12.06.2019: Ulike uttrykk og forkortelser blir brukt om kommunenes døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Hvilket er det beste? Ved innføringen av samhandlingsreformen i 2012 ble noe av behandlingsansvaret for pasienter overført fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Fra 2016 ble døgntilbud for pasienter med behov for akutt hjelp eller observasjon obligatorisk for alle kommuner (1). Dette tilbudet ble først kalt kommunal akutt døgnenhet, forkortet KAD. Norges største kommunale akutte døgnenhet, KAD Aker i Oslo, har over 70 senger. De bruker fremdeles dette uttrykket (2) og har KAD-leger og KAD...

16.05.2019: Hvilken norsk fagterm skal vi benytte for den engelske betegnelsen faecal microbiota transplantation og annen tarmfloramodulerende behandling? Samlingen av mikroorganismene som lever i eller på et menneske kan med en samlebetegnelse kalles mikrobiota eller mikroflora (1). Det er mye som tyder på at en «ubalanse» i tarmens mikroflora og metabolske miljø – samlet kalt tarmfloraen – kan føre til sykdom (2). Dermed utgjør tarmfloraen et terapeutisk angrepspunkt som kan moduleres ved å tilføre mikroorganismer og/eller andre modifiserende substanser for eksempel prebiotika, probiotika eller avføring...

06.05.2019: Innen nesekirurgi brukes de latinske uttrykkene valvula interna og valvula externa. Vi mener at dette er misvisende termer som ikke bør brukes. Kirurger vektlegger i noen sammenhenger andre anatomiske forhold enn det som presenteres i anatomiundervisningen. Det kan være forskjell på teoretisk og klinisk anatomikunnskap, for eksempel ved klinisk nyttige forhold som plan mellom muskler, «sikre» områder å legge snitt eller områder mellom navngitte strukturer. Dette blir av enkelte omtalt som kirurgisk anatomi. Et eksempel fra nesekirurgien er uttrykkene valvula interna og valvula externa. I...

05.04.2019: Språk er dynamisk. Noen ord forsvinner helt, andre er utrydningstruede. Årsakene varierer, og mange endringer skyldes at ord og uttrykk blir etisk eller politisk belastede. Interessen for medisinske nyord er gjerne større enn interessen for ord som blir borte. Kjente ord kan få ny betydning, utenlandske ord og uttrykk importeres, og det dannes kontinuerlig helt nye ord. Nyord i norsk har sin egen spalte i Språknytt (1), publiseres i egne ordbøker (2) og analyseres som egen språklig sjanger (3). Nyord i helsetjenesten kommer i dag hovedsakelig fra engelsk, men i tillegg skapes det genuint nye...

25.03.2019: Drypp er et folkelig uttrykk for både transitorisk iskemisk attakk og lett hjerneslag. Uttrykket mangler en presis definisjon, og leger bør unngå å bruke det. Et transitorisk iskemisk attakk (TIA) er en forbigående episode med akutte nevrologiske utfall som skyldes kortvarig cerebral iskemi (1). Symptomene skal definisjonsmessig gå helt tilbake innen 24 timer, men vanligvis er varigheten mye kortere – som oftest under 60 minutter. Et gjennomgått anfall øker risikoen for et hjerneinfarkt de neste dagene og ukene, og kan være et forvarsel om et hjerneslag, men i seg selv ikke et hjerneslag (2)...

07.03.2019: En kanadisk tv-stjerne tok nylig et oppgjør med hvordan man omtaler Downs syndrom. Sakens kjerne var skillet mellom sjanse og risiko. Den kanadiske skuespilleren Caterina Scorsone, best kjent fra rollen som legen Amelia Shepherd i sykehusserien Grey’s Anatomy, er mor til to jenter på seks og to år. Den yngste jenta er født med Downs syndrom, ifølge VG (1). Nylig postet tv-stjernen en melding som avisen refererte: Én av 700 babyer blir født med Downs syndrom. Ordbruk er viktig. Foreldre har ikke én til 700 «RISIKO» for å få et barn med Downs syndrom. Foreldre har én til 700 SJANSE for å få et...

