenblanding av høres og ser ut. «Dette «ut» har mening når det dreier seg om synsuttrykk: blikket oppfatter tingenes fasade, det som vender ut mot øyet», men det blir meningsløst, overført på hørselen, ifølge Bjerke (2). Alt da Bjerke skrev dette i 1960-årene, var det en tapt kamp. På...

13.05.2014: Ifølge ordbøkene er prolaps obligat hankjønn (en prolaps – prolapsen). Jeg har imidlertid alltid ansett og anvendt prolaps som et intetkjønnsord (et prolaps – prolapset) og oppfatter at de aller fleste kolleger gjør det samme. Hva er egentlig korrekt? Og hvis det skulle være slik at hankjønn er eneste tillatte form, ville det være interessant med noen refleksjoner rundt årsaken til at medisinere, som må være den gruppen som bruker ordet hyppigst og som dermed også burde sette standarden, gjennomgående gjør «feil».

13.05.2014: Ordbøkene etterlater ingen tvil: Prolaps er et hankjønnsord (1) –  (3). Det føyer seg inn i rekken av ord som mange leger bruker annerledes enn ordbøkene foreskriver. Andre eksempler er «struma» (4), «design» og «case» (5), som mange oppfatter som intetkjønnsord, mens de ifølge ordbøkene er hankjønnsord (6). Temaet grammatikalsk kjønn ble nylig drøftet i Språkteigen på NRK P2. Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, minnet om at i engelsk har alle substantiv samme kjønn, mens vi på norsk fortsatt deler inn i tre. Men før eller...

29.04.2014: Studier der man skal finne ut om et legemiddel ikke er dårligere enn et annet – det vil si ikke underlegent – kalles på engelsk non-inferiority studies. De bør på norsk kalles ikke-underlegenhetsstudier. Vi mener dette vil bidra til å lette forståelsen og få bort mystifiseringen av slike studier. Kliniske studier kan være designet for å vise at et legemiddel er bedre enn placebo eller et annet legemiddel. I mange situasjoner er det imidlertid mer aktuelt å vise at en legemiddelbehandling (eller tiltak eller prosedyre) ikke er dårligere enn en annen, ofte gjeldende standardbehandling. Studier...

08.04.2014: Ordet uhelse har fått en viss utbredelse de siste årene. Det må bety at det er behov for det. I Tidsskriftet ble det i 2003 publisert flere artikler om alkoholens betydning for helsen og folkehelsen (fig 1). Artiklene dreide seg i liten grad om sykdom og i hvert fall ikke om helse i betydningen god helse – tvert imot. Da artiklene skulle fremheves i spalten Les mer om med en kort tittel, ble det diskusjon i redaksjonen. Vi landet på tittelen Alkohol og uhelse. Like etter kom det et leserinnlegg fra John Gunnar Mæland, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Bergen. Han mente at ordet...

25.03.2014: Forkortelser basert på engelske prosedyrebetegnelser bør unngås. Engelske betegnelser bør heller få en god norsk oversettelse. Det vil bidra til at flere forstår hva det dreier seg om. Medisinsk teknologi utvikler seg i høyt tempo, og nye prosedyrer lanseres stadig. Slike prosedyrer får gjerne lange engelskspråklige betegnelser, og disse får ofte raskt innpass i de aktuelle fagmiljøene i Norge. Ofte erstattes de med forkortelser som er uforståelige for folk flest, inkludert leger. Bruken av slike uttrykk og forkortelser kan bidra til å styrke fagmiljøenes identitet, samhold og eksklusivitet –...

11.03.2014: Er det forskjell på å være ruset og beruset, nykter og edru, og skal det hete rusmisbruk eller rusmiddelmisbruk? Nylig sto det i avisen at legevakter landet rundt får en strøm av henvendelser fra folk som tror de er blitt dopet ned på byen. Men for det meste finner vi bare alkohol, uttalte leger til avisen (1). I artikkelen sto det videre at 77 % av dem som oppsøkte voldtektsmottaket i Bergen i 2012, fortalte at de hadde vært beruset eller ruset (1). Vi ser at man skiller mellom å være ruset og beruset – altså samme verbstamme, men det sistnevnte ordet er utstyrt med prefikset be-. Betydningen...