25.02.2019: Uttrykket lege i spesialisering er lett å forstå. Forkortelsen LIS stående alene er det ikke – unntatt for innvidde. Derfor bør man heller skrive og si LIS-lege. Lange ord og ordsammensetninger kan være vanskelig å lese. Forkortelser er derfor hensiktsmessig i mange sammenhenger. De kan bidra til å lette lesingen og sørge for at forfatterens budskap når frem. Men ofte kan forkortelser bidra til å hemme formidlingen. De kan virke ekskluderende når mange ikke umiddelbart forstår hva forkortelsen står for (1, 2). Lesere vil miste interessen og slutte å lese. I likhet med de fleste...

08.02.2019: I datasett vil enkelte verdier kunne mangle. Data kan mangle helt tilfeldig, betinget tilfeldig eller ikke-tilfeldig. Dette bør gjenspeiles i de norske betegnelsene oversatt fra engelsk. Som bidragsyter til Tidsskriftets spalte Medisin og tall blir man anmodet om å bruke norske fagtermer. Men i enkelte tilfeller finnes de ikke. Artikkelen om manglende data i dette nummeret av Tidsskriftet er et eksempel (1). I hvilken grad mangler data tilfeldig? Dette kalles mekanisme for manglende data. Hvilken mekanisme som antas, er avgjørende for valg av analysemetode. De etablerte engelske termene for...

28.01.2019: Bruk av narkotiske stoffer under sex innebærer enkelte helserisikoer. Som leger kan vi hjelpe folk til å beskytte seg. Hva vi kaller fenomenet – chemsex, kjemsex eller dopsex – har betydning for om vi når ut til gruppene vi ønsker å hjelpe. Bruk av rusmidler i forbindelse med sex er ikke noe nytt fenomen. I visse undergrunnsmiljøer, særlig i storbyer, har det vokst frem en praksis der bestemte rusmidler brukes under sex, gjerne gruppesex og gjerne over lengre tidsrom. Den første norske studien av denne praksisen ble nylig publisert i Tidsskriftet (1). Jeg har tidligere argumentert for at det...

11.01.2019: Ordene rotledd og grunnledd brukes til dels overlappende om ulike ledd i hender og føtter. De bør derfor unngås i medisinsk fagspråk. Rotledd og grunnledd er sammensetninger som kan forekomme i medisinsk fagspråk. Rotledd viser vanligvis til karpometakarpalledd (CMC-ledd) og tarsometatarsalledd (TMT-ledd) i henholdsvis hånd og fot. Tilsvarende benyttes grunnledd vanligvis om metakarpofalangealledd (MCP-ledd) og metatarsofalangealledd (MTP-ledd) i henholdsvis hånd og fot (figur 1). Over tid har imidlertid overlappende og inkonsekvent bruk ført til begrepsforvirring. Definisjoner Rotledd og...

10.12.2018: Før var paradigmeskifte betegnelsen på en vitenskapelig revolusjon. Nå brukes det nærmest for å vise at man har skiftet mening. Et paradigme betydde opprinnelig et mønstergyldig eksempel eller forbilde. Det stammer fra gresk paradeigma, mønster, og det levde et fredelig liv i språket i flere hundre år. «La oss betrakte vårt forhold som et paradigme på et ekteskap», kunne noen utvalgte si (1). Men i 1962 dukket det opp noe nytt. Den amerikanske vitenskapshistorikeren Thomas S. Kuhn (1922–96) brukte ordet paradigme om en fremherskende tenkemåte i vitenskapen (2). Eksempler på paradigmer er...

23.11.2018: Skjellsettende betegner et skille og har ikke noe med sjelen å gjøre. Skjellsettende betyr nesten det samme som epokegjørende (1). Det er ikke hver dag man kommer ut for slikt. Det er et ord for de store anledningene, en opplevelse som kommer til å markere et skille mellom ens liv før og etter (2). Skulle vi ha laget ordet i dag, ville det kanskje blitt skillesettende, men det klinger jo ikke like godt (1). Skjell kommer fra gammelnorsk skil, som igjen henger sammen med verbet skilja ‘skille’ (3). Skjell betyr kort og godt ‘skille’ eller ‘grenselinje’. Men slik ordbruk er sjelden i moderne...

08.11.2018: Hvilke «hekter» er det snakk om når man «kommer til hektene»? Å komme til hektene betyr å komme seg etter en påkjenning. Det kan ofte dreie seg om å gjenvinne kreftene etter sykdom. I ordbøkene står det at en hekte er en liten krok eller hake, som kan brukes for eksempel til å holde sammen klesplagg (1). Men så finnes det et spesialuttrykk, der hekter brukes som en spøkefull betegnelse for penger. «Komme til hektene» betydde altså opprinnelig å få igjen de pengene man hadde mistet (2). Så gikk betydningen etter hvert over til å føle seg frisk etter at man har vært uvel (3). Nå er det altså...

23.10.2018: Krokodilletårer finnes både i folketroen og i medisinen. Tårer renner av ulike grunner. Krokodilletårer er det samme som falske tårer. Slike utgytelser er altså ikke ektefølte. Og det er ikke et nymotens påfunn. Uttrykket skal stamme fra middelalderen, da man skal ha hørt krokodiller utstøte klynkende lyder for å få folk til å tro at det var et barn som gråt (1). Krokodillen regnet da med at noen ville komme til, og så kunne den lettvint spise dem opp (1, 2). En alternativ historie er at krokodillen gråt over sitt offer mens den spiste byttet (3, 4). Legenden ble tidlig brukt i diktning, bl.a...

10.10.2018: Lavgradig oksygenbehandling gis ofte gjennom nesen. Men dersom man tar ordinasjoner fra norske leger bokstavelig, kan det gi overraskende resultater. Mange akuttmedisinske tilstander bedres dersom pasienten behandles med oksygen. En ofte brukt anbefaling er å gi oksygen 2–4 l/min via nesen. De siste årene har jeg lagt merke til flere ulike betegnelser for utstyret som benyttes i denne typen oksygenbehandling (fig 1). Oksygen gitt via nesegrime høres ofte i akuttsettinger. Brillekateter brukes også. Eller hva med nesebrille? Dette ordet ble nylig brukt i et innsendt manus til Tidsskriftet, og...

01.10.2018: A-, B- og C-resepter er de senere år supplert av e-resepter og h-resepter. Bruken av henholdsvis store og små bokstaver avspeiler at kategoriseringen skjer etter ulike kvaliteter og dimensjoner ved reseptene. Resept er den formelle forskrivning av et legemiddel til en pasient. Etter hvert er ordet resept blitt brukt om anbefalinger og tiltak på mange av livets områder, gjerne synonymt med «oppskrift» (1). I Tidsskriftets spalter finnes titler som Ro på resept, Resept på lykke og Resept for en frisk planet. Reglene for legemiddelresepter finnes i forskrift om legemidler fra apotek (2), der...

17.09.2018: Betegnelsen evidence-based medicine ble lansert i 1991. Tidsskriftet introduserte den norske oversettelsen kunnskapsbasert medisin i 1995. Termen evidensbasert medisin (EBM) ble første gang brukt av den kanadiske legen Gordon Guyatt i 1991 (1, 2). Året etter publiserte Guyatt og medarbeidere en betydningsfull artikkel med denne termen i tittelen. De skrev at et nytt paradigme i medisinen var i ferd med å ta form (3). Siden da er evidensbasert medisin blitt viet stadig mer oppmerksomhet og har fått innpass i medisinsk og helsefaglig forskning og praksis. Det som kalles EBM-bevegelsen har vokst...

03.09.2018: Lungepasienter kan behandles med bronkodilator, mens en kirurg bruker en dilatator. Hva er språklig mest korrekt: dilator eller dilatator? Ifølge ordbøkene har dilatator tre medisinske betydninger: I anatomien betegner det en muskel som utvider en åpning, i kirurgien et instrument som brukes til å utvide kroppsåpning eller rørformet organ, og i farmakologien et legemiddel som utvider blodårer eller luftveier (1). Opphavet til de to ordene er det samme, men det finnes ulike etymologiske stier: en «substantivsti» og en «verbsti». Den latinske partisippformen dīlātāre ga opphav til det franske...

21.08.2018: Den nye spesialistutdanningen for leger vektlegger veiledning og supervisjon. Begge deler handler om hjelp til læring og refleksjon, men både organisering og formål er forskjellig. Utdanning inndeles ofte i grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning. For leger er grunnutdanningen betegnelsen på det medisinske studium. Videreutdanning gir ny formell kompetanse og omfatter utdanningsløpet fram til en medisinsk spesialitet. Etterutdanning brukes om kontinuerlig faglig oppdatering innen eksisterende utdanningsnivå, som gjerne skjer uformelt og ustrukturert. Ny spesialistutdanning En ny...

26.06.2018: Nulling vil si at man stopper en medikasjon midlertidig. Det er noe annet enn seponering. I et manus som vi nylig hadde til vurdering, brukte forfatterne ordet nulling i betydningen midlertidig stoppe en medikasjon. Ordet står ikke i ordbøkene, og i utgangspunktet er nulling et slangord som brukes i klinisk arbeid. Alternativet er å «midlertidig seponere», men det blir for langt i en travel hverdag. Uttrykket nulle er godt innarbeidet i kliniske avdelinger. En typisk situasjon er at man midlertidig stopper antikoagulasjonsbehandling i forbindelse med operative inngrep, og slik er det også...

12.06.2018: Databasert teoriutvikling er et godt norsk uttrykk for det engelske grounded theory. Grounded theory er en kvalitativ forskningsmetode som ble utviklet av de amerikanske sosiologene Barney Glaser & Anselm Strauss i 1960-årene (1). Ideen var å lage en metode for å oppdage eller generere teori på grunnlag av data. Man starter så å si med blanke ark i et forsøk på å utvikle teori ut fra et datasett (2). Det er blitt beskrevet som at «teorien blir til mens man går» (3). Hensikten er å utvikle nye teorier som i neste omgang kan testes empirisk (2). Det engelske uttrykket grounded theory stammer...

28.05.2018: Jeg blir provosert når politikere omtaler en alvorlig psykisk lidelse som en utfordring. Det er forskjell på utfordring og problem. Ordet «utfordring» beskriver noe man kan strekke seg etter, en situasjon der man får brukt sine ferdigheter og evner og kan presse grensene for hva man egentlig klarer. Det er noe det kan være mulig å oppnå. Eksempler er å klatre opp på et høyt fjell, lære seg italiensk, gå Birkebeineren på under tre timer, lage en syvretters middag til 15 personer og så videre. Det er forbundet med noe positivt. Selv om det kan være slitsomt og vanskelig, gir det en opplevelse av...

08.05.2018: Emosjonell inkontinens er et talende uttrykk som har vært i bruk i mange år. Symptomet kjennetegnes av umotivert gråt eller latter. Dette er relativt vanlig den første tiden etter hjerneslag og forekommer også ved en rekke hjernesykdommer, inkludert demens. Enkelte finner ordet inkontinens støtende brukt i denne sammenhengen. Jeg foreslår at emosjonell labilitet kan brukes i stedet. Uttrykket emosjonell inkontinens har en lang historie i engelsk. I Oxford English Dictionary er første oppslag fra The Lancet i 1875 (1). Første treff på norsk i det digitale nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) er...

17.04.2018: Symptomer og tegn er sentrale begreper i klinisk medisin. Symptom betegner vanligvis det subjektive som fremkommer i anamnesen, mens tegn er de objektive funnene fra undersøkelser. Uttrykket objektive symptomer bør unngås. Beskrivelse av den kliniske presentasjonen av en sykdomstilstand krever gode og presise ord og uttrykk, med lik forståelse av betydningen. Hvordan klassifiserer vi best og mest enhetlig henholdsvis de subjektive plagene og de objektive funnene ved en klinisk undersøkelse? Symptoma Ordet symptom kommer fra det greske symptoma, som betyr «det som skjer» (1) eller «tilfelle» (2...

19.03.2018: Sukkersyke heter diabetes og fallesyke epilepsi. Tidspunktet er kommet for å erstatte ordet føflekkreft med melanom. I alle sammenhenger. Av mange grunner. Norge har høy forekomst og dødelighet av malignt melanom (1). Insidensen har steget kraftig etter den annen verdenskrig, og i 2016 fikk 2 334 personer i Norge påvist malignt melanom i hud (2). I ledende internasjonal faglitteratur omtales malignt melanom i økende grad bare som melanoma (3–5). Årsaken er bl.a. at det ikke finnes benigne melanomer. I Norge brukes ofte betegnelsen føflekkreft, særlig i massemedier og pasientinformasjon (6)...

05.03.2018: I beskrivelsen av symptomene ved delirium brukes flere engelske ord som ikke er lette å oversette til norsk. Hva skal vi kalle awareness, arousal, alertness, attention og consciousness? De fleste deliriumforskere benytter kriteriene i diagnosesystemet Diagnostic and Statistic Manual (DSM-5) (1). Det er særlig ett av punktene som er vanskelig å oversette. Originalversjonen er slik: «A disturbance in attention (i.e., reduced ability to direct, focus, sustain, and shift attention) and awareness (reduced orientation to the environment)». Forstyrrelse av attention og awareness er tillagt økende...

19.02.2018: Mange pasienter bruker legemidler som er skadelige eller uhensiktsmessige. Å avslutte slik medikamentbruk kalles på engelsk deprescribing. Vi foreslår at det kalles avmedisinering på norsk. Uttrykkene deprescribing og deprescription har vært omtalt siden 2003 (1), men ble lagt til som søkeord i PubMed (Medical Subject Heading) først i 2017. Polyfarmasi hos eldre pasienter gir økt risiko for uhensiktsmessig legemiddelbruk, bivirkninger, interaksjoner, sykehusinnleggelser, økte kostnader, fall og død (2). Deprescribing er spesielt aktuelt for eldre med polyfarmasi eller der risikoen ved å ta...

05.02.2018: Det finnes flere uttrykk som brukes om hjerneslag, men det trengs egentlig ikke. Hjerneslag er godt nok. Hjerneslag er et paraplybegrep som brukes om kliniske tilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i en del av hjernen og omfatter hjerneinfarkt og hjerneblødning (intracerebral blødning). Hjerneinfarkt skyldes redusert blodtilførsel på grunn av en blodpropp (trombe eller embolus) i en arterie eller en arteriole eller en sjelden gang spasme i et kar eller en okkluderende fortykket karvegg. Hjerneblødning skyldes ruptur av en arterie eller en arteriole. Definisjonen...

22.01.2018: Faglige anbefalinger i helsetjenesten har som formål å kvalitetssikre og standardisere virksomheten. Også betegnelsene på slike anbefalinger bør kvalitetssikres og standardiseres bedre. Helsetjenesten styres hovedsakelig gjennom rettslige virkemidler (lover, forskrifter, avtaler etc.), økonomiske virkemidler (bevilgninger, budsjetter, finansieringsordninger etc.) og organisatoriske virkemidler. I økende grad brukes også faglige styringsmidler i form av normerende anbefalinger som kan utarbeides av nasjonale helsemyndigheter, institusjoner, fagmiljøer, profesjonsgrupper eller andre. Målet er å...

08.01.2018: Alderisme kan defineres som fordommer fra en aldersgruppe mot en annen. Det er et videre begrep enn aldersdiskriminering. I 1969 fant den amerikanske legen Ronald Neil Butler (1927–10) opp et nyord på engelsk. Han kalte det «age-ism» og beskrev det som en form for intoleranse overfor eldre mennesker (1, 2). Ordet ble raskt tatt opp i norsk med den direkte oversettelsen «alderisme». Allerede i 1972 er det registrert digitalt i Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) (3). Noe vanlig ord i norsk er det imidlertid ikke blitt. Det finnes ennå ikke i allmennordbøkene, men jeg har likevel inntrykk av at